Hopp til innhold

Eksperter: – Tviler på at Gaza-konflikten sprer seg

Fredag ble flere libanesiske raketter skutt inn Israel, og mange har fryktet en videre utvidelse av konflikten. Men flere Midtøsten-eksperter NRK har snakket med tviler på at den væpnede gruppen Hizbollah vil bli innblandet i konflikten på Gaza.

Brenner Israels flagg i Saida

Libanesiske og palestinske demonstranter brant i dag et israelsk flagg i protest mot Israels angrep på Gazastripen. Flere raketter skal også ha blitt avfyrt fra Libanesis territorium, og Israel mistenker at det er Hamas-sympatisører som står bak rakettene.

Foto: ALI HASHISHO / Reuters

Mideast Lebanon Palestinians

Mange hadde i dag samlet seg i Sidon i Libanon for å vise sin motstand mot Israels angrep på Gazastripen.

Foto: Mohammed Zaatari / Ap

Redselen var stor i timene etter at raketter fra Libanon ble skutt inn i det nordlige Israel og traff et åpent område.

Mange fryktet da at også Libanon, og den militære sjiamuslimske gruppen Hizbollah skulle bli dratt inn i konflikten.

Gruppa, som både er et politisk parti og en væpnet gruppe, ble opprettet som et motsvar for Israels okkupasjon av Sør-Libanon frem til 2000.

Utover dagen har det ikke vært nye angrep. Ingen har tatt på seg skylden for angrepet men Israel har uttalt at de betviler at det er Hizbollah som står bak, og at det heller er «hamas-sympatisører» som har skylden.

– En symbolsk handling

Norske eksperter som NRK har vært i kontakt med, tror ikke Libanon vil bli innblandet i den blodige konflikten.

Blant dem er seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Kari Karamé, som ikke tror Hizbollah ønsker å starte en krig med Israel

– Hizbollah er opptatt av Syria. Når det også er en spent intern situasjon i landet, prioriteres ikke konflikten på Gazastripen. Men om Hizbollah kaster seg på dette, så er det stor fare for at konflikten sprer seg, mener Karamé.

Åge Arild Tiltnes

Forskningsdirektør i Fafo, Åge Tiltnes, tror rakettene fra Libanon var en symbolsk handling.

Foto: FAFO

Hun får støtte fra flere i sin analyse om at Libanon ikke vil innblandes i konflikten.

– Jeg tror ikke dette kommer til å eskalere, sier forskningsdirektør i Fafo, Åge Tiltnes, som tror det hele er en symbolsk handling fra misfornøyde militante i Libanon.

– Vil eskalere enormt om Libanon blir innblandet

Bakgrunnen for mye av frykten for at Hizbollah skal bli innblandet i konflikten stammer tilbake til Libanon-krigen i 2006.

Den gang skjøt Hizbollah raketter inn i det nordlige Israel, og Israel svarte med et kraftig luftangrep og blokade av Libanon. Krigen endte med en våpenhvileavtale fremforhandlet av FN.

Nefissa Naguib

Seniorforsker ved Christian Michelsens Institutt, Nefissa Naguib, frykter for konsekvensene av en eventuell innblanding fra Hizbollah.

Foto: CMI

Nefissa Naguib, sosialantropolog ved Christian Michelsens Institutt (CMI), tror et eventuelt nytt israelsk angrep mot Libanon kan bli fatalt.

– Dersom Israel angriper Libanon vil konflikten eskalere enormt. Da drar man ikke bare inn Libanon, men også Syria og Irak, sier Naguib, som legger til at Libanon på mange måter allerede er involvert i konflikten.

– Libanon er allerede dratt inn i konflikten, fordi det er så mange palestinske flyktninger der. De er hjelpeløse og ser på at venner og familie igjen er under angrep på Gazastripen.

Ifølge FN befinner rundt en halv million palestinske flyktninger seg i landet.

– Bomber boliger uten bevis

Akram Attalah

Fafo-forsker, Akram Attalah, befinner seg nå i Betlehem og er sikker på at det vil dø flere palestinere de neste dagene.

Foto: FAFO

Fafo-forsker Akram Atallah tror heller ikke krigen vil spre seg nordover på grunn av Hizbollahs innblanding i Syria-krigen.

