Det er natt på grensen mellom Syria og Jordan. Et hundretall flyktninger sitter i mørket, noen holder til i stort telt, andre i noen brakker i nærheten.
De ser slitne ut, og er fattigslig kledd. De er på flukt. Deres eneste trøst er at de har overlevd.
I bakgrunn høres smell med ujevne mellomrom, det brukes både artilleri og jagerfly inne i Syria, landet de flyktet fra.
– Det tok oss 15 dager å komme hit. Nå håper vi å få lov til å reise videre til flyktningleiren al-Zaatarii, sier Ahmed (13).
Han og familien har klart å komme seg til Jordan.
13-åringen forteller om en flukt uten vann, uten mat og hele tiden med frykten for at de skulle bli oppdaget eller skutt på veien.
Selv sitter han med en gipset arm, gips som har gulnet litt i kanten.
– Det var en murstein som traff meg. En granat traff huset vårt, en murstein løsnet og traff armen min, som brakk, sier han.
Skolegang har det blitt dårlig med.
– Skolen har vært stengt, den ble bombet. Jeg har ikke gått på skolen i kanskje to år, sier han rolig.
(Saken fortsetter under videoen)
Se Jolies appell - og bilder av syriske flyktninger i Jordan
Gikk hele veien fra Damaskus
Ahmed har blitt en av flere millioner av syrere som nå er på flukt, både inne i Syria og utenfor.
1,6 millioner mennesker har flyktet ut av landet. Nær 500.000 av dem har tatt seg over til Jordan, like mange til Libanon – og flere er på vei. Mens ytterligere 3 millioner er internt fordrevne.
Den norske utenriksministeren Espen Barth Eide besøkte i går kveld et grenseområde mellom Syria og Jordan. Der fikk han se en gruppe syrere ta seg over den usynlige grenselinjen – og med det til sikkerheten.
På den jordanske siden blir de tatt imot, får helsehjelp og sendes videre til midlertidige oppsatte flyktningleire, som vokser i antall i takt med flyktningene.
– Jeg snakket med en mann som hadde vært på flukt i en uke. Han hadde gått helt fra Damaskus, med mange skuddsår som han viste meg. Han hadde mistet mye blod underveis og var i dårlig forfatning, men samtidig også så åpenlyst lykkelig over å være i Jordan og i sikkerhet, forteller Espen Barth Eide.
– Slikt gjør naturligvis et sterkt inntrykk.
(Saken fortsetter under bildet)
Espen Barth Eide møtte i natt syriske flyktninger som hadde krysset grensen til Jordan.
Foto: Sigurd Falkenberg Mikkelsen / NRKFlyktning som krysser grenser hvert 14. sekund
Barth Eide er i Jordan sammen med FNs høykommissær for flyktninger António Guterres og filmstjernen Angelina Jolie, som er spesialutsending for FN.
I dagslyset i dag markerte de den internasjonale flyktningdagen, for å sette fokus på situasjonen for de syriske flyktningene og for nabolandene – som har fått et stort og voksende problem i fanget.
– Hvert 14. sekund krysser en syrer grensen og blir flyktning. 10 millioner syrere vil ha behov for hjelp innen året er slutt , sa Angelina Jolie da hun sammen med Guterres og Barth Eide besøkte flyktningleiren al-Zaatrii.
Filmstjernen bad innstendig FNs sikkerhetsråd komme til enighet om Syria, for å få satt en stopper for konflikten som nå er blitt mer og mer brutal og mer og mer bitter.
Ikke nok penger, selv om Norge lover mer
Den norske utenriksministeren erkjenner at det internasjonale samfunnet ikke gjør nok for å hjelpe de syriske flyktningene.
– Ingen bidrar nok, selv om Norge bidrar med mye og vi nettopp har bestemt å bidra med enda mer. Men her er det både spørsmål om å skaffe nok penger, og det er en av grunnene til at vi er her nå, for å sette fokus på dette, sier Barth Eide.
FN, Libanon og hjelpeorganisasjoner har til sammen bedt om 10 milliarder kroner for å kunne ta imot og hjelpe flyktningene fra Syria.
Norge gir til sammen 150 millioner kroner, og 50 av disse skal brukes til ren humanitær hjelp og betegnes som friske penger.
– Men det er fortsatt ikke nok ressurser til å håndtere flyktningkatastrofen som krigen i Syria har blitt. Flyktningstrømmen her er langt større enn alle krigene på Balkan til sammen, og det allerede etter to år. Og det er mye som tyder på at dette kommer til bli enda verre.
– Men det er også et spørsmål om organisering, å få den best mulig bruken av de ressursene som er tilgjengelig – slik at folk blir hjulpet så effektivt og raskt som mulig, sier Barth Eide.
For Ahmed på 13 år har det internasjonale samfunnets kronerulling stor betydning for hvordan de neste ukene, månedene og resten av året blir.
Forhåpentlig ventern flyktningleiren. For Ahmed har ikke noen andre ønsker enn å komme dit og å være trygg sammen med familien.
