Merkel var «Europas mor»: – Stor­britannia lot oss i stikken

«Mutti Merkel», eller «mor Merkel», var kjent for sitt sindige gemytt og sin stødige hånd.

Som Tysklands kansler i 16 år satt hun i førersetet på det som var det europeiske prosjekt.

Men hennes hengivenhet til EU ble utfordret på Europas vestlige flanke. I 2016 bestemte britenes daværende statsminister David Cameron seg for å holde folkeavstemning på om Storbritannia skulle forlate EU.

I Merkels nye selvbiografi, Freedom, forteller hun om nederlaget «brexit» ble for henne og EU-prosjektet.

– En skam for oss alle

Cameron tok en kjempesjanse. Selv var han EU-tilhenger. Han håpet en folkeavstemning skulle styrke posisjonen hans og dempe debatten og kritikken fra høyresiden.

Slik gikk det ikke.

– For meg føltes resultatene som en ydmykelse. En skam for oss alle, de andre EU-medlemmene. Storbritannia lot oss i stikken, skriver Merkel i selvbiografien, som kommer tirsdag.

Det skriver The Guardian.

– Dette endret verdens syn på EU. Vi sto svakere.

Men selv om Merkel er klar på at dette var et nederlag, vier hun bare fem av rundt 700 sider av boka til brexit.

Hun rekker likevel å fortelle at brexit allerede lå i kortene da hun ble kansler i 2005. Hun sier også at hun strakte seg langt for å hjelpe David Cameron med å finne løsninger som kunne tøyle kritikken fra britiske EU-skeptikere.

– Jeg gjorde alt som var mulig for å hjelpe Cameron, skriver Merkel, som sa at dette også isolerte henne fra kollegaene.

– En ny sjanger

Den tyske journalisten og spaltisten Jan Fleischhauer er ikke nådig i sin kritikk av boken.

– Dette er 700 sider med selv­rettferdighet, sier han i et intervju med tyske Welt TV.

Han sier at Merkel i boken konkluderer med at hun gjorde alt riktig.

– Det er i grunn en ny sjanger Merkel har funnet på, sier Fleischhauer.

Merkel sier blant annet at Tyskland og Frankrike begrenset arbeids­innvandringen da EU fikk ti nye medlemmer i sentral- og Øst-Europa. Hun mener Storbritannia gjorde en kjempefeil som ikke gjorde det samme.

Hun slår fast at brexit til syvende og sist var Camerons ansvar og feil.

– Jeg konkluderte med at i møte med de politiske utviklingene som skjedde i landet på denne tiden, var det ingen fornuftig måte for meg å hindre Storbritannias vei ut av EU.

Men utfordringen fra brexit skulle snart havne i skyggen av en annen utvikling: Russlands angrepskrig mot Ukraina og konflikt med Vesten.

Forsinket krigen

Bare noen måneder etter at Merkel gikk av i 2021 angrep Russland Ukraina med full styrke. I tiden etterpå ble et kritisk søkelys rettet mot mange i Tysklands politiske elite.

Såkalte «Putin-verstehere» ble kritisert for å ha vært litt vel forståelsesfulle for president Vladimir Putin. Mens politikken «wandel durch handel», «endring gjennom handel», er blitt anklaget for å være naiv og farlig.

I et ferskt og sjelden intervju med BBC forsvarer Merkel seg selv og politikken hun førte overfor Russland.

I 2008 blokkerte Tyskland for eksempel Ukrainas forsøk på å bli Nato-medlem. Dette bidro til utsette krigen, sier Merkel:

– Vi ville ha sett en militærkonflikt enda tidligere. Det var åpenbart for meg at Putin ikke ville ha stått på sidelinjen og sett på at Ukraina ble Nato-medlem.

Avhengig av Russland

I løpet av årene hun styrte Tyskland, ble landet også stadig mer avhengig av Russisk gass og energi. Merkel understreker at energipolitikken hjalp tyske bedrifter og sørget for et fredelig forhold til Russland.

Mange har tidligere kritisert argumentet. Blant annet Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj. Han mener Russland brukte energi som et pressmiddel mot Europa.

Andre mener at Russland finansierer Ukraina-krigen med pengene fra salg av olje og gass.

Selv om Merkel insiterte på at hun forsøkte å hindre russiske angrep på Ukraina gjennom diplomati og forhandlinger, innrømmer hun at hun mislyktes.

– En ny æra i Europas forhold til Russland begynte dessverre etter den fullskala invasjonen av Ukraina, sier Merkel.

Hun understreker også at hun er redd for Putins trusler om å bruke av atomvåpen.

– Vi bør ikke la oss lammes av frykt. Men vi må erkjenne at Russland, i tillegg til USA, er den største atommakten i verden.

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast: