Urix forklarer

Hvem kan vinne i et pandemiår?

Er tiden inne for en historisk pris til internasjonale medier, i takt med at falske nyheter og desinformasjon florerer? Eller vil Nobelkomiteen rette oppmerksomheten mot konsekvensene av koronapandemien?

Montasje Nobels fredspris 2020

En historisk nobelpris til media? Til bekjempelse av sult i en krisetid? Til demokratiforkjemperne i Hongkong eller til en modig afghansk politiker. Svaret kommer fredag kl. 11.

Foto: NTB/NRK

Da Nobelkomiteen startet arbeidet i år lå det 318 kandidater på bordet. 107 av dem er organisasjoner, 211 personer.

Etter det deres første møte i slutten av februar, har verden vært preget av koronapandemien, en krise vi fremdeles står midt i.

Spørsmålet er i hvilken grad dette preger Nobelkomiteens valg av årets vinner.

I gjennomgangen under tar vi for oss saksområder hvor komiteen kan tenkes å ha lett etter årets prisvinner, med argumenter for og imot.

Demonstranter protesterer med en utgave en den tyrkiske avisen

Demonstranter protesterer med en utgave en den tyrkiske avisen "Cumhuriyet". Flere av avisens ansatte ble arrestert av politiet.

Demonstranter holder opp en kopi av avisen Apple Daily etter at politiet i Hongkong hadde ransaket avisens kontorer.

Demonstranter holder opp en kopi av avisen Apple Daily etter at politiet i Hongkong hadde ransaket avisens kontorer.

Journalist Jamal Khashoggi ble drept på konsulatet til Saudi Arabia i Istanbul i 2018.

Den saudiarabiske journalisten og regimekritikeren Jamal Khashoggi ble drept på konsulatet til Saudi Arabia i Istanbul i 2018.

Russia Treason

Journalist Maria Sherstjukova, ansatt i det statseide mediehuset RT, ble pågrepet av russisk politi da hun protesterte mot arrestasjonen av en annen journalist. På plakaten hun holder, er det skrevet: "Journalister er ikke kriminelle".

Demonstranter holder bilder av journalister som er blitt drept på jobb. Markeringen i Paris ble arrangert av Reportere uten grenser.

Demonstranter holder bilder av journalister som er blitt drept på jobb. Ifølge Den internasjonale journalistføderasjonen (IFJ) ble 49 journalister drept i fjor. Markeringen i Paris ble arrangert av Reportere uten grenser.

Journalist Daphne Caruana Galizia på Malta ble drept av en bilbombe. Hun hadde skrevet mye om korrupsjonen i landet.

Journalist Daphne Caruana Galizia på Malta ble drept av en bilbombe. Hun hadde skrevet mye om korrupsjonen i landet.

En demonstrant for pressefrihet. På munnbindet står det:

En demonstrant for pressefrihet. På munnbindet står det: "Ingen frihet uten pressefrihet".

Kampen om sannheten

Medienes rapportering står sentralt i krig- og konfliktspørsmål. Dette for å gi omverdenen sannferdig informasjon og dokumentasjon om hva som skjer, og en mulighet til å reagere.

I tillegg har medienes rolle blitt stadig viktigere i kampen mot desinformasjon, «fake news» og trollfabrikker.

Nobelkomiteen har lenge lett etter en verdig fredspriskandidat innenfor feltet media og pressefrihet.

Blant mulige kandidater er organisasjoner som Reportere uten grenser, International Crisis Group og Committee to Protect Journalists. Den tyrkiske avisen Cumhuriyet har også vært nominert. Blant årets kandidater nevnes også den russiske journalisten Olga Romanova.

FN har vedtatt både resolusjoner og handlingsplaner mot angrep på journalister og den frie presse. Spesielt Resolusjon 2222 fra 2015 kan gi Nobelkomiteen ryggdekning, med sitt fokus på krig- og konflikt.

Dette kan tale for:

  • Destabilisering: Propaganda og bevisst feilinformasjon brukes i økende grad for å destabilisere land og demokratier. Derfor blir medienes rolle nå ansett som enda viktigere.
  • Forutsetning for demokrati: Ytringsfrihet gjør at man kan stille de som sitter med makten i samfunnet til ansvar og informere hvis de misbruker den.
  • Konfliktløsende: Å hindre medier fra å dokumentere det som skjer i et krig- og konfliktområde, hindrer muligheten for konfliktløsning. Det samme gjelder avdekkingen av overgrep.
  • Negativ utvikling: I flere land har det vært en negativ utvikling når det gjelder pressefrihet og fengsling av journalister, som for eksempel i Egypt og Tyrkia.

