Politiet må vente over to måneder på DNA-prøver

Voldtektsofre må vente over ti ganger lenger på DNA-prøver fordi staten ikke vil at privat laboratorium gjøre analysene.

Hittil i år har over 30 kvinner anmeldt overgripere for overfallsvoldtekt. I de fleste sakene er gjerningsmannen fortsatt ukjent.

I Trondheim venter politiet fortsatt på svarene på DNA-prøvene som ble tatt etter to overfallsvoldtekter i vår. Den eldste voldtekten er fra 8. april, altså for snart tre måneder siden.

Tok livet sitt mens politiet ventet på DNA-prøvene

Den andre voldtekten er fra natt til 1. mai. Den 14 år gamle jenta som ble voldtatt av tre ukjente menn tok livet sitt én måned senere.

På det tidspunktet jenta tok livet sitt ventet politiet fremdeles på resultatene av DNA-analysene på de biologiske sporene som var tatt på kroppen hennes. En DNA-prøve kunne gitt svar på ett eller flere av følgende spørsmål:

• Hadde hun blitt voldtatt?
• Hadde man sikret fullverdige DNA-profiler av én eller flere av gjerningsmennene?
• Finnes gjerningsmennenes DNA-profiler i det statlige DNA-registeret over dømte i straffesaker?
• Hadde hennes voldtekt noe til felles med andre voldtekter og voldtektsforsøk i byen?

Sendes alltid til Oslo

Når en kvinne oppsøker et voldtektsmottak blir det tatt biologiske prøver av kroppen og klærne hennes for å se om en voldtekt har funnet sted, og for å finne spor av gjerningsmannen eller gjerningsmennene.

Slike biologiske spor blir alltid sendt til det som tidligere var Rettsmedisinsk Institutt (RMI) i Oslo. Etter store interne motsetninger innad i instituttet ble RMI fra 1. juni 2011 lagt inn under Nasjonalsenteret for Folkehelsa, Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning, Avdeling for biologiske spor.

Politiet har ikke anledning til å sende slike spor til andre norske analysemiljøer. Det har justisdepartementet bestemt.

70 dagers behandlingstid

I alvorlige kriminalsaker som drap og voldtekter skal instituttet kunne levere analyseresultatene i form av en rettsmedisinsk rapport innen 90 dager etter at instituttet har mottatt det de biologiske sporene.

– For alvorlige saker har vi vært oppe i 160 dagers behandlingstid, men vi er nå nede i 70 dager, sier avdelingsdirektør Bente Mevåg ved avdeling for biologiske spor til NRK.

– I spesielle tilfeller kan politiet be om hastebehandling, f.eks. om en mistenkt sitter fengslet. Da klarer vi å gjennomføre analysen til neste dag.

Men i de aller fleste alvorlige kriminalsakene er gjennomsnittet 70 dagers behandlingstid.

Artikkelen fortsetter nedenfor bildet.

Tregere etterforskning

– Den lange ventetiden skaper større usikkerhet enn nødvendig om vi har de bevisene vi trenger, sier politimester Nils Kristian Moe i Sør-Trøndelag politidistrikt til NRK.

Dersom politiet hadde fått raskere svar på DNA-testene kunne etterforskningen gått mye raskere, tror Nils Kristian Moe.

– Vi kan tidligere finne ut om vi har bevis å gå etter, og vi kan bruke DNA-bevis til å utelukke en mistenkt eller kanskje få tak i gjerningsmenn som vi har i registrene våre.

Rammer etterforskningen

– Vi kan også se om vedkommende gjerningsmann er involvert i andre pågående saker, sier Moe.

Sånn som det er nå, med ventetid på 70 dager i snitt, rammes etterforskningen.

– Det fører til at vi må vente lenger enn det vi burde ha gjort for å få avklart om vi ha bevis i en sak eller ikke.

Tre dagers behandlingstid i Stavanger

I Stavanger etablerte molekylærbiolog Ragne Kristin Farmen det private DNA-laboratoriet Gena så tidlig som i september 2005. Der har de kapasitet til å utføre 20.000 DNA-tester i året, men utnytter i dag bare en tiendel av denne kapasiteten, ifølge Farmen.

– I dag analyserer vi rutinemessig biologiske spor på fem dager, men vi kan kjøre hasteanalyse på ett døgn.

– Så ingen analyser tar mer enn fem dager?

– Nei. Ikke hos oss.

Ragne Kristin Farmen har doktorgrad i DNA-analyse og rettsgenetikk fra britiske universiteter , og har arbeidet ved RMI og Universitetet i Stavanger før hun etablerte sitt eget DNA-laboratorium.

Artikkelen fortsetter nedenfor bildet.

Internasjonalt akkreditert

Ragne Kristin Farmen er nøye med å understreke at Gena holder en like høy standard som Folkehelsas avdeling for biologiske spor.

– Vi ble internasjonalt ISO-akkreditert av Norsk akkreditering og internasjonale for denne typen analyser flere år før RMI, som fikk sin internasjonale godkjenning først nylig, sier Farmen.

Hun legger til at de rettsmedisinske analysene er svært standardiserte.

