Korrupsjonsjeger: Ikke alle pengene kommer frem

Givergleden er stor i Norge, og årlig gir vi mangfoldige millioner til TV-aksjonen.

Tanzania er et av åtte land Kirkens Nødhjelp skal bruke pengene fra TV-aksjonen på. De skal skaffe varig vann til én million mennesker, 50.000 av dem i Tanzania.

Leter etter korrupsjon

Landet har store problemer med korrupsjon, og Kirkens Nødhjelp har derfor sendt korrupsjonsjeger Helge Kvamme til Tanzania for å se på prosjektene deres.

– Tilbakemeldingene jeg fikk fra landsbybefolkningen var at så mye som 80 prosent av pengene som er samlet inn fra nødhjelpsorganisasjoner ikke kommer frem, sier Helge Kvamme til NRK.

– Kirkens Nødhjelp har svært gode rutiner for å forebygge og oppdage korrupsjon, og derfor få tilfeller av korrupsjon og lite volum. Vi leter nøye etter korrupsjon fordi vi vet den finner, sier Anne-Marie Helland, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp til NRK.no.

Det forsvinner 0,1 prosent av deres midler i korrupsjon hvert år, i 2012 var tallet helt nede i 0.06 prosent.

– Vi arbeider kontinuerlig med kontroll og gode rutiner for å stoppe alt mislighold, sier Helland.

De fattige som taper

– Vi er avhengig av legitimitet i de landene vi jobber. Våre partnere og de vi hjelper både må og kan stole på at vi tar veldig godt vare på pengene.

Hver krone går gjennom fem eller seks ledd med kontroller, og hvert eneste prosjekt skal revideres etter internasjonale standarder, av godkjente revisjonsfirmaer.

– I tillegg til ekstern revisjon i prosjektlandet, dobbelsjekker våre kontrollere i Oslo alt, sier hun og legger hun til:

– I land som Tanzania forsvinner mye penger i korrupsjon fordi enkelte samfunnslag er gjennomsyret av dette, og rettsvesenet er ikke robust nok til å slå ned på dette på en god nok måte. Det er alltid de fattige som taper på det fordi pengene ofte forsvinner fra helse- og utdanningsprosjekter.

KN har derfor startet flere prosjekter der de lærer opp folk til å gjenkjenne og avsløre korrupsjon.

– Korrupsjon må bekjempes nedenfra, slik at de som lider under dette får holdt myndighetene ansvarlige. Vi lærer opp fattige kvinner i å lese kommunebudsjetter, og forstå hva som står der. Slik kan de med dokumentasjon i hånda kreve sin rett når myndighetene ikke leverer det som er lovet, forklarer hun.

Vannpumpene manglet vann

For å vurdere Kirkens Nødhjelps antikorrupsjonsprosjekter hyret organisasjonen inn en av Norges mest kjente korrupsjonsjegere, Helge Kvamme.

– Bakgrunnen for mitt engasjement for Kirkens Nødhjelp var å kommentere og vurdere deres antikorrupsjonsarbeid og betydningen av at dette gjøres med« lokale korrupsjonsjegere», sier Helge Kvamme.

Han erfarte at Tanzania har nok vann, men i flere av landsbyene han besøkte fungerte ikke vanntilførselen.

– Vannpumpene sto, og ingeniør- og prosjektarbeidet var enten dårlig utført eller manglet service. Jeg så at landsbyboerne hadde kun sølepytter som drikkevannskilde og barn ble sjuke med diaré av vannet, beskriver han.

PETS-prosjekter

Kirkens Nødhjelp bidrar med støtte til lokale PETS-komitéer, Public Expenditure Tracking Systems, som skal undersøke prosjekter som har gått galt for å se om det har skjedd misbruk, skjevfordeling av midler, korrupsjon eller andre uregelmessigheter.

– Jeg fikk møte medlemmer i flere PETS-grupper i Rufiji og deltok på møter i landsbyforsamlinger. Jeg hørte fortellinger om problemer og konsekvenser av mangel på vann, forteller han.

PETS-deltakerne mente at å stille spørsmål om pengebruken i prosjekter kunne forhindre misbruk.

– Jeg hørte fortellinger om saker der det var avslørt misbruk og de skyldige lederne måtte tilbakebetale midler. I noen tilfeller var saker meldt til politiet.

Penger forsvinner

– Der jeg møtte PETS-medlemmer og landsbyforsamlingsrepresentanter forsøkte jeg å kartlegge årsakene til at anleggene ikke fungerte. Jeg så på hvordan de var finansiert og hvilke kontraktører som var leverandører til prosjektene, sier Kvamme.

Det kom frem flere årsaker knyttet til både manglende kvalitet, vedlikehold og eierskap.

– Det var i denne sammenhengen jeg fikk høre om vannpumpeprosjekter der store deler av midlene til prosjektene kunne være misbrukt, blant annet ved at politisk valgte ledere på alle nivå hadde urettmessig tilegnet seg midler eller krevd motytelser, opplyser han, og fortsetter:

– Manglende eierskap til vannpumpene i landsbyene gjorde at det ikke skjedde noen form for oppfølgning eller service når vannpumper sluttet å fungere. Det kom også frem opplysninger om hærverk av anlegg og tyveri av tekniske deler som ble solgt på gatene.

– 80 prosent kommer ikke frem

– Jeg besøkte et titalls landsbyer og beretningen min bygger på det inntrykk jeg sitter igjen med. Det må ytterligere undersøkelser il for å kunne verifisere hva som egentlig har gått galt i disse landsbyene, understreker korrupsjonsjegeren.

I en av PETS-gruppene Kvamme møtte ble han fortalt at det ble benyttet en ufaglærte montører trolig på grunn av at midlene var misbrukt. Feildimensjonerte rør medførte at vannpumpene ikke fungerte.

– Det er en avkutting hele veien som betyr at det ikke er midler igjen til det opprinnelige prosjektet, sier han.

Kom på sporet av mye korrupsjon

Kvamme fikk samme historie i flere av landsbyene han besøkte. Og mens han var der kom han på sporet av korrupsjon i andre prosjekter i området.

– Det gjorde sterkt inntrykk på meg å høre beretningene fra landsbybefolkningen om vannmangelen og alle de tragiske konsekvensene. I den grad misbruk og korrupsjon er årsak til dette, er arbeidet mot korrupsjon på lokalt nivå, slik det støttes av Kirkens Nødhjelp et viktig bidrag i tiltaksarbeidet.

Kampen om korrupsjon må kjempes på flere plan

Det viser seg at til tross for komiteens oppfølging av åpenbar korrupsjon, er det fremdeles mange landsbyer som ikke har vann.

– PET gir resultater, men det er en lang veg å gå fra å stille spørsmål til å komme til konkrete resultater. Kontrollutvalget i landsbyene mangler nødvendig støtte hele vegen opp, og her bør også norske myndigheter komme på banen, mener Helge Kvamme.

Han sier at kampen mot korrupsjon må gjøres på mange plan.

– På mange måter er dette arbeidet i hjertet av de som rammes et eksempel på at korrupsjon må møtes med spørsmål til de ansvarlige om bruken av midlene, sier han.

Vil ha politikere på banen

Han mener at innsatsen mot korrupsjon må møtes med åpenhet om konsekvensene og at de ansvarlige må forpliktes til å svare for seg.

– Derfor er også Kirkens Nødhjelps åpenhet om hendelser og saker særdeles viktig og også helt nødvendig for å komme videre. I den andre enden må våre politikere i større grad enn nå skape en åpenhetskultur i tiltaksareidet og tørre å snakke om utfordringene og ikke minst tørre å ta opp utfordringene med sine motparter i land der vi vet at politisk og offentlig korrupsjon er utbredt.

Til slutt legger han til at det han erfarte på reisen i Tanzania gjorde et sterkt inntrykk på ham, såpass at han nå selv har tatt kontakt med Verdensbanken for å informere dem om sine funn.

Kirkens Nødhjelp ønsker åpenhet

Generalsekretæren mener måten å bekjempe korrupsjon på er å snakke det i hjel.

– Vi skal ha så mye åpenhet som overhodet mulig. Vi var den første norske organisasjonen som begynte å publisere korrupsjonsfunnene våre på nett og i norske medier. I den årlige oversikten fremgår det hva vi har avdekket av misligheter. Alle vi jobber med vet dette, presiserer hun.

Kvamme bekreftet at det vi har satt i gang er gode prosjekter, og at det er den riktige måten å bekjempe samfunnskorrupsjon på. Vi kommer nok til å starte disse prosjektene også i andre land, avslutter Anne-Marie Helland.

• LES OGSÅ: Går i timevis etter vann – hjemme venter mannen med knyttneven