Dette kan tale mot:

  • Testamentet: Vil komiteen enkelt kunne forankre en fredspris til en redaksjon eller presseorganisasjon i Nobels testamente?
  • Vanskelig å finne kandidaten: Nobelkomiteen har lenge lett etter en passende fredspriskandidat innenfor media-feltet, men har slitt med å finne den egnede kandidaten.
  • Finansiering: Når kandidater vurderes, ser Nobelkomiteen også på eierforhold, og hvordan virksomheten finansieres, og om det kan hefte negative bindinger til kandidaten.
Utdeling av matvarer gjennom Verdens matvareprogram for internt fordrevne i Cabo Delgado-provinsen i Pemba, Mosambik

Under den pågående koronapandemien har Verdens matvareprogram forsøkt å dele ut mat på nye måter, for å unngå spredning av smitte. Her fra Cabo Delgado-provinsen i Mosambik

Et russisk fly slipper ned matpakker fra Verdens matvareprogram over Sør-Sudan i februar i år.

Et russisk fly slipper ned mat over Sør-Sudan.

Kontroll av matvarer som skal flys ut fra Addis Abeba.

Kontroll av matvarer som skal flys ut fra Addis Abeba.

Matutdeling i  Aslam i Jemen.

Matutdeling i Aslam i Jemen.

En houtiopprører i Jemen.

Matforsyninger til krigsområder innebærer også samarbeid med opprørsgrupper og lokale myndigheter, som ikke alltid følger demokratiske spilleregler. I Jemen havnet Verdens matvareprogram i strid med houthi-militsen, som de beskyldte for å stjele mat.

Ansatte i matvareprogrammet tester bruken av droner for å få levert mat.

Ansatte i matvareprogrammet tester bruken av droner for å få levert mat.

David Beasley, leder for Verdens matvareprogram.

Den amerikanske politikeren David Beasley har vært sjef for Verdens matvareprogram siden april 2017.

Pandemiens konsekvenser

I et år hvor FN fyller 75 år, kan Nobelkomiteen velge å sette søkelys på arbeidet til en av deres organisasjoner.

En av FN-organisasjonene som aldri har fått fredsprisen, er Verdens matvareprogram, verdens største humanitære organisasjon, som i flere år har vært nominert til Nobels fredspris.

FN har pekt på at ikke siden andre verdenskrig har så mange mennesker vært på flukt i verden som ved inngangen til 2020. Mange av dem som flykter, flykter fra sult. Med koronapandemien har situasjonen blitt ytterligere forverret.

Matpriser har skutt i været. Stengte landegrenser, fly som har stått på bakken, og containerskip som har ligget til kai – alt har gjort det mye vanskeligere og dyrere å frakte mat på tvers av landegrenser. Land som ikke har egen matvareproduksjon og dermed er avhengig av å få importert varer, er på vei mot en sultkatastrofe.

– Vi kan få flere hungersnøder av bibelske proporsjoner i løpet av få måneder, sa David Beasley, lederen for Matvareprogrammet, da han talte til FNs sikkerhetsråd i april.

Siden har pandemien spredt seg, og oppgavene til Matvareprogrammet har blitt flere.

Organisasjonen leverer store mengder smittevernutstyr og testutstyr til land som er særlig sårbare. De har utviklet nye, teknologiske løsninger som gjør at folk kan unngå smitte samtidig som de får mat.

Siden mange flyselskaper har innstilt flyvningene sine, har organisasjonen – som driver en lufttransporttjeneste – også fraktet helsepersonell og humanitært mannskap til land i nød.

Dette kan tale for:

  • Støtte til internasjonalt samarbeid: I en tid hvor internasjonalt samarbeid er under press, vil en fredspris til WFP kunne være en markering av viktigheten av slike.
  • Koronapandemien: Pandemien har preget hele verden i år, og ved en fredspris til Matvareprogrammet kan Nobelkomiteen trekke koronakrisen inn i begrunnelsen. Pandemien har gjort WFPs arbeid enda viktigere.
  • Endret strategi: WFP har gått fra å drive med ren matvare- og medisinhjelp til mer matvareassistanse. Kriseberedskap kombineres med å utvikle lokalsamfunn, for å gjøre dem bedre rustet til å produsere sin egen mat. WFP deler ut bankkort til flyktninger og kriserammede innbyggere, slik at de kan kjøpe mat fra lokalt landbruk.
  • Innovative: WFP har både tidligere år og nå tatt i bruk nye metoder. De har blant annet utviklet apper som man kan handle mat gjennom, og mat-minibanker, slik at folk ikke skal måtte samles der det deles ut mat.

Dette kan tale mot:

  • Kritikkverdige forhold: WFP er blitt kritisert for blant annet at mat har kommet på avveie. I fjor håndterte WFP det ved å delvis stanse matleveransene til opprørskontrollerte områder i Jemen etter anklager om at houthi-opprørere selv beholdt nødhjelpen. Korrupsjon er et annet minefelt i enkelte land.
  • Lokale produsenter: Det har vært innvendinger knyttet til om WFPs mathjelp har negative bivirkninger for lokale produsenter.
  • Fredsarbeid? Kritikerne kan hevde at det ikke er en umiddelbar sammenheng mellom krig, fred og mat. Tilhengerne derimot, mener dette henger sammen.
  • Gjør jobben sin? Flere FN-organisasjoner har fått Nobels fredspris opp gjennom historien. Noen kan innvende at de får prisen for å utrette det de er satt til.
Thorbjørn Jagland ved siden av den tomme stolen da Liu Xiaobo fikk fredsprisen i 2010

Bildet av den daværende lederen i Nobelkomiteen Thorbjørn Jagland og den tomme nabostolen ble et ikonisk bilde fra seremonien i 2009.

Foto: Heiko Junge / Ap

Inn i fryseboksen igjen?

Da Nobelkomiteen i 2010 gav fredsprisen til den kinesiske dissidenten og menneskerettighetsforkjemperen Liu Xiaobo, fikk det store konsekvenser. Kina sendte Norge rett inn i den diplomatiske fryseboksen. Der ble vi værende til 2016, da en såkalt normaliseringsavtale ble inngått.

Nå har Nobelkomiteen igjen måttet vurdere mulig kinesisk raseri over en pris de ikke liker.

Venstre-leder Guri Melby har nominert folket i Hongkong, amerikanske politikere har pekt på den lederløse pro-demokrati-bevegelsen. Også enkeltpersoner er å finne på årets liste.

Tidligere har trekløveret Joshua Wong, Nathan Law and Alex Chow blitt nominert. De kan fremdeles ligge på komiteens bord.

Da komitemedlemmene hadde årets første møte i slutten av februar, var det med et år bak seg hvor verdens fokus hadde vært rettet mot Hongkong og de store demonstrasjonene der.

Siden nominasjonsfristen gikk ut, har Kina tvangsinnført en sikkerhetslov for byen som har sjokkert verden.

Dette kan tale for:

  • Ikke-vold: Selv om flere av demonstrasjonene i Hongkong etterhvert endte med voldsbruk og vandalisme, har budskapet til den organiserte delen av demokratibevegelsen vært ikkevold.
  • Fredelige valg: Etter at byen hadde stått i brann, klarte demokratiforkjemperne å samle folket til rekorddeltakelse i lokalvalget i fjor høst. Valget endte med at de nærmest gjorde rent bord. Valget til den lovgivende forsamlingen, som var neste store mål i september i år, har blitt utsatt ett år av den Beijing-vennlige regjeringssjefen Carrie Lam.
  • Et spark til en autoritær verdensmakt: Ettersom Kina har blitt mektigere, politisk og økonomisk, har også deres oppførsel overfor andre land endret seg. En pris til Hongkong og de som kjemper for ytringsfrihet og demokrati der, kan fungere som et signal om hva omverdenen mener er akseptabelt.

Dette kan tale mot:

  • Fryseboks: Komiteen vet hva som venter hvis den velger en prisvinner fra Hongkong. De var forberedt på sterke kinesiske reaksjoner for 10 år siden, men valgte da å se bort fra advarsler og press. Spørsmålet er om erfaringen er for dyrekjøpt til at de vil påføre Norge det samme igjen.
  • Ødelagt: I hvilken grad har de voldelige demonstrasjonene, som har vært utført av frustrerte unge Hongkong-ere ødelagt for budskapet?
  • Koste mer enn det smaker: Vil en fredspristildeling nå, gitt Kinas forventede reaksjon, ødelegge mer enn det gagner for aktivistene og sette dem og kampen for demokrati enda mer i fare?
Demonstrasjon i Hongkong 16. juni 2019

Demonstrasjonene i Hongkong samlet svært mange av byens innbyggere. Først demonstrerte de mot en utleveringslov til Kina, deretter for større demokratiske rettigheter.

Foto: Hector Retamal / AFP

Afghansk terrier

– Jeg ble skutt på grunn av min stemme. Min makt. Mine ideer. Mine forsøk på å bruke ikkevold til å uttrykke mine synspunkter. Våre motstandere vil mislykkes med å tvinge oss til taushet, fordi vi aldri vil gi opp.

