NRK Meny
Urix forklarer

Slik jobber Norge for en plass i FNs sikkerhetsråd

Verdens lengste valgkamp er midtveis. Norge ønsker å sitte rundt møtebordet i Sikkerhetsrådet om fire år, men resultatet er langt fra gitt.

Solberg taler i Sikkerhetsrådet

Statsminister Erna Solberg talte i sikkerhetsrådet i FN i september. Nå håper Norge på en fast plass i perioden 2021–22.

Foto: Utenriksdepartementet

Med buttons, stemmebytteavtaler, nye satsingsområder og en rekke besøk til hovedsteder, håper det norske diplomatiet på å hale seieren i land for femte gang.

Norge har sterke kort med sitt fredsengasjement og som en av FNs største givere. Rivalene er også solide kandidater til å bli valgt inn i det viktigste, mektigste og mest prestisjefylte organet i FN.

Se video fra FN-kulissene lenger ned i saken

Allerede for ti år siden ble det klart at Norge hadde intensjoner om å sikre seg ett av de ledige setene i perioden 2021–22. Da er det 20 år siden sist Norge satt i Sikkerhetsrådet.

Arbeidet med å sanke støtte har pågått i det stille i flere år, men nå intensiveres valgkampen.

En stemme fra Palau er like mye verdt som en stemme fra USA. Ambassadørene i FNs generalforsamling avgjør valget i juni 2020.

Halvparten har ikke bestemt seg

Mange land, spesielt i vest, har bestemt seg for hvem de vil stemme på, men kortene holdes tett til brystet. Det er skarp konkurranse, hemmelige valg og viktig å holde seg inne med dem som ikke gir støtte i første omgang.

Norges valgkamp de tre neste årene retter seg i stor grad mot dem som bestemmer seg sist. Land som ser hva kandidatene er gode for og hva de kan få igjen hvis de lover å støtte Norge.

Paul Gulleik Larsen utenfor FN-bygget

Spesialrådgiver Paul Gulleik Larsen i Utenriksdepartementet går med norsk valgkampbutton: en bit av det norske tapetet i Sikkerhetsrådet.

Foto: Anders Tvegård / NRK

Afrikanske land og øystater sitter på om lag halvparten av stemmene. De er kjent for å samordne seg og vente lengst med å ta en beslutning.

– Vi ligger godt an. Vi er i rute, men det kan endre seg underveis, sier spesialrådgiver Paul Gulleik Larsen, som leder Norges kampanje for en plass i Sikkerhetsrådet. Han var også med på kampanjen sist da Norge hadde et sete i perioden 2001–02.

Viktig å lytte til utviklingsland

De neste årene kan det bli enklere å få «ja» til møter med den norske toppledelsen.

Larsen og hans team i utenriksdepartementet minner norske statsråder på å ta opp kandidaturet i alle bilaterale møter de har her eller ute. Det var tema for eksempel da statsminister Erna Solberg møtte Irans president Hassan Rouhani på sidelinjen av FNs hovedforsamling i New York.

Mens den norske FN-delegasjonen forsøker å sikre støtte blant sine kolleger, reiser også diplomatene til hovedsteder der Norge ikke er representert for å fremme kandidaturet.

Det tar tid å bygge tillit. Ofte tas beslutningen i hovedstedene selv om enkelte FN-ambassadører er kjent for å ta avgjørelsen selv.

Saken fortsetter under videoen

Speed dating for Norges nye FN-ambassadør

Det viktigste målet til Norges nye FN-ambassadør, Tore Hattrem, er å få Norge inn i FNs sikkerhetsråd. Se reportasje fra FNs travleste uke.

– Det handler ikke om materielle ting, men å vise interesse og respekt. Det er viktig å lytte til hva disse landene er opptatt av i og hva de ønsker at vi tar med oss inn i Sikkerhetsrådet, sier kampanjeleder Larsen.

NRK har snakket med andre diplomater som peker på at Norges utfordring kan være at man blir sett på som selvgode og bedrevitende. Det blir ingen «walkover» for Norge, sies det.

Tøff konkurranse i den vestlige gruppen

Irland og Canada stiller i samme gruppe som Norge. Det er to plasser ledig.

– Vi er rivaler, men samtidig allierte og gode venner. Vi ønsker likevel ikke å bli den som står igjen utenfor, sier Larsen.

Irland trekkes fram som den tøffeste konkurrenten. De signaliserte sitt ønske om en plass omtrent samtidig som Norge – for ti år siden.

  • Landet har alltid vunnet valg til Sikkerhetsrådet
  • Irene er ikke NATO-medlemmer
  • Irland har opplevd å være under britisk styre
  • De får ofte støtte fra katolske land

Irland ble valgt inn i første runde da Norge stilte sist. Først i fjerde omgang klarte Norge å slå Italia, og sikre det nødvendige to tredels flertall i generalforsamlingen.

