Skandale etter «Århundrets bryllup»

Tirsdag 30. april landet et charterfly fra India på en mindre flyplass i Sør-Afrika. Ut av maskinen steg 200 av Indias mest prominente kjendiser; ministre, designere, kokker, sportsstjerner, bollywoodbabes, musikere, forretningsfolk og slektninger av den søkkrike Gupta-familien som er bosatt i Sør-Afrika.

De var på vei til bryllup like i nærheten. Familien hadde leid det største hotellet i forlystelsesparadiset Sun City. I fire dager skulle de feire at Vega Gupta giftet seg med en sønn av et annet dynasti fra den indiske befolkningen i Sør-Afrika.

Bryllupet var smakløst, overdådig og vulgært, sa observante tilskuere. Seks seremonier etter hinduistisk tradisjon.

Far hadde sagt at det skulle bli «århundrets bryllup» i Sør-Afrika. Det kostet millioner. Men det endte i en skandale som nå trekker presidenten selv, Jacob Zuma, ned i skitten.

Skandalen

Så la meg, derfor, fortelle historien en gang til: På den siste dagen i april landet et privat fly fra India på den militære flyplassen Waterkloof i Sør-Afrika. Det var helt ureglementært.

Overvåkingskameraene var skrudd av, tollerne var sendt hjem, og ansatte fra flyvåpenet fikk ikke adgang til sin egen arbeidsplass. Bilene som skulle frakte bryllupsgjestene til Sun City ble eskortert av politifolk, i sivile biler. En uklarert landing på en militær flyplass.

Det tok ikke lang tid før det offentlige lederskap krøp inn i sine kott, for hvem hadde gitt tillatelse til dette? Var det de militære ledere som var blendet av at det visstnok var en indisk minister om bord? Hadde forsvarsministeren vært involvert? Transportministeren, som håndterer flytrafikken?

De bedyret alle sin uskyld. Derfor kom neste skyllebøtte av spørsmål: Hvordan kan en privat familie, som Gupta’ene, ordne seg landingstillatelse? Det viste seg at de, etter første avslag hos forsvarsministeren, hadde bedt om at den internasjonale flyplassen i Johannesburg kunne stenges av mens flyet landet og gjestene kom seg om bord i limousinene.

Det sa transportministeren nei til. Så gikk de mektige gupta’ene videre, og den veien ligger tåkelagt for de fleste. For dette berører Sør-Afrikas sikkerhet. Hvis hvem som helst kan ta over en militær flyplass, hva kan ikke da skje med deres bomber og granater?

Artikkelen fortsetter under bildet.

Zuma og Gupta

Men dette dreide seg ikke om hvem som helst. Det var tid for media til å undersøke Guptafamiliens forretningsforbindelser og politiske kontakter.

Da begynte tampen å brenne for presidenten selv. Han var en nær venn av den indiske familien. Flere husker da han plutselig reiste til India på statsbesøk.

Han ble fulgt av et par hundre sørafrikanske, men holdt seg helst til Guptafamiliens medfølgende representanter. Indiske forretningsfolk under seg over hvorfor han bare holdt seg til dem. I India er de en ubetydelig forretningsforbindelse.

Med på turen var også Zumas, sønn, Duduzane Zuma. Han er samtidig direktør og styremedlem av flere Guptas selskaper, selv om han bare er 28 år gammel. Duduzane var også i bryllupet i Sun City.

Hvem betaler Zumas regninger?

Jacob Zuma har hatt seks koner; en døde og en er han skilt fra. Konene har til sammen gitt ham tolv barn.

I tillegg har han åtte barn med andre kvinner. I fjor giftet han seg med Gloria Bongekile Ngema. Hun måtte, som de andre tre, få sin residens, og den fant hun på en prominent høyde i Pretoria.

Prisen var høy, og skal nedbetales på bare fire år. Renter og avdrag blir på tre millioner kroner i året. Det er mer enn hva Zuma tjener som president. Det må være noen andre som betaler, men hvem?

Lånetransaksjonen er ikke enkel å forstå, siden det er et vell av stiftelser og selskaper som er involvert. Men de som har ettergår finanstransaksjonen kom til et selskap som er kontrollert av Gupta. Det rister familien på hodet av, men oppklarer ingen ting.

En Zuma

Gupta-konsernet har vært involvert i gruvedrift, eiendomsutvikling, finansforvaltning, datamaskiner og media. Siste tilskudd er en fjernsynskanal med det spesielle navnet ANN7, African News Network.

Blant seere kalles den bare for «Gupta TV». Styreleder? Duduzane Zuma. Særpreget ved kanalen er de positive nyhetene, og oppmerksomheten om presidenten er stor. Dette er blitt hans gratulasjonskanal.

• Les også: Sør-Afrika med påbud om gode nyheter

Og Guptafamilien har fått enda bedre tilgang til statsapparatet og de beslutningstakere som utdeler konsesjoner, godkjenner anbud og treffer beslutninger som kan åpne eller lukke en kommersiell virksomhet.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Number One

Mens Gupta TV fortalte ikke om militærretten som nylig avhørte protokollsjefen, Bruce Koloane. Han var innkalt som vitne i saken om den ureglementerte landingen på militærflyplassen.

Under ed bedyret han at instruksjonen om landingen kom fra «Number One». Og så la han forklarende til: «Vi bruker aldri presidentens navn i telefonen. Vi sier bare «Number One».

Beskjeden gikk videre til oberstløytnant Christine Anderson, som kunne bekrefte det protokollsjefen sa. Zumas talsmann, Maj Maharaj sier lakonisk at dette er noe «de må ha trodd de har hørt». Så fikk begge sparken.

Men president Jacob Zuma sitter trygt. Ingen spor går til hans kontor eller postkasse. Ingen beviser, denne gang heller. Det er slik denne tidligere etterretningssjefen fra ANC i eksil har levd hele sitt liv.

Han forteller aldri fra sine bragder som geriljasoldat eller fra livet i eksil. Det finnes knapt en historie. Da han var mistenkt for korrupsjon, fant de ikke annet enn en tvetydig faks, mens hans finansielle rådgiver Schabir Shaik ble dømt til femten års fengsel for å ha hatt et korrupt forhold til nettopp Jacob Zuma.

The big man

Selv smiler presidenten, vel vitende at han sitter trygt. Han kan trekke seg tilbake til Nkandla, sitt private zulupalass som er fullført med et par hundre millioner offentlige kroner.

Han er The Big Man, en tvilsom afrikansk tradisjon hvor rikets fremste mann, nesten alltid en mann, tiltar seg en myndighet som ikke er gitt ham og nedtegnet i noen grunnlov.

Gupta-familien har fått sitt rykte rufset til, men det gir seg ikke utslag på bunnlinjen. De kan holde flere brylluper.

Det kan Zuma, også. Duduzanes giftermål kostet mer enn brudgommen kunne betale, så hvem tok til slutt regninga? Vi vet ikke, men Zuma har unger nok til å giftes bort for summer som overstiger en gjennomsnittsørafrikaners livslønn.