Uttalelsen tilhører den afghanske kvinnelige politikeren, Fawzia Koofi, som denne uken deltok på fredsseminaret Oslo Pax i regi av Nobels Fredssenter.

Den afghanske politikeren Fawzia Koofi

Den afghanske politikeren Fawzia Koofi beskrives som en terrier som aldri gir seg.

Foto: Pavel Golovkin / AP

Koofi er visepresident i den afghanske nasjonalforsamlingen. Og en av fire kvinner i regjeringsdelegasjonen som forhandler med Taliban om en fredelige løsning på den lange konflikten i landet.

Selv om hun har mistet både ektemannen, faren og brødrene, og er angrepet flere ganger, ser hun ingen annen vei fremover for Afghanistan enn en avtale mellom regjeringen og Taliban.

Mange frykter at kvinners og jenters rettigheter blir en salderingspost hvis partene skal makte å komme til enighet. Mange ser Fawzia Koofi som en av de beste forkjemperne mot dette.

Dette kan tale for:

  • Jubileum: FNs resolusjon om kvinner, fred og sikkerhet, nr. 1325, er 20 år i år. Det er også 25 år siden den historiske enigheten på kvinnekonferansen i Beijing, hvor full likestilling ble et mål for verden. Komiteen har flere ganger vist at den bygger sin argumentasjon i valg av prisvinner på internasjonale avtaler og resolusjoner.
  • Sikre kvinnene: En fredspris til en afghansk kvinnelig politiker vil innebære en forpliktelse til å kjempe for kvinners rettigheter i et land hvor dette ikke selvsagt. Og få disse rettighetene sikret i en fredsavtale og landets lover. Spesielt hvis Taliban – som har et strengt ideologisk syn på kvinners rolle – igjen skulle få makt.

Dette kan tale mot:

  • For tidlig i prosessen: Selv om partene sitter ved forhandlingsbordet, vet man ikke hvordan dette vil ende. Komiteen har tidligere gitt prisen for å oppmuntre og forplikte, men det innebærer også en større fallhøyde så lenge utfallet er uklart.
  • Amerikansk uttrekning: USAs nåværende president Donald Trump har varslet at USA skal trekke seg ut av Afghanistan i nær fremtid. I så fall blir situasjonen i landet enda mer ustabil, noe som kan gjøre at komiteen vil vegre seg for å gi en fredspris til en afghansk kandidat i år.
Egypts president Fattah al-Sisi og Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman.

Egypts president Fattah al-Sisi og Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman leder to av Midtøstens mektigste land, og to av de mest undertrykkende, ifølge menneskerettighetsorganisasjoner.

Foto: - / AFP

Internasjonale «problembarn»

Egypt og Tyrkia er land som går i feil retning. Spesielt utviklingen i Nato-landet Tyrkia under president Recep Tayyip Erdogan har gjenspeilet seg i nominasjonene til fredsprisen de siste årene.

Utviklingen i Saudi-Arabia kan heller ikke sies å være demokratisk, til tross for lovede reformer, initiert av den mektige og omstridte kronprinsen Mohammed bin Salman.

Han er anklaget for å stå bak drapet på journalisten Jamal Khashoggi, en sak som rettet verdens oppmerksomhet mot det oljerike landet.

På nominasjonslisten i år finner vi Loujain al-Hathloul, som kjempet frem kvinners rett til å kjøre bil i et land hvor kvinners rettigheter fortsatt er få. Hun er nominert sammen med menneskerettighetsforkjemperne Nassima al-Sada og Waleed Abu al-Kaihr, som blant annet var forsvarer for kjente bloggeren Raif Badawi. Alle er fengslet for sin aktivitet.

Spørsmålet er hvordan Nobelkomiteen ser på Saudi-Arabia, som blir en stadig mektigere faktor i regionen. Kan en pris til interne aktivister målbære kritikken mot et undertrykkende regime som er dypt inne i regionale konflikter og et bestialsk drap på en regimekritisk journalist?

Den saudiarabiske kongefamilien sees også på som beskyttere av de hellige islamske byene Mekka og Medina. Nobelkomiteen må derfor vurdere hvordan en fredspris kan bli oppfattet, gitt vestlige karikaturer av profeten Muhammed og hva det har utløst av uro det siste tiåret.

Alaa Salah stod i fremste rekke i demonstrasjonene mot Sudans mektige president Omar al-Bashir.

