– Har sikkert lister over mulige mål i Syria klare

– Nato, USA, Frankrike og Storbritannia har helt sikkert planlagt ulike alternativer for militære angrep mot Syria. De har sikkert laget lister over mulige mål de kan angripe, ut ifra hvilke målsettinger de ønsker å oppnå, sier Per Christian Gundersen til NRK.no.

• Les også: – Storbritannia vurderer angrep mot Syria
• Les også: Internasjonal Syria-avgjørelse «innen timer»

Kommandørkapteinen arbeider i mediegruppen på Forsvarets Høgskole. Han er ikke i tvil om at fra et militært synspunkt kan et angrep komme når som helst.

– De kan helt sikkert gjennomføre angrep på svært kort varsel om de ønsker. Tomahawk-rakettene har en rekkevidde på rundt 2000 kilometer, og de fire destroyerne i Øst-Middelhavet er innenfor rekkevidde.

Han sier at hva slags mål som angripes kommer an på målsettingen med angrepene.

– Blant målene som kan angripes er presidentpalasset, noe som vil være et kraftig signal til Assad. De kan angripe flybaser, med rullebaner, men det vil ha en kortvarig virkning. Det er mulig å ta ut flyparken til Assad, som gjerne kun er beskyttet på flystasjonene i relativt enkle bunkere. Andre mulige mål er kommando- og kontrollsentraler, faste luftvernstillinger og radarer, tyngre hærmateriell og Syrias marine, sier Gundersen.

Det amerikanske magasinet Foreign Policy har laget et kart over 34 mulige mål hvis de vestlige landene går til luftangrep mot Syria.

På listen over mulige mål er en rekke flybaser, produksjonsanlegg over kjemiske våpen, og kommando- og kontrollsentre for det syriske militæret.

Artikkelen fortsetter under kartet.

Kartet fra Foreign Policy med 34 sannsynlige angrepsmål.

– Må ha strategisk målsetting

Kommandørkaptein Gundersen sier at hva slags mål som angripes kommer an på målsettingen med angrepene.

Han stiller fire forskjellige spørsmål om mulige målsettinger.

• – Er det for å straffe Assad for bruk av kjemiske våpen?
• – Er det for å sende et tydelig signal til Russland og Assad om villigheten til å bruke makt?
• – Er det for å ta ut kjemiske våpen?
• – Er det for å støte opprørerne ved å ta ut Assads flypark?

Gundersen mener at det siste vil bidra til å jevne ut situasjonen på bakken, men vil ikke løse konflikten.

– Et angrep vil primært være et forsøk på tvinge Assad til forhandlingsbordet, ikke på å løse situasjonen militært. Det er veldig viktig at man har en klar strategisk målsetting om hva man vil oppnå med et militært angrep, sier kommandørkaptein Gundersen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Destroyere og hangarskip

– På kort varsel er det ved hjelp av avstandsbaserte våpen som kryssermissiler, langtrekkende bombefly eller bombefly fra hangarskip et angrep mot Syria kan gjennomføres, sier Per Christian Gundersen.

Både USA og andre vestlige land har allerede store styrker i området som kan brukes til angrep.

– Per i dag har USA deployert fire destroyere med kryssermissiler i Øst-Middelhavet. Hvor mange missiler de har om bord er gradert, men hvis vi tar utgangspunkt i at de har halvparten av det de kan bære, så snakker vi om opp mot 200 kryssermissiler, sier kommandørkaptein Gundersen.

Det er de fire amerikanske destroyerne «USS Mahan», «USS Ramage», «USS Barry» og «USS Gravely» Gundersen sikter til.

I tillegg kan USA ha ubåter med kryssermissiler i Middelhavet, men det er gradert informasjon.

USA har også hangarskipet «USS Harry S. Truman» i Rødehavet, og dermed godt innenfor flydistanse til Syria. I gruppen av skip som følger hangarskipet er også kryssere av Ticonderoga.-klassen, som også er utrustet med kryssermissiler.

I tillegg til de amerikanske marinefartøyene kan det franske hangarskipet Charles de Gaulle være på vei til det østlige Middelhavet, skriver Challenges.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Bakkeangrep vil ta tid

– Syria har et veldig godt luftforsvar, i stor grad basert på russiske våpen. De kan kanskje skyte ned kryssermissiler, men det israelske luftangrepet mot en våpenleveranse til Hizbollah i vår, viser at det ikke er umulig å komme helt frem til Damaskus, sier Per Christian Gundersen.

• Les også: Syria: – Vi vil forsvare oss mot et angrep

Derimot har han mindre tro på at det vil kunne skje noe annet enn luftangrep.

– Det vil ta flere måneder før man iverksette noe annet av betydning enn luftangrep mot Syria. Hvis vi tar utgangspunkt med invasjonen i Irak i 2003 så tok det lang tid å bygge opp invasjonsstyrkens, sier Gundersen.

Han peker på at etter krigene i Irak og Afghanistan har både USA og andre land redusert forsvarsbevilgningene og det vil ta tid å bygge opp styrkene igjen.

Det er også et spørsmål om hvor eventuelle bakkestyrker skal deployeres før et eventuelt angrep mot Syria. Regimet i Irak vil neppe gå med på å bruke irakisk territorium.

Tyrkia og Jordan er muligheter, men Tyrkia har tidligere vist seg lite villige, og Jordan har en relativ kort grense mot Syria.

– En bakkeoperasjon vil kunne bli en svært utfordrende og risikofylt. Det vil være som gå inn i et vepsebol, der man kan måtte kjempe mot regjeringsstyrker, Hizbollah og Al Qaida på en gang, sier kommandørkaptein Per Christian Gundersen til NRK.no.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Ingen tvil i USA

Det hvite hus levner tirsdag kveld liten tvil om at noe vil skje og sier at det ikke er noen tvil om at den syriske regjeringen sto bak forrige ukes angrep med kjemiske våpen.

– Det som diskuteres nå er ikke om det var et angrep med kjemiske våpen mot syriske sivile. Det som diskuteres nå er ikke om regimet til Assad er ansvarlige. Det som diskuteres nå er hvilke alternativer vi har til å reagere bruken, sier pressetalsmann i Det hvite hus Jay Carney.

Pressetalsmannen gjorde det klart at det kom til å komme en reaksjon.

– Det er vårt syn at et angrep med kjemiske våpen av den størrelsen vi har sett i Syria krever en reaksjon. Spørsmålet nå er hva slags reaksjon, sa Jay Carney.