NRK Meny
Normal

Demens koster 3490 milliarder

Dersom demens var et land, ville den hatt den 18. største økonomien i verden, skriver Dagbladet.

Alzheimers - Illustrasjonsbilde

35 millioner mennesker verden over har en demensdiagnose. I år 2030 kommer det tallet til å være doblet, ifølge en ny rapport.

Foto: Colourbox

Om 17 år kommer dobbelt så mange som i dag til å ha demens. Det kommer frem av en ny rapport omtalt i Dagbladet i dag . (Ekstern lenke med betalingsløsning)

Ifølge World Alzheimer Report 2013 har 35 millioner mennesker en demensdiagnose. I år 2030 kommer tallet til å være doblet, og i år 2050 er det ventet at tallet er oppe i 115 millioner mennesker med en eller annen form for demensdiagnose.

  • Les hele rapporten her! (åpner som PDF-fil)

Dystre utsikter

Postdoktor Tor Atle Rosness

Postdoktor Tor Atle Rosness er skremt av tallene fra World Alzheimers Report 2013.

Foto: Tor Atle Rosness / Privat

Postdoktor Tor Atle Rosness ved avdeling for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo sier til Dagbladet at tallene er både dystre og skremmende, og at de også gjelder for Norge.

- I tillegg er det store mørketall, spesielt i u-land som ikke har mulighet til å føre en god oversikt, sier Rosness.

Demens er en fellesbenevnelse for flere hjernesykdommer som oftest opptrer i høy alder og fører til en kognitiv svikt. Ifølge Nasjonalforeningen for folkehelsen er det viktigste kjennetegnet hukommelsessvikt.

Folkehelseinstituttet har tall som viser at 70.000 nordmenn lever med demens, et tall som er økende av flere grunner.

- Levealderen har økt siden 70-tallet, og det fanges opp stadig flere tilfeller, sier Jørund Aresvik, som er psykologspesialist ved Akershus Universitetssykehus, til Dagbladet.

Dyr diagnose

Den årlige World Alzheimer Report slår fast at den forventede økningen kommer til å stille store krav til engasjement og pleie fra familie, venner og samfunnet generelt, men at det også kommer til å koste enorme summer for verdenssamfunnet.

Rapporten har regnet ut at mennesker med demens koster svimlende 3490 milliarder kroner. Det er til sammenligning en økonomi på størrelse med den som Tyrkia og Indonesia har, ifølge Dagbladet.

- Den økningen kommer vi til å ha problemer med å takle ressursmessig, sier Rossnes ved UiO til avisen. Og legger til at man ikke har kniven på strupen nå, men at det må jobbes tverrfaglig for å legge en plan.

Men ikke alle ser like mørkt på tallene fra rapporten. Torgeir Bruun Wyller er professor i geriatri ved Universitetet i Oslo, og sier til Dagbladet at man har forbausende lite kunnskap om hvordan sykdommen kommer til å utvikle seg de neste årene.

- Det kan hende debutalderen for demens skyves frem fordi vi har bedre helse lenger, slik vi har sett at den har gjort for hjertesykdom, sier Wyller.

- Ikke overraskende

Lisbet Rugtvedt

Generalsekretær Lisbet Rugtvedt er ikke overrasket over tallene i rapporten.

Foto: Nasjonalforeningen for folkehelsen

Lisbet Rugtvedt er generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Det er en humanitær organisasjon som jobber med å bekjempe hjerte- og karsykdommer og nettopp demens. Hun er ikke på noen måte overrasket over tallene i rapporten.

- Verden går fremover, levealderen øker og dermed bør det ikke være overraskende at også antall demensdiagnoser øker, sier Rugtvedt til NRK.

Likevel medgir hun at det er skremmende, fordi det virker som om det er en for passiv holdning til problematikken.

- Det vi er opptatt av nå er at det må forskes på forebygging og behandling. Og selv om det kan være vanskelig å tenke i to spor, så må man både legge til rette for at mennesker med demens skal tas vare på, men man må også jobbe med at færre får sykdommen, sier generalsekretæren.

Det er Nasjonalforeningen for folkehelsen som har fått årets TV-aksjon, og pengene skal gå til forskning, informasjon- og opplæring, samt frivillig arbeid for personer med demens.

- Det satses i dag for lite penger på årsaksforskning, mener Rugtvedt, og sier det blant annet er det de skal bruke tv-aksjonspengene til.

Hvem sitt ansvar er det at det satses på demensforskning?

- Det er helsemyndighetene, sier den tidligere SV-politikeren og statssekretæren i Kunnskapsdepartementet, og legger til at demens må inn i den vanlige folkehelsetenkningen.

- Jeg mener det var første gang i vår at en stortingsmelding om folkehelse inneholdt ordet demens, og det er på høy tid, avslutter Rugtvedt.

- Ikke politisk omstridt

Fremskrittspartiets helsepolitiske rådgiver, Jon Georg Dale, sier hans parti har foreslått direktemidler til forskning på demens de tre siste statsbudsjettene, og sier Stortinget har vært opptatt av problematikken. Han spår også at oppmerksomheten på demens kommer til å øke i årene som kommer.

- Jeg vil ikke foregripe hva regjeringsforhandlingene og -sonderingene vil bringe, men dette er ikke et omstridt politisk tema. De fire borgerlige partiene har villet satse på medisinsk forskning, og nå vil tiden vise om det kommer penger direkte til forskning på demens, sier Dale til NRK.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kari Kjønaas Kjos
Foto: Karlsen, Anette / NTB scanpix

Fremskrittspartiets førstekandidat fra Akershus, Kari Kjønaas Kjos, sier hun gjennom møter med pårørende har blitt personlig engasjert i demenssaken, og sier hun har vært en pådriver for å legge til rette både for mennesker med demens gjennom velferdsteknologi, samt for pårørende gjennom avlastningsordninger. Men nå er det på tide at det kommer penger direkte til forskning på behandling og forebygging:

- Eldreomsorg står fryktelig høyt for FRP, sier Kjos.

Hvor viktig blir direktemidler til demensforskning i regjeringsforhandlingene?

- Det kan jeg ikke gi noe svar på, jeg bestemmer ikke det.

Men hvis du fikk bestemme da?

- På nåværende tidspunkt vil jeg ikke prioritere ting opp mot hverandre, avslutter Kjos.