Siden 2007 har Norge drevet en kampanje for å sikre seg et av de ledige setene i FNs sikkerhetsråd i perioden 2021–22. Da er det 20 år siden Norge sist satt i rådet.
Norge har brukt flere titalls millioner kroner i håp om å få en plass. Med stemmebytteavtaler, besøk til en rekke hovedsteder og nye satsingsområder håper Norge å hale seieren i land etter verdens lengste valgkamp.
Et råd med mye makt
FNs sikkerhetsråd har ansvar for å bevare fred og sikkerhet.
Når det oppstår en trussel mot fred i verden, er det rådets oppgave å forhindre at det blir væpnet konflikt.
Vanligvis prøver Sikkerhetsrådet å løse konflikter gjennom forhandlinger. Dette kan skje ved å kalle inn de som er uenige til forhandlinger eller å utnevne spesialutsendinger. Da blir noen sendt ut for å forhandle mellom partene det er konflikt mellom, i håp om å finne en fredlig løsning.
Rådet kan også utplassere fredsbevarende styrker. Disse skal brukes for å redusere konfliktnivået, og sørge for at freden varer lenge etter en konflikt. Norge har bidratt i flere fredsbevarende operasjoner for FN.
Hvis dette ikke virker, kan rådet bestemme at FN skal gripe inn i konflikten. I ytterste konsekvens ved bruk av militær makt.
Alle land i verden er forpliktet til å gjøre som Sikkerhetsrådet sier.
Hvem er med i FNs sikkerhetsråd?
Sikkerhetsrådet har 15 medlemmer. Av dem er fem faste medlemmer, mens ti velges av FNs generalforsamling. Disse blir valgt inn for en periode på to år.
USA, Kina, Russland, Storbritannia og Frankrike har vært faste medlemmer helt siden 1945, og trenger ikke å bli gjenvalgt.
De faste medlemmene har vetorett. Det vil si at hvis et av disse landene stemmer mot et forslag, kan ikke forslaget vedtas.
Hvordan blir man med?
De ti medlemslandene som ikke er faste, velges av FNs generalforsamling. Alle FNs 193 medlemsland har én stemme, og hver teller like mye.
To tredjedeler må stemme ja for at land skal velges inn i Sikkerhetsrådet.
Det er vanlig at fem land velges fra Asia og Afrika, to fra Latin-Amerika og Karibia, to fra Vest-Europa og andre (Australia, Canada og New Zealand), og ett fra Øst-Europa.
Norge kjemper mot Irland og Canada om én av de to ledige plassene.
Det ligger stor prestisje i et medlemskap. Norge har derfor i flere år drevet en form for valgkamp for å få andre lands stemme.
Kampen for å sitte rundt møtebordet i Sikkerhetsrådet hadde i 2019 kostet skattebetalerne rundt 29 millioner kroner. Ifølge regjeringen er det vanskelig å si hva hele kampanjen vil koste.
VALGKAMP: Erna Solberg talte i sikkerhetsrådet i FN i september 2019. Arbeidet med å sanke støtte har pågått i flere år.
Foto: UtenriksdepartementetHvorfor er det viktig for Norge å være med?
Den norske regjeringen mener det er viktig at Norge blir medlem for å blant annet kunne styrke Norges sikkerhet, bidra til å løse krig og konflikter, og for å få et bedre forhold til andre land.
Som medlem har landene mulighet til å øke egen status i internasjonal politikk, og fremme saker som de brenner for.
Noen konkrete saker som har vært i den norske kampanjen har vært folkerett og fredsdiplomati, kvinners deltakelse, klima og sikkerhet.
Da Norge ba om en plass i september i 2019, slo statsminister Erna Solberg fast at Norge er en mester når det gjelder både kvinner, fred og sikkerhet.
Har rådet reel makt?
Blant oppgavene til rådet er å foreslå kandidater når det skal velges ny generalsekretær i FN. Sikkerhetsrådet har også som oppgave å godkjenne nye medlemsland i FN, noe som gjøres sammen med generalforsamlingen.
Sikkerhetsrådet har også mulighet til å utestenge land som ikke følger forpliktelsene i FN-pakten. Dette har aldri skjedd.
Ifølge Norsk utenrikspolitisk institutt har flere påpekt at de ti valgte medlemmene har mistet mye av påvirkningskraften sin, på grunn av skjev maktfordeling i rådet. De siste årene har flere av medlemmene jobbet mot dette. Blant annet Tyskland, som har jobbet for å bli ett av de permanente medlemmene i rådet.
I dag fremstår ifølge NUPI medlemmene som en samlet gruppe.
I Sikkerhetsrådet er uansett de mektige landene nødt til å høre alles argumenter, og noen ganger kan medlemmene som er valgt inn for to år få gjennomslag for sine forslag.Ifølge NUPI kan Norge oppnå mye gjennom et toårig medlemskap hvis det blir brukt smart.
Skulle forsøket gå i vasken, har de nordiske landene en uformell avtale som gjør at landene kan prøve seg hvert 20. år. Det betyr at neste mulighet er i 2041.
