– Det er kaotisk. Millioner prøver å forlate Teheran. Det er lange køer overalt.
Aliasghar Ramezanpoor er nyhetsredaktør TV-stasjonen Iran International, som har hovedkontor i London og drives av eksiliranere.
Herfra overvåker og verifiserer han de hundrevis av videoene og bildene som kommer inn til redaksjonen fra folk i hjemlandet.
Han viser NRK noe av det han har fått inn i løpet av de fem dagene krigen mellom Israel og Iran har vart.
Det er hektiske dager i Iran Internationals redaksjonslokaler i London. Nyhetsredaktør Aliasghar Ramezanpoor diskuterer krigsdekningen med kolleger.
Foto: Håvard Blekastad Almås / NRKEtt bilde viser lange matkøer ved et bakeri. En video viser en bil som kjører forbi en tilsynelatende evig bensinkø.
– Alt har kollapset i Teheran. Det er store problemer med elektrisiteten, det er mangel på vann og mat flere steder i byen, sier Ramezanpoor.
– Alt som har med privatøkonomien til folk har stengt ned. Ingen går på skolen. Samfunnet er nedstengt.
Lange køer ut av Teheran mandag morgen. Videoene er sendt inn av privatpersoner i den iranske hovedstaden, og verifisert av Iran International.
Tror krigen er slutten på det iranske regimet
Flere av journalistene her lever med drapstrusler hengende over seg. Britisk politi har advart mot Irans økende angrep i utlandet, noe Iran har avvist.
TV-stasjonen måtte flytte fra sine tidligere lokaler i London fordi store sikkerhetstiltak forstyrret andre selskaper i næringsparken der de holdt til.
Dette må du vite
Når startet krigen mellom Israel og Iran? Israel gjennomførte et omfattende angrep mot Iran natt til fredag 13. juni. Ifølge Israel var målene militære anlegg og atomprogram i Iran.
Ifølge Israel var angrepet planlagt i lang tid.
Siden har Israel og Iran kontinuerlig angrepet hverandre med missiler og droner.
Hvorfor gikk Israel til angrep på Iran? Israel hevder at Iran var svært nære å utvikle atomvåpen.
Amerikanske etteretningskilder sier imidlertid til CNN at Iran var opptil tre år unna å kunne lage et atomvåpen.
Israels angrep skjer etter at flere av Irans allierte i regionen er sterkt svekket av tidligere israelske angrep.
USA og Iran var samtidig involvert i atomforhandlinger. USA, Israel og flere andre vestlige land har lenge fryktet at Iran skal utvikle atomvåpen.
Håpet med en slik atomavtale var å begrense Irans mulighet til å bygge et atomvåpen.
Hvilken rolle spiller USA? USA utførte tre angrep mot Irans tre atomlegg i Fordow, Natanz og Isfahan natt til søndag - litt over en uke etter at krigen startet.
President Donald Trump hevder at de viktigste atomanleggene er fullstendig utslettet. Iranske myndigheter bekrefter angrepene, men har ikke uttalt hvor store skadene er.
Samtidig truer Trump med flere angrep om Iran ikke slutter fred.
Det var ventet at Trump skulle ta en beslutning om direkte involvering i Iran innen kort tid.
Iran var tidlig ute med å anklage USA for å ha vært med på angrepet etter at krigen startet.
Det avviste den amerikanske utenriksministeren Marco Rubio. USA var imidlertid orientert om at angrepet ville komme.
Hvordan har Iran reagert? Irans øverste leder Ali Khamenei var raskt ute med å true Israel med et kraftig motangrep.
Iran sendte først droner mot Israel. Senere har de sendt ballistiske missiler, og det er hørt eksplosjoner i Jerusalem og Tel Aviv.
Siden har partene angrepet hverandre med missiler og droner. Og det er meldt om store skader i både israelske og iranske byer.
Det israelske flyvåpenet har i stor grad kontroll over deler av iransk luftrom.
Hva kan bli konsekvensene? Dette kan være et vendepunkt i Midtøstens historie. Men hva som blir konsekvensene, er fortsatt usikkert.
