Torsdag 24. januar hadde det amerikanske statsapparatet vært delvis stengt i 34 dager, den lengste nedstengningen i amerikansk historie.
Situasjonen syntes helt fastlåst og det meste tydet på at nedstengningen kunne fortsette i ukevis.
Ett døgn senere måtte president Donald Trump gi seg og godta å gjenåpne offentlig sektor i USA i tre uker.
Hva skjedde i de timene som gjorde at situasjonen endret seg så mye at presidenten måtte gå med på det som ble oppfattet som et ydmykende nederlag?
Ifølge CNN er en viktig del av svaret at ti flygeledere – en brøkdel av en promille av de statsansatte – sykmeldte seg den aktuelle fredagen.
Truet med å lamme USA
Fraværet av seks flygeledere ved en kontrollstasjon i Virginia og fire i Florida førte til at luftfartsmyndighetene ikke kunne håndtere flytrafikken på store deler av østkysten.
– At ti mennesker kan føre til alvorlige problemer for luftfarten virker helt troverdig, spesielt når man tar hensyn til at de arbeidet på kontrollsentre som håndterer noen av de travleste luftrommene, sier tidligere leder for Det nasjonale trafikksikkerhetsrådet i USA, Peter Goelz.
Allerede før sykmeldingene hadde Det hvite hus hatt samtaler med transportdepartementet og andre om at landet var truet av lammelse i flytrafikken om nedstengningen fortsatte.
På La Guardia-flyplassen i New York ble alle ankomster stoppet bare timer etter at de ti hadde sykmeldt seg.
Utover fredagen spredde forsinkelsene seg over store deler av østkysten. Pressetalskvinne Sarah Sanders sa ifølge CNN at president Trump ble informert om situasjonen og at Det hvite hus fulgte den fortløpende.
En anonym tjenestemann i Det hvite hus sa til CNN at problemene i flytrafikken hadde en nøkkelrolle i Trumps beslutning om å gi seg.
– Flyene må fortsette å fly. Dette blir verre og verre. Han vet at dette må ta slutt, sa tjenestemannen om presidenten.
Få timer senere var det over, presidenten sa at han og Demokratene var kommet til enighet om å starte opp statsapparatet igjen.
Har ikke streikerett
Ingen har anklaget de ti flygelederne for at sykmeldingene var koordinerte eller at de sykmeldte seg av noen annen grunn enn at de var syke.
Ifølge amerikanske luftfartsmyndigheter FAA er det over 14.000 flygeledere i USA, så de ti utgjør en svært liten andel.
Flygelederne var blant de rundt 420.000 statsansatte som ble pålagt å arbeide uten lønn under nedstengningen.
Grunnen til at flygelederne og andre fortsatte å arbeide til tross for at de ikke fikk lønn, er at de ikke har streikerett.
En lov fra 1947 fratok alle offentlig ansatte retten til å streike og det blir regnet som streik selv om de ikke får betalt, dersom de får beskjed om å jobbe og ikke møter på jobb.
– Hvis de ikke møter på jobb, vil det regnes som fravær uten grunn. Når de får beskjed om å møte på jobb, er de tvunget til å møte, sier Jacque Simon i Den amerikanske sammenslutningen av føderalt ansatte, den største fagforeningen for føderalt ansatte, til The Atlantic.