Hopp til innhold

Dette skal demenspengene gå til

– Dette er en utrolig god mulighet til å få satt en viktig sak på dagsorden, sier Lisbet Rugtvedt.

Hundrelapper

Pengene organisasjonen får fra årets TV-aksjon må brukes opp innen fem år.

Foto: Karina Jørgensen / NRK

Lisbet Rugtvedt

De som skal være åpne om sykdommen sin må møte forståelse. Derfor er vi opptatt av generell kunnskap i befolkningen, sier Lisbet Rugtvedt fra Nasjonalforeningen.

Foto: Nasjonalforeningen for folkehelsen
Wenche Frogn Sellæg

Jeg håper TV-aksjonspengene og forskningsprogrammet vi skal lage av dem kan utløse mer penger fra det offentlige og næringslivet til demensforskning, sier Wenche Frogn Sellæg, leder av Nasjonalforeningen for folkehelsens råd for demens.

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / Scanpix

Årets TV-aksjon går til Nasjonalforeningen for folkehelsen. Søndag 20. oktober samler hele Norge inn penger til demenssaken deres.

Tre hovedområder

– Det er fantastisk at vi fikk TV-aksjonen i år. Det er en utrolig god mulighet til å få satt en viktig sak på dagsorden, sier Lisbet Rugtvedt, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelse til NRK.no.

Organisasjonen har hatt TV-aksjonen én gang før, i 1987. Da gikk pengene til hjerte- og karsykdom.

Pengene organisasjonen får fra årets TV-aksjon må brukes opp innen fem år.

– De skal fordeles på tre viktige hovedområder: Forskning, informasjon- og opplæring, samt frivillig arbeid for personer med demens og deres pårørende, for å bedre livskvaliteten deres. Årlig bruker vi 20 millioner på hjerte- og karsykdommer. Nå ser vi for oss at vi kan bruke like mye penger på demenssaken i årene fremover, legger hun til.

Forskning

Pengene som går til forskning skal gå til forskning på årsaker, mulighet for forebygging og behandling av demens.

Nasjonalforeningen for folkehelsen ønsker å sette i gang et koordinert forskningsprogram, og bidra til at forskningsmiljøene øker samarbeidet seg imellom.

– Vi vil bruke pengene på å få til et samarbeid mellom alle som jobber med forskning på demens i Norge. Det er mange små enheter som gjør gode ting på hver sin kant, men samarbeidet mangler, sier Wenche Frogn Sellæg, leder av rådet for demens i Nasjonalforeningen for folkehelsen til NRK.no.

5. april samlet organisasjonen 12 til 15 norske forskningsinstitusjoner og rundt 30 personer for å sette i gang samarbeidet.

– Vi ønsker å samle miljøene for å satse på et felles mål, legger hun til.

Vil knuse myter

Det andre hovedområdet, informasjon, går blant annet på å knuse en del myter om personer med demens.

– Det et viktig at samfunnet får kunnskap om personer med demens, og møter dem med forståelse i hverdagen. Vi ønsker å nå ut med informasjon både til personer som kan ha en demenssykdom, pårørende og samfunnet, forklarer Frogn Sellæg.

En av mytene er for eksempel at å ha demens er en del av det å bli gammel.

– Det er veldig feil. Det er stor forskjell på aldersbetinget glemsomhet og demens. Demens skyldes sykdommer som angriper hjernen, men de opptrer hyppigere jo eldre du blir, understreker hun.

Tiltak for bedre livskvalitet

– Hvis du først får en demenssykdom, finnes det ingen helbredende behandling. Likevel er det viktig med en tidlig diagnose for å planlegge livet fremover med best mulig livskvalitet og iverksette tiltak som forsinker utviklingen av sykdommen, presiserer Sellæg.

Fysisk og mental aktivitet er veldig viktig for å dempe sykdomssymptomene.

– Ifølge en stor Canadisk undersøkelse kan hvert syvende tilfelle av demens forebygges med fysisk aktivitet i voksen alder. Du trenger ikke være en Birkebeiner, men med regelmessig aktivitet minst en halv time tre ganger i uken er du godt i gang, oppfordrer hun.

Når det gjelder mental aktivitet, ønsker generalsekretæren flere frivillige aktivitetsvenner.

– Vi vil lage en ny aktivitetsvennordning, som dreier seg om at mennesker som er motivert for å gjøre en innsats skal få tilbud om opplæring. Deretter skal de kobles til personer med demens som kan ha bruk for en støtteperson for å komme seg ut, skisserer Rugtvedt.

Mange med demens bor alene, eller har pårørende som er i en krevende situasjon. Da blir de ofte sittende altfor mye hjemme, hvilket ikke er bra hverken for livskvaliteten, helsen eller sykdommen.

– Vi ønsker flere frivillige som kan være en venn de kan gå på tur sammen med, oppleve kulturtilbud eller hva de måtte ønske av aktiviteter, legger hun til.

71.000 personer med demens

Om lag 71.000 har demens i Norge, hvilket betyr at nesten alle kjenner en person med demens. Sykdommen rammer som oftest eldre, men kan også ramme yngre mennesker helt ned i 40-årene.

I Norge er det fire varianter av demens:

  • Den vanligste varianten vi kjenner til er Alzheimer. Den utvikler seg ganske snikende.
  • Vaskulær demens angriper blodårene i hjernen. Denne varianten utvikler seg i trappetrinn slik at hver gang du får et lite slag eller det skjer noe med blodårene i hjernen, utvikler den seg ett trinn til.
  • Frontal demens er «pannelapp-varianten». Dette viser seg hyppigst hos de under 65 år, og en type som gjør at personligheten forandres hos dem som blir rammet.
  • Den siste varianten er Lewy-bodydemens, som kan minne litt om Parkinsons.

Demens er ikke direkte arvelig, men du kan ha en disposisjon for det dersom mange i samme familie har sykdommen.

– Selv om du er disponert må det en eller flere utløsende faktorer til før sykdommen bryter ut. Hvilke faktorer dette er vet vi ikke. De fleste demenstilfellene oppstår spontant, forklarer Sellæg.