Overrasket over sendrektighet

Ragne Kristin Farmen er overrasket over at det tar så lang tid å få svar på DNA-analyser hos Folkehelsa.

– Dette er en analyseprøve som i prinsippet tar én dag.

Den lange behandlingstiden hos RMI var bakgrunnen for at hun startet Gena i 2005.

– Jeg mente at strafferettspleien i Norge var for dårlig. Det er helt unødvendig at dette fortsatt tar flere måneder.

Effektivt verktøy

Ifølge Farmen kan DNA være et svært effektivt etterforskningsverktøy.

– DNA-profiler kan sette saker i sammenheng med hverandre, spesielt når det gjelder overfallsvoldtekter.

– Men når ventetida blir flere måneder blir ikke verktøyet like effektivt.

Måtte trappe ned

Gena lever i dag av oppdrag fra privatpersoner. Kun unntaksvis får de oppdrag fra det offentlige.

Hun har derfor en liten stab på to ansatte.

– Jeg har så langt ikke tatt ut lønn for mitt arbeid i Gena. Alle pengene pløyes tilbake i selskapet.

Handler om holdninger

Ragne Kristin Farmen understreker at Gena sitter med 90 prosent ledig kapasitet. De kan ta unna en hel del saker fra køen hos Folkehelsas avdelig for biologiske spor.

De siste årene har RMI fått tilført flere titalls millioner kroner ekstra for å få ned saksehandlingstida. Farmen tror det offentlige fagmiljøet ikke trenger mer penger, men en holdningsendring.

– Et kommersielt tjenesteytende laboratorium må møte brukernes behov på en helt annen måte enn et universitet, sier hun.

60 prosent økning

Avdelingsdirektør Bente Mevåg i Folkehelsas avdeling for biologiske spor sier mye av forsinkelsene skyldes en liberalisering av reglene for innsendelse av biologiske spor i 2009.

– Da økte antallet saker med 60 prosent.

I 2010 mottok Rettsmedisinsk institutt 7.937 saker. I disse sakene ble det 32.000 biologiske spor analysert.

Målsettingen for de 54 ansatte i Folkehelsas avdeling for biologiske spor har vært å mer enn halvere saksbehandlingstida fra dagens nivå.

– Intensjonen er at 80 prosent av sakene skal behandles i løpet av fire uker.

Gratis for politiet

Instituttet får i år 75 millioner kroner av justisdepartementet for å gjennomføre DNA-analyser av biologiske spor i straffesaker. Delt på antallet analyser blir det 2.344 kroner per sporanalyse.

Hos Gena er prisen per sporanalyse 2.000 kroner. Men her har ikke justisdepartementet forhåndskjøpt analyser for politiet.

– For en vanlig sak med tre til fem biologiske spor vil det koste 10.000 kroner for et politidistrikt å få saken analysert hos oss, sier Ragne Kristin Farmen i Gena.

Frustrerte politijurister

De som leder etterforskningen, politijuristene, blir mer og mer oppgitt over de lange ventetidene for DNA-analyser hos Folkehelsas avdeling for biologiske spor.

– Det blir vanskeligere å oppklare denne typen saker jo lenger tid som har gått siden overgrepet skal ha funnet sted. Vi trenger svarene raskest mulig, sier Jan Olav Frantsvold, som leder Politijuristenes forening.

– Hva tenker du om å benytte Genas analysekapasitet og få svarene i løpet av tre til fem døgn?

– Det kunne vært noe. Vi forholder oss til de som faglig klarer å levere et resultat. RMI er kompetente, men at tiden går uten at vi får svar er verre enn at et nytt fagmiljø får prøve seg.

Stor belastning

Utover at selve etterforskningen lider mener Frantsvold at den lange ventetida på DNA-resultatene kan være dramatisk for mange voldtektsofre.

– Det er tungt å vente på om man blir trodd i sin anmeldelse eller ikke, sier politijuristenes leder Jan Olav Frantsvold.

– Det er en stor personlig belastning å vente på svar som ikke kommer, både for fornærmede og kretsen rundt den fornærmede i slike saker.

Vil ikke bruke Gena

Justisminister Knut storberget har liten tro på at private Gena kan gjennomføre DNA-prøvere raskere enn Folkehelseinstituttet.

– De har bare to ansatte, og kan neppe ta mange av de prøvene politiet har behov for å få analysert, sier Storberget til NRK.

Justisministeren er svært glad for at Folkehelsa har klart å få saksbehandlingstida ned fra 160 dager til 50 dager for hverdagskriminalitet og 80 dager for alvorlige straffesaker.

– Trondheim har ikke bedt om prioritering

– Vi har også vist at dersom politiet prioriterer en sak, så klarer Folkehelseinstituttet å levere svar over natta.

– Men i Trondheim venter politiet fortsatt på resultatene på prøver som ble sendt inn midt i april?

– Da har de ikke bedt om prioritering, svarer justisminister Knut Storberget.

Hva er din mening om justisministerens valg av laboratorium for DNA-analyser av politiets biologiske spor? Skriv din saklige mening i kommentarfeltet nedenfor.