I spissen for demonstrasjonene i Sudan og kravene om endring har den unge kvinnen Alaa Salah stått.

Foto: - / AFP

Sudan er i ferd med å forlate kategorien som internasjonalt «problembarn». Etter 30 års diktatur kan landet være på vei mot en mer demokratisk fremtid. En midlertidig regjering skal berede grunnen for et demokratisk og sivilt styresett, og det er inngått fredsavtaler med ulike opprørsgrupper.

Nobelkomiteen visste den tok sjanse da fredsprisen i fjor ble gitt til Etiopias statsminister Abiy Ahmed. Men Abiy hadde inngått en historisk fredsavtale med naboen Eritrea, som satte punktum for en av Afrikas lengstvarende konflikter.

Når det gjelder Sudan, vil Nobelkomiteen sannsynligvis mene at prosessen er kommet for kort. Men skulle landet, folket og makthaverne klare en fredelig overgang fra diktatur til demokrati kan det være verdt en fredspris neste år.

Portrett av Greta Thunberg på en plen i Leeds, Storbritannia

Utenfor Leeds i Storbritannia laget en britisk kunstnergruppe et storportrett av klimaaktivisten Greta Thunberg på jorde.

Foto: Handout / AFP

Outsidere

Greta Thunberg er fortsatt manges favoritt. Den svenske ungjenta har skapt en global bevegelse med Fridays for Future, hvor skoleelever over hele verden streiket for klimaet på fredager inntil koronapandemien rammet.

Klima har vært et tema som Nobelkomiteen har premiert og diskutert tidligere. At Thunberg har skapt et enormt engasjement – og slikt skapt forbrødring slik testamentet har krav om – vil få kunne protestere mot. Spørsmålet er om det er konkrete resultater å vise til.

Internasjonalt er det få politiske gjennombrudd å spore på klimafeltet, selv om stadig flere trekker frem kampen mot klimaendringene som noe av det viktigste i verden.

Thunbergs unge alder og ansvaret en fredspris bærer med seg for all fremtid, er momenter Nobelkomiteen må ta med seg i sin vurdering.

I en tid hvor internasjonalt samarbeid er under press og krangel om internasjonale organisasjoner har preget de siste årene, kan verdensomspennende organisasjoner være aktuelle kandidater.

En av disse er Den internasjonale straffedomstolen, som har vært nominert flere ganger.

Domstolen har myndighet til å straffeforfølge enkeltindivider der nasjonale rettssystemer ikke er i stand til eller villige til å gjøre det selv.

Selv om domstolen de siste årene har utvidet sine områder, som til å undersøke om krigsforbrytelser har funnet sted i Afghanistan, har den blitt kritisert for mest å konsentrere seg om ugjerninger begått i afrikanske land.

USA har gjort det klart at de vil beskytte sine borgere mot internasjonal straffeforfølging. Flere land utover USA har nektet å slutte opp om domstolen og enkelte har valgt å gå ut av samarbeidet.

Også den Den europeiske menneskerettighetsdomstolen er nominert.

 Campaign to Stop Killer Robots

Campaign to Stop Killer Robots har holdt markeringer i flere land. Lett gjenkjennelig er krigsrobotene de har med seg.

Foto: Annegret Hilse / Reuters

Ny av året er kampen mot såkalte «drapsroboter», våpensystemer styrt av kunstig intelligens.

De såkalte «drapsrobotene» er programmert til å angripe uten menneskelig medvirkning. Dette mener mange kan senke terskelen ved å gå til krig, når det ikke er fare for egne menneskelige tap.

SV-leder Audun Lysbakken har derfor nominert den internasjonale kampanjen Campaign to stop Killer Robots. Bak kampanjen står store organisasjoner som Human Rights Watch og Amnesty International. Også Pugwash, som ble tildelt Nobels fredspris i 1995, er med.

FN-sjef António Guterres har tatt til orde for et forbud mot selvstyrte våpensystemer. Det samme har fremtredende teknologiutviklere og forskere gjort, i tillegg til over 200 teknologiselskaper.

Ansatte i Google presset selskapets ledelse til ikke å gå videre med en kontrakt for det amerikanske forsvarsdepartementet.

Land som USA, Storbritannia, Russland, Israel og Sør-Korea ønsker ikke et spesifikt forbud og har gått imot initiativene som flere ganger har vært diskutert i FN.

Det manglende formelle gjennombruddet kan gjøre at det er for tidlig til at Campaign to stop Killer Robots står igjen som vinner av Nobels fredspris i år, selv om saken blir sett på som viktig.

SISTE NYTT

Siste nytt