En liten halvtime utenfor millionbyen Johannesburg ligger Eldorado Park, men byen lever på ingen måte opp til navnet sitt. Her er arbeidsledigheten på nesten 90 prosent og halvparten av ungdommene hektet på stoff.
Christine Lynch er en av dem som fikk hjelp.
Foto: Håvard Hagen / NRK
Cheryl Pillay bruker store deler av livet sitt på å hjelpe ungdom i Eldorado Park. En av dem er Clement Sauls, som misbrukte narkotika.
Hun sitter på en stol foran en datamaskin og forteller om sitt gamle liv på en «lolly lounge».
– Alle satt bare å sa på, ingen hjalp oss, sier hun mens hun ser rett frem.
Men det er én som hjelper.
Tar seg av ungene
I 25 år har Cheryl Pillay kjempet mot narkotikaen og tatt seg av ofrene i Eldorado Park.
Hun viser NRK rundt i nabolaget der hus er forlatt og søppelet ligger i gatene. Vinduer er byttet ut med lemmer og gresset på bakken er det ingen som bryr seg om.
– Her ligger metamfetamin-posene strødd. Bare på dette lille området kan det være åtte langere, sier hun til NRK mens hun peker mot en liten treklynge ved en gammel lekeplass. En lekeplass uten barn.
Oppveksten i dette området er av det tøffe slaget, med halvparten av ungdommen hektet på narkotika er det ikke så mange igjen til å passe på ungene.
Det gjør derimot noen få frivillige. Med julepakkeutdeling og enkle måltider, skaper de en salgs trygghet i en ellers vanskelig hverdag. Men det er ikke så veldig mange flere pakker enn de Cheryl og hennes medhjelpere i Comeback Mission deler ut.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Jenter som før bodde i de farlige områdene av Johannesburg har nå fått et nytt liv på grunn av Cheryl Pillay.
Foto: Håvard Hagen / NRKForsøker å rydde opp
I vår beordret president Jacob Zuma opprydding i Elodrado Park, etter å ha mottatt et sterkt personlig brev fra en av mødrene som ser sønnen forsvinne mer og mer inn i rusmisbruken.
Hun fortalte i klartekst hva som foregår i byens «lolly loung'er» – kriminalitet, vold og sex. Hivsmitten blomstrer, det samme gjør graviditetene.
Sørafrikanske medier rykket inn og skildret et samfunn utenfor samfunnet mange lot seg sjokkere av, selv i et land hvor det er størst forskjell mellom fattig og rik og som har den tvilsomme æren av å være ett av verdens verste land når det gjelder kriminalitet.
En høyprofilert komite, med landets politiminister og representanter for fire departement ble satt ned.
Politiet hadde jevnlige aksjoner og flere hundre personer ble pågrepet og arrestert bare i løpet av de første ukene.
Sosialetaten hentet ut barn, ulike sports- og kulturprosjekter ble satt i gang, det samme med rehabiliteringsmuligheter og presidenten personlig forlangte at lokale myndigheter sikret skolene – for i det minste verne ungene der.
Men selv om en del er skjedd, gjenstår minst dobbelt så mye.
På spørsmål fra NRK om hvordan hun holder motet oppe, svarer Cheryl Pillay:
– Se på Mandela, han gjorde en forskjell akkurat der han var. Ja, dette ser uoverkommelig, men det er håp i alt det triste, i all bitterheten.
– I all håpløsheten er det faktisk håp.
- Les også: Mandela stedt til hvile
