- I mange konfliktherjede land kan det være farlig å være hjelpearbeider i dag, sier Elisabeth Rasmusson, og mange organisasjoner trekker seg tilbake fra de verste konfliktområdene. Men Flyktninghjelpen arbeider for å nå ut til nettopp de som er vanskelige å nå.
Der ingen andre er
Med sine 2600 ansatte i 20 land er Flyktninghjelpen den største norske humanitære organisasjonen, og har i år TV-aksjonen for femte gang. Som navnet tilsier, er deres oppgave å hjelpe mennesker verden over som er på flukt fra krig, konflikt eller grove brudd på menneskerettighetene.
- Flyktninghjelpen opererer i de aller verste konfliktsonene i verden i dag, forteller Elisabeth Rasmusson, som Somalia, Sør-Sudan, DR Kongo, Afghanistan og det okkuperte palestinske territoriet.
Og i en verden der bistandsarbeid blir stadig mer komplisert, er dette langt fra en selvfølge.
- Et eksempel er når militære gir humanitær hjelp. Da blir humanitære organisasjoner lett sett som en del av okkupasjonsmakten, forklarer Rasmusson. Det gjør det vanskelige å se forskjell på aktører og fører til økt sikkerhetsrisiko for hjelpearbeidere.
Flyktninghjelpen er nøye med arbeidsmetodene.
- Vi legger vekt på å følge
, sier Rasmusson. Vi gir hjelp til alle, med utgangspunkt i deres humanitære behov. Vi er politisk og religiøst uavhengig. Vi er også avhengig av å bli akseptert av de som kontrollerer området vi jobber i.- Vårt mål er å nå ut til de ingen andre når ut til!
I Pakistan med lokal kunnskap
Selv om det altså ikke er naturkatastrofer Flyktninghjelpen hovedsaklig responderer på, er de i dag også involvert i å gi humanitær hjelp til dem som er rammet av flommen i Pakistan, deriblant titusener av aghanske flyktninger og internt fordrevne pakistanere.
- Vi har vært i Pakistan i ti år, forklarer Rasmusson, der vi har arbeidet med afghanske flyktninger, og også bistått de rundt 2,5 millioner internt fordrevne fra offensiven i Swat-dalen i fjor.
Dermed var Flyktninghjelpen i posisjon til å hjelpe også de som ble rammet av flommen.
- Vi så at Flyktninghjelpens målgrupper ble berørt av flommen, og bestemte oss for å svare på behovene.
- Vi la ut tre millioner av våre egne penger, fortsetter Rasmusson, og begynte å dele ut telt og nødhjelpsutstyr som vi hadde på lager umiddelbart etter at katastrofen var et faktum.
Å jobbe gjennom lokalsamfunnet er viktig for Flyktninghjelpen, som typisk har 90-95% lokalt ansatte i sine operasjoner.
- I Pakistan kjenner vi godt de lokale myndighetene, og har god kontakt med kommisjonæren for afghanske flyktninger og lokale landsbyledere. Vi koordinerer vår innsats med de få organisasjonene som er tilstede i områdeneder vi jobber.
Generalsekretær Rasmusson reiste selv til det flomrammete området i august
Foto: Flyktninghjelpen / Astrid SehlFlyktninghjelpens femte TV-aksjon
Navnet på årets TV-aksjon er "På flukt fra krig", og er altså Flyktninghjelpens femte innsamlingsaksjon. Som navnet tilsier, vil pengene gå til til å øke hjelpen i land der Flyktninghjelpen
.- Over 43 millioner mennesker er på flukt fra krig og konflikt i dag, og det er enorme behov, sier Rasmusson, som imidlertid understreker at det også vil kunne brukes av TV-aksjonsmidlene på helt nye områder der folk blir fordrevet.
- Men vi vet ikke i dag hvor dette blir.
Med utgangspunkt i flomkatastrofen i Pakistan, forklarer hun hvordan disse midlene kunne vært brukt.
- Vi kunne kjøpt inn mer mat og flere nødhjelpspakker, sier hun. Etter 14 dager var det fortsatt mange millioner mennesker som ikke hadde fått noen hjelp. Med flere egne midler kunne vi hjulpet flere folk fortere.
På tross av de tidligere TV-aksjonene organisasjonen har hatt, er ikke den nasjonale innsamlingen og engasjementet som følger med noe Flyktninghjelpen tar for gitt.
- Vi er alle sammen ekstremt glade for å ha fått verdens største innsamling, understreker Rasmusson.
- I løpet av det siste året har jeg virkelig fått et godt innblikk i hva TV-aksjonen er, utdyper hun, at den mobiliserer hele det norske folk, næringslivet, organisasjonene, regjeringen og alle de frivillige. Det gjør meg ydmyk og veldig takknemlig.