Henry Oliver Rinnan

Krigsforbryteren Henry Rinnan ble dømt for 13 mord. 1. februar 1947 ble han skutt og drept på Kristiansten festning i Trondheim.

Foto: Scanpix/ Arkiv / NTB scanpix

70 år siden henrettelsen av Norges mest fryktede nazist

Historien om Henry Rinnan får oss fortsatt til å grøsse.

Henry Rinnan overlevde alle attentatforsøk mot ham inntil det siste skuddet falt på Kristiansten festning i Trondheim 1. februar 1947. Rett før han ble skutt, snakket han om bilkjøring.

Oslo, 1942: Sekretær Ørnulf Egge i Norges Kommunistiske Parti sitter og prater med en spinkel kar ved navn «Olav Wisth». Han har fra sikre kilder fått forsikringer om at «Wisth» er motstandsmann og leder for Milorg i Trøndelag. Under møtet forteller Egge at han flere ganger har bedt kommunistene i Trondheim om å likvidere Norges verste forræder – Henry Rinnan – som i høyt tempo angir motstandsfolk til nazistene.

«Wisth» forteller at de flere ganger har forsøkt å utføre oppdraget, men at Rinnan fortsatt lever i beste velgående. «Wisth» gir uttrykk for sympati over alle arrestasjonene og henrettelsene som har rammet Egges gruppe, og han foreslår et samarbeid mellom de to motstandsgruppene i en felles kamp mot det tyske okkupasjonsstyret.

Egge lar seg imponere av «Olav Wisth».

Det han ikke skjønner, er at han nettopp har hatt et møte med Henry Rinnan.

Henry Rinnan på tiltalebenken i lagmannsretten

Henry Rinnan ledet Rinnanbanden som anga og torturerte norske motstandsmenn under andre verdenskrig. Han lurte Ørnulf Egge trill rundt.

Foto: Ukerevyen

De siste timene

I dag, 1. februar, er det 70 år siden den utspekulerte krigsforbryteren og landets mest fryktede nazist ble drept.

Journalist og forfatter Ola Flyum kjenner historien om Henry Rinnan bedre enn de fleste. Han har blant annet gitt ut tre bøker om drapsmannen, torturisten og landssvikeren fra Levanger, som var norsk agent og leder for Sonderabteilung Lola – også kjent som Rinnanbanden.

I januar 1947 ble Henry Rinnan dømt til døden for sine grufulle handlinger under andre verdenskrig, og i boka «Sjonglørene» (direktesitater blir heretter gjengitt i kursiv) skriver Flyum blant annet om den norske krigsforbryterens siste timer og minutter.

Kristiansten festning, Trondheim 1. februar 1947: En mann og en kvinne kneler foran fengselsprest Lars Tangvik Ofstad. De bøyer nakken og folder hendene. Det er bare noen timer til en av dem skal «utgyde sitt blod». Eksekusjonspelotongen venter.

Presten kjenner tårene sprenge. Han har nettopp holdt nattverd for den beryktede Henry Rinnan og hans kone.

Ekteparet Rinnan hadde gradvis vokst fra hverandre. Etter krigen hadde hun mistet den siste respekt for ham. Grusomhetene som ble avdekket var både uvirkelige og sjokkerende. Men den siste kvelden ga hun etter for prestens ønske om å besøke ektemannen en siste gang.

Sammen knelte hun og Henry for sakramentet. Så – uten tårer tok de farvel.

Saken fortsetter under bildet

Kristiansten festning

Henry Rinnan ble skutt og drept på Kristiansten festning i Trondheim 1. februar 1947.

Foto: Morten Andersen / NRK

Snakket om bilkjøring

Christian Wiig er sønn av Thorvald Wiig, som var Rinnans forsvarer den dagen han skulle bli tatt av dage.

– Han beskrev Rinnan som en mann som var lite preget av at han om noen minutter skulle bli skutt, sier Christian Wiig.

Han forteller videre at Rinnan hadde husket faren fra før krigen brøt ut, og at han ville snakke om bilkjøring minutter før han ble skutt.

– Min far hadde vært på kjøretur sammen med en fetter til Inntrøndelag. De møtte Rinnan, som da var bensinstasjonsbetjent. Rinnan hadde fylt bensin på bilen. Han husket min far, og pussig nok var det førkrigstiden og bilkjøring Rinnan ønsket å snakke om rett før han skulle skytes, sier Wiig.

Henrettelsen

Etter å ha pratet med sin forsvarer for aller siste gang, var tiden inne. Tidligere milorg-leder Odd Sørli ledet henrettelsen. En eksekusjonspelotong på ti mann var satt sammen. Rinnan ble ført fram til stolpen og fikk bind for øynene.

1. februar, klokken 04.00: Legen Carl Viggo Lange fester den hvite pappskiva. Et svart bind er knyttet rundt øynene. Fengselspresten ber en enkel bønn for Rinnan. Soldatene strammer tauet rundt brystet. Presten gjentar Jesu ord til røveren på korset: «Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg til Paradis».

Klokken 04.05: Tsjekkiske mausere lades med kaliber 7.92 millimeter. Kommandoropet kastes mellom murveggene. Den hvite pappskiva revner. En lydløs død. Grimaser speiler den siste smerte.

Etter pelotongens skudd, fyrte Sørli selv av to nådeskudd i hodet på Rinnan.

Henry Rinnan og Odd Sørli

Tidligere milorg-leder Odd Sørli (til høyre) ledet henrettelsen av Henry Rinnan.

Foto: Privat

Rinnan ble umiddelbart kremert etter henrettelsen, noe som har vært gjenstand for spekulasjoner i senere tid. Det faktum at liket ble kremert umiddelbart var imidlertid i tråd med den kongelige resolusjon for henrettelser.

Urnen med hans aske ble satt ned i en umerket grav på Levanger kirkegård i Nord-Trøndelag. Begravelsen skal ha foregått på natten, men med vigslet prest til stede, for å unngå oppmerksomhet og senere gravskjending.

Dødsattesten og den offisielle eksekusjonsrapporten er forsvunnet, muligens som følge av at dokumenter ble flyttet rundt på før Riksarkivet fikk dokumentene i 1972.

  • Nederst i saken kan du se video fra da Rinnan har fått dødsdommen.

SS-Untersturmführer

Rinnan var eldste sønn av en skomaker fra Levanger. Han var liten av vekst, replikksikker, forfengelig og tiltalende. Rinnan fikk først jobb i en sportsforretning, siden som bilselger og lastebilsjåfør.

Etter den tyske invasjonen 9. april 1940 deltok Rinnan som sjåfør for de norske styrkene i Snåsa, og ble sammen med disse internert av okkupantene. Han lot seg verve som tysk agent allerede i slutten av juni samme år. Høsten 1941 infiltrerte han den venstreorienterte motstandsbevegelsen i Trondheim under dekknavnet «Fiskvik». Mellom femti og seksti personer ble arrestert.

I januar 1942 vervet Henry Rinnan tre agenter til en aksjon mot flyktningtrafikken fra Ålesund: Ingvar Aalberg, Bjarne Jenshus og Ragnhild Strøm. Aalberg og Strøm ble fra mars 1942 medlemmer av organisasjonen Sonderabteilung Lola. Rinnan fikk senere graden SS-Untersturmführer, og gruppen hans fikk tilnavnet Rinnanbanden.

Det første året drev Rinnanbanden med etterretning og infiltrasjon, senere inkluderte aktiviteten tortur, drap og militære aksjoner.

Dels infiltrerte Rinnanbanden den ekte motstandsbevegelsen, dels ble det bygd opp falske motstandsgrupper der medlemmene trodde at de arbeidet for den rette siden, men i praksis var de kontrollert av Rinnan.

«Bandeklosteret»

Rundt tusen aktive motstandsfolk, særlig fra kystbygdene fra Sunnmøre og nordover, ble arrestert som følge av Rinnanbandens provokatørvirksomhet. Flere hundre ble torturert og mer enn 80 ble drept. Flere medlemmer av Lola var med som aktive torturister, særlig var Rinnan selv beryktet.

Mye av aktiviteten foregikk i Rinnans hovedkvarter «Bandeklosteret» i Jonsvannsveien 46 i Trondheim. Så sent som i april 1945 skal tre mennesker ha blitt drept og partert på adressen.

Det er blitt sagt at Henry Rinnan var den nyttigste ikke-tysker som Heinrich Himmler hadde i hele Nord-Europa. Himmler var blant Nazi-Tysklands mektigste menn og en av de fremste arkitektene bak Holocaust. Selv hevdet Rinnan at hans kommunist-arkiv omfattet 5.000 navn.

Nøt rettssaken

Da de tyske militære styrkene kapitulerte 8. mai 1945, forsøkte Rinnan å flykte til Sverige sammen med sin elskerinne og flere bandemedlemmer, men de ble tatt på vei til grensen.

Henry Rinnan etter arrestasjonen

At enkelte tok seg til rette, gikk tydelig fram av bildene som ble tatt av Henry Rinnan etter arrestasjonen.

Foto: Filmavisen

Rettssaken mot Rinnan og hans folk foregikk i 1946. Rinnan så ut til å nyte rettsforhandlingene og den oppmerksomheten som fulgte med, og om tiltalebeslutningen bemerket han kynisk at «den er meget pent skrevet». Men da det ble nevnt at over tusen nordmenn var blitt fengslet og dels torturert som resultat av hans virke, mente han at statsadvokaten hadde tatt vel lite i.

Ved utgangen av januar 1947 var Rinnans sak kommet til veis ende. 31. januar mottok politimester Østerberg beskjed om at dødsdommen over Rinnan skulle fullbyrdes.

Rinnan selv ble dømt for 13 mord. 11 av Rinnans hjelpere ble dødsdømt, to av dem ble senere benådet.

PS! Ørnulf Egge i Norges Kommunistiske Parti døde i 1978. Han unnslapp tyskerne i 1944 og jobbet i det skjulte i Oslo fram til krigens slutt. Han var sentral i NKP under krigen, men ble ekskludert på grunn av sine Leo Trotskij-sympatier i 1946. Faren Peter Egge ble født i Trondheim, men foreldrene og slekta var fra Steinkjer.

Kilder:

Ola Flyum

«Sjonglørene» av Ola Flyum

TV-dokumentaren «Skyggespill» av Dag Hermansen og Bjørn Nilsen

Store norske leksikon

Henry Oliver Rinnan ble dømt til døden for sine handlinger under andre verdenskrig.