Krigen eskalerte kraftig da USA gikk til angrep på tre atomanlegg i Iran natt til søndag. Tidligere diplomat Kåre Aas mener frykten for regional storkrig etter angrepene ikke kan utelukkes.
Begge landene har stor militær kapasitet. Men ifølge utenriksminister Espen Barth Eide er det lite som tyder på at Israel kan klare å ødelegge selve atomanleggene i Iran.
Mange har pekt på at USA og andre land som Gulfstatene kan, og kunne bli, trukket inn i konflikten hvis angrepene trappes opp.
Det kan også skje hvis Iran angriper amerikanske baser i regionen, eller hvis de blokkerer internasjonal skipsfart.
Det kan også være at USA velger å gå inn for å støtte Israel militært, dersom Irans motangrep blir kraftig.
Er dette angrepet mer alvorlig enn tidligere angrep? Israel og Iran har gjennomført flere angrep mot hverandre de siste årene, blant annet høsten 2024.
Den gangen ble blant annet to iranske soldater drept i et israelsk angrep som i all hovedsak skal ha vært rettet mot militære mål. Men tidligere angrep har ikke vært så store at de har «krevd» store motangrep.
– Det nivået er nå åpenbart passert, sier Ine Eriksen Søreide (H).
For denne gangen er altså høytstående militære ledere drept. I tillegg er atomanlegg angrepet.
Har Israel atomvåpen? Stockholm International Peace Research Institute anslår at Israel har omkring 90 atomvåpen. Det gjør dem til verdens åttende største atommakt.
Israel har ikke bekreftet eller benektet at landet har atomvåpen.
En av reporterne ble i fjor knivstukket, en hendelse to rumenske borgere står tiltalt for.
Angrepet ble etterforsket av antiterrorpoliti, som mistenkte at reporteren ble angrepet på grunn av jobben i Iran International.
Redaksjonen er blant annet kritisk til Irans prestestyre.
Tror regimet er i ferd med å falle
– Det iranske regimet vil falle innen noen uker, sier nyhetsredaktør Aliasghar Ramezanpoor.
Han sammenfatter konklusjonen til flere analytikere den eksiliranske TV-stasjonen har intervjuet de siste dagene.
– Er iranere flest glade for Israels angrep?
– Nei, men folk er sinte på den iranske regjeringen. De mener den er ansvarlig for krigen på grunn av sin holdning til Israel, fortsetter han.
Aliasghar Ramezanpoor er nyhetsredaktør i Iran International i London.
Foto: Gry Blekastad Almås/NRK– Men håper folk at det kan komme en politisk endring som følge av krigen?
– Jeg vil ikke si det. Det er blandede følelser. Folk er glade for at regimet angripes.
– Enkeltpersoner de hatet, er drept. Men de er i en veldig vanskelig situasjon nå, og er ikke glade. Det store spørsmålet nå er hva som skjer videre.
Ramezanpoor legger til at det ikke fins noen organisert opposisjon som står klar til å ta over.
Alle bør evakuere Teheran umiddelbart! Budskapet fra den amerikanske presidenten kom i en post på Truth Social natt til tirsdag 17. juni norsk tid.
Foto: Skjermdump/Truth SocialEkspert: – Umulig å si
Rapportene Iran International har vist NRK om forholdene på innsiden av Iran, samsvarer med opplysningene som har kommet inn fra andre kilder.
Menistoriker og Midtøsten-ekspert Marte Heian-Engdal, mener det «umulig å si» om et regimefall er nært forestående.
Marte Heian-Engdal mener det er for tidlig å trekke noen konklusjon om følgene krigen vil ha for regimets fremtid i Iran.
Foto: PrivatHun legger likevel til at hun ikke kjenner faktorene i vurderingen til ekspertene Iran International har snakket med, og tar det som forbehold.
– Et regimefall kan selvsagt skje. De er under høyt press nå, men det kan ikke regnes som sikkert, sier hun til NRK.
– Det som imidlertid er sikkert, er mange iranere, både innad i landet og særlig i eksil, har et inderlig og intenst håp om at dette skal bli skjebnen til regimet.