Canadas statsminister Justin Trudeau på FNs talerstol

Canadas statsminister Justin Trudeau driver kampanje personlig for å sikre en plass i Sikkerhetsrådet. Canada var sist med i perioden 1999-2000.

Foto: SPENCER PLATT / AFP

Canada meldte seg på i kampen om de to ledige setene først for ett år siden.

Her trekkes det fram at statsminister Justin Trudeau personlig har engasjert seg i kampen om en plass rundt Sikkerhetsrådets bord. Han lover mer personell til FN-operasjoner, kamp for likestilling og mot klimaendringer.

Canada meldte seg også på i 2010, men gikk på et sjeldent nederlag. Utdeling av lønnesirup var ikke nok for å overbevise skeptiske arabiske og muslimske land som mislikte den sterke støtten til Israel. Afrikanske land satt ikke pris på at bistand ble omdirigert fra deres kontinent til hjemlige formål. Canadas utenrikspolitikk fikk skylda for at landet den gang ble slått av de to europeiske kandidatene.

Norges argumenter for plass i FNs sikkerhetsråd

Norge mener erfaringen og arbeidet med å løse krig og konflikt er et sterkt kort. Fredsarbeidet strekker seg fra Midtøsten til Colombia og Filippinene. Også Sikkerhetsrådet kan ha behov for land som prøver å forhandle og bygge bro når det låser seg.

Nordmenn er også sendt ut til FN-ledede eller FN-støttede operasjoner rundt om i verden. Forsvaret har lagt ut en liste over hvor nordmenn tjenestegjør nå, enten under FN eller NATO-kommando.

Norge er blant de få landene som oppfyller FNs mål om å bruke 0,7 prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI) på bistand. Norge ses på som en humanitær stormakt og ligger på 1,11 % av BNI, ifølge statistikk fra Norad.

Siden FNs begynnelse har pengestøtten og utviklingshjelpen angivelig vært på et høyt nivå, både til FN-organisasjoner og land i de fleste verdensdeler.

– En plass i Sikkerhetsrådet kan være med på å beskytte våre investeringer som bistandsgiver ved at vi er med på å hindre konflikter som fører til nød og migrasjon, heter det fra utenriksdepartementets spesialrådgiver. Samtidig er Norge opptatt av å støtte oppunder folkeretten og en multilateral verdensorden.

Erna Solberg deltar i paneldebatt i FN om hav

Fokus på verdens hav kan hjelpe Norge med avgjørende stemmer for en plass i FNs sikkerhetsråd. Her fra paneldebatten "The Oceans – A Wealth of Opportunities".

Foto: Pontus Höök / NTB scanpix

Da verdenslederne samlet seg til toppmøte og den 72. generalforsamlingen i september, holdt Norge et havarrangement sammen med øystaten Palau. Dette er et nytt satsingsområde og løftet opp som hovedprioritet for den norske regjeringen.

Strategien for bærekraftige hav, og kampen mot marin forsøpling, kan brukes diplomatisk og føre til et fellesskap med øystater i Stillehavet og Karibia, som Norge trenger stemmen fra.

Kampanjebutton av tapet

I korridormøter med utenlandske diplomater henter Norge også opp den historiske forbindelsen til Sikkerhetsrådssalen. Norge var med å innrede salen i 1952. Bak den hesteskoformede møteplassen henger fortsatt et stort norsk maleri.

Norge har pusset opp verdens viktigste rom med en rekke eksempler på norsk design. Salen stod ferdig i 2013 etter tre år med oppussing.

FNs sikkerhetsråd

Norsk forbindelse til Sikkerhetsrådet: det massive veggmaleriet bak møtebordet ble fullført i 1950 av Per Krohg.

Foto: BRENDAN MCDERMID / Reuters

Norske utsendinger går nå rundt med en kampanjebutton lagd av norsk stråtapet. Tapetet dekker veggene i Sikkerhetsrådet nå som i 1952, og jakkemerket brukes for å minne om at Norge igjen er kandidat.

Utydelig prislapp

Hva Norges kampanje for en plass i Sikkerhetsrådet kommer til å koste, er foreløpig uklart. Det diplomatene er enige om, er at det gir «politisk kapital og kredibilitet» i og utenfor rådet.

Forrige gang, under kampanjen i år 2000, ba utenriksdepartementet om ekstrabevillinger.

– Kampanjen koster ikke noe utover det som er i budsjettene allerede. Foreløpig er det snakk om omdisponeringer internt, ifølge Paul Gulleik Larsen, som reiser rundt som spesialutsending for Sikkerhetsrådssaker.

Skulle forsøket gå i vasken, har de nordiske landene en uformell avtale som gjør at landene kan prøve seg hvert 20. år. Det betyr at neste mulighet er i 2041.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt