I går ettermiddag ble det drevet korridorpolitikk på høyt nivå i New York.
Utenriksminister Brende hadde møter med delegasjonene fra både Palestina og Israel. Men det ble ikke utvekslet et eneste ord da de to delegasjonene møtte hverandre tilfeldig i gangen. Fordi Norge leder Giverlandsgruppen for Palestina, er det avgjørende å kunne snakke med begge, men for øyeblikket er nok presset størst på Israel.
– Blokaden må løftes, slik at palestinerne får inn de varene og den humanitære hjelpen som trengs, og de må få eksportere det de produserer, sier Brende.
– Det er uakseptabelt at 70 prosent av ungdommene i Gaza ikke har en jobb å gå til. Det lover ikke godt for framtiden, legger han til.
Israel: Varer mot sikkerhet
– Vi er klare til å frakte inn det som er nødvendig for å revitalisere den palestinske økonomien, men det må være en del av en byttehandel, gjenoppbygging mot demilitarisering. Det sier Israels viseutenriksminister, Tzachi Hanegbi, til NRK.
– Det må bli slutt på raketter og bygging av tunneler. Nå som før er sikkerheten det aller viktigste for Israel. Vi okkuperer ikke Gaza, det finnes ingen israelske soldater der, ingen bosettere. Likevel er Gaza et imperium for iransk terrorisme, mener viseutenriksminister Hanegbi.
Ifølge våpenhvileavtalen mellom Israel og Hamas i august skal Israel sørge for «lettelser» i blokaden, som er totalt ødeleggende for økonomien og de 1,8 millioner menneskene som bor på Gazastripen.
– Men blokaden er ikke hevet, sier Palestinas statsminister, Rami Hamdallah til NRK.
- LES OGSÅ: Advarer mot treg gjenoppbygging av Gaza
Utenriksminister Børge Brende (H) besøkte Gazastripen under to uker etter at våpenhvilen kom på plass. Han var blant annet i det utbombede nabolaget Shejaia øst i Gaza by for å se ødeleggelsene med egne øyne. Brende var den første internasjonale lederen som besøkte Gazastripen etter krigen i sommer.
Foto: Junge, Heiko / NTB scanpixPalestinerne klarer seg ikke selv
– Vi har ikke engang penger til å lønne de offentlig ansatte i Gaza, sier Hamdullah.
Etter at PLO og Hamas inngikk en avtale om samlingsregjering i april, er det nå i prinsippet meningen at De palestinske selvstyremyndighetene skal overta ansvaret for å administrere Gaza. Men fortsatt forhandles det om en avtale mellom selvstyremyndighetene og Hamas, som i dag styrer Gaza.
– Vi har 54.000 offentlig ansatte som skal overføres fra den gamle administrasjonen, sier statsminister Hamdullah.
Det finnes ikke penger til å betale lønn, budsjettet til den palestinske ledelsen på Vestbredden går allerede med et stort underskudd.
– Inntil videre håper vi å få internasjonal hjelp til å utbetale sosialbidrag. Det er 54.000 ansatte som ikke er tatt hensyn til i vårt budsjett.
De palestinske selvstyremyndighetene har beregnet at det vil koste 7,8 milliarder dollar, eller nær 50 milliarder kroner å bygge opp igjen det som ble ødelagt under 50-dagers krigen i sommer.
18.000 bygninger ble helt ødelagt, 40.000 ble delvis ødelagt og FN anslår at det vil ta 20 år å bygge opp igjen etter de skaden Israelske bomber og artilleri forårsaket.
LES OGSÅ: Flest Palestinere fra Gaza druknet
Pengeinnsamling i stampe?
– Det er et humanitært imperativ å hjelpe palestinerne med gjenoppbyggingen, mener utenriksminister Brende, som besøkte Gaza for et par uker siden.
Hensikten med giverlandsmøtet i New York i dag er å bli enige om det store bildet, hva utfordringene består i. Det er først på et planlagt giverlandsmøte i Kairo i oktober at de enkelte landene må legge konkrete beløp på bordet.
Men diplomater som jobber tett med saken tror ikke det er mulig å samle inn noe i nærheten av det beløpet som skal til. Det er mange konkurrerende humanitære utfordringer for tiden. Det meste en kan håpe på, er at årets bidragsnivå opprettholdes for neste år.
Blant deltakerne på møtet i dag er USAs utenriksminister John Kerry, og FNs generalsekretær Ban Ki Moon. Det viser at gjenoppbyggingen av Gaza og finansieringen av de palestinske selvstyremyndighetene har høy politisk prioritet. Men det er et godt stykke derfra til de summene som trengs.
- LES OGSÅ: Brende besøker et Gaza i ruiner
En palestinsk mann går mellom ruiner av hus øst i Gaza by, som ifølge vitner ble ødelagt i sommer under den 50 dager lange offensiven mot Gazastripen. Noen har tent bål i ruinene. 22. september, 2014.
Foto: MOHAMMED SALEM / ReutersNye forhandlinger om palestinsk stat?
Det begynner å føles som et ritual mer enn en realitet. Alle de ansvarlige involverte snakker rutinemessig om betydningen av å få den politiske prosessen i gang igjen.
Israel trakk seg fra prosessen fordi de ikke ville forholde seg til en palestinsk samlingsregjering støttet av Hamas. Nå er Israel muligens på gli. Palestinas statsminister, Rami Hamdallah, sier de vil droppe planene om å klage Israel inn for Den internasjonale straffedomstolen dersom forhandlingene om en palestinsk stat kommer i gang igjen.
– Vil lsrael vurdere å stanse nye bosettinger på Vestbredden og i Øst-Jerusalem for å få til forhandlinger?
– Bosettingene er ikke viktige, mener Tzachi Hanegbi.
Det er tre ting som teller for Israel. Palestinerne må anerkjenne Israel, de må godta Israels prinsipper for regional sikkerhet og det palestinske flyktningproblemet må løses innenfor rammen av en palestinsk stat.
– Hva med israelske soldater i Jordan-dalen på Vestbredden?
– Israel må være den som sørger for å hindre at terrorister krysser grensa mellom Jordan og den palestinske staten, det vil si i Jordan-dalen, sier Hanegbi.
–Vi vil gjerne diskutere det, men palestinerne nøler.
Det er kanskje ikke så merkelig. Med israelske soldater i Jordan-dalen vil den palestinske staten bli inneklemt mellom israelsk militærmakt, og det vil være et Palestina uten den kontroll over eget land som vanligvis kjennetegner en uavhengig stat.