– Hizbollah vil holde sin oppmerksomhet mot Syria, og de vil nok også unngå mer konflikt innad i Libanon, noe som kan skje om de blander seg inn i konflikten med Israel. Israel er på sin side opptatte av det som skjer på Gazastripen, så de vil nok ikke svare på små, begrensede angrep fra libanesisk territorium.

Atallah befinner seg for tiden i Betlehem og har daglig kontakt med venner.

– De forteller at barn ikke får sove, og at det er mangel på mat, sier han.

Atallah mener at grunnen til at Israel bomber sivile hus er fordi det er få militære baser.

– Sammenlignet med tidligere, så bomber Israel nå husene der de, uten bevis, hevder at militante bor. Det er flere bygninger som er jevnet med jorden, sier han.

Det har vært tilfeller der hele familier har blitt drept i angrepene. Torsdag ble en familie på åtte drept.

– De ringer ti minutter før de skal bombe et hus, og ber de som bor der om å komme seg vekk, forteller Akram.

Han tror ikke at en våpenhvile vil komme til å bli det som stopper krigshandlingene.

– Angrepene vil vare frem til Israel ikke har flere militære mål igjen. Det som er sikkert er at flere palestinere vil dø de neste dagene, sier han.

Israel: – Vi lar oss ikke presse

Israel ble i går beskyldt av sine egne for å bryte folkeretten, da en israelsk menneskerettighetsorganisasjon sa at det ikke holder å ringe de man skal angripe før det sendes ut raketter.

Israel har selv begrunnet sine angrep med at de forsvarer seg mot palestinske terrorister, og i all hovedsak Hamas. Tidligere fredag kveld holdt Israels statsminister, Benjamin Netanyahu, pressekonferanse.

Han varslet at det vil komme flere angrep mot Gazastripen.

– Det ikke er noe form for internasjonalt press som kan stoppe dem fra å slå tilbake mot terroristene, sa Netanyahu.

Har ikke tro på en FN-løsning

UN-SECURITY COUNCIL-MIDDLE EAST

I FNs sikkerhetsråd var både Israel og Palestina i går representert, men Rådet klarte ikke å bli enige om noe produkt etter møtet.

Foto: DON EMMERT / Afp

Kari Karamé mener at det ikke lenger bare er snakk om å forsvare seg for Israel sin del.

– Ethvert land har rett til å forsvare seg, men så er det motangrepet her som går over stokk og stein. Etter å ha fulgt denne konflikten i mange år, så kan jeg ikke se at Israel oppnår bedre sikkerhet ved å angripe Gazastripen og føre blokaden, sier Karamé.

Han mener at en eventuell løsning ikke er militær.

– En politisk løsning må til, men hvordan man skal få til det er et vanskelig spørsmål, sier Karamé.

I et krisemøte i sikkerhetsrådet i New York torsdag ble det ingen enighet om hvilken tilnærming FN skal ha til den betente konflikten.

Etter det NRK kjenner til skal flere av rådsmedlemmene ha kritisert Israel for bruk av disproporsjonal makt, men USA skal ikke være blant dem som har kommet med denne kritikken.

Flere arabiske land jobber nå med å få til en resolusjon fra Sikkerhetsrådet, uten at det levnes mye håp til at dette blir en realitet.

Ellers skal det ha vært en bred enighet i Sikkerhetsrådet at konflikten må løses politisk, og at partene må komme seg tilbake til forhandlingsbordet. Karamé er likevel ikke imponert over FNs respons.

– Dessverre så viser det gang på gang at Sikkerhetsrådet er lammet. FN klarer ikke å samle seg om resolusjoner og heller da ikke om handlinger, sier Karamé.

Men på tross av manglende handlinger i Sikkerhetsrådet sa USAs president, Barack Obama, tidligere i dag at han selv vil bidra til en ny våpenhvile i Midtøsten.

Det skjer måneder etter at hans utenriksminister, John Kerry, måtte gi opp fredsforhandlinger mellom Israel og Palestina uten suksess.

NRKs korrespondent Gro Holm mener rådet er delvis handlingslammet etter møtet i New York i dag.

SISTE NYTT

Siste nytt