Tuva (21) blir kastet av bussen og nektet servering fordi folk tror hun er full

Slik starter et leserinnlegg i Adresseavisen og Handikapnytt, hvor Tuva Næss Lysholm tar et oppgjør med det hun opplever som diskriminering.

– Jeg går ikke helt som normen. Det er balansen folk legger mest merke til, forklarer 21-åringen, som sliter både med koordinasjon og å orientere seg i terrenget.

• Les også: Idrettsstjerne reagerer på opplevelsen funksjonshemmede Gustav hadde i skiløypa

Nektes adgang på bussen

Hun forteller at hun er nektet adgang på bybussene i Trondheim og at hun er møtt av sjåfører som allerede har gjort seg opp en mening om hvorfor hun sjangler.

– Jeg blir stoppet og bedt om å gå av bussen med en gang. Prøver jeg å si noe blir jeg møtt med at de ikke orker å høre på meg.

Erfaringene gjør at 21-åringen har skaffet seg et kort som forklarer funksjonsnedsettelsen. Selv da nøler enkelte med å la henne få bli med bussen, forteller hun.

– Først og fremst blir jeg veldig lei meg. Det kommer som et sjokk hver gang. Ingen går rundt og forbereder seg på å bli stoppet og nektet noe, sukker Næss Lysholm.

Kollektivselskapet AtB sier til NRK at alle skal føle seg velkommen og at de vil legge til rette for at alle skal få bruke bussen.

Flere ubehagelige opplevelser

21-åringen forteller om flere ubehagelige opplevelser på restauranter, konserter og festivaler.

Et av eksemplene har hun fra Pstereofestivalen, som arrangeres i Trondheim. Da hun skulle kjøpe seg en øl, spurte ekspeditøren ei vakt om det var greit å servere henne.

– Jeg prøvde å forklare, men hun ville ikke høre på meg. Så kommer vakta og drar meg ut av køen og videre til noen andre vakter, forteller Næss Lysholm.

Hun viste fram kortet sitt og fikk både kjøpe øl og være på festivalen etterpå.

Pstereofestivalen har hatt et møte med 21-åringen etter leserinnlegget, forteller festivalleder Bård Flikke. Han poengterer at festivalen er tilgjengelig for alle, og viser til at de oppfyller kravene til Tilgjengelighetsmerket.

Mener noe diskriminering kan være bevisst

Verken CP-foreningen eller Norges Handikapforbund er overrasket over Næss Lysholms erfaringer. Begge forteller om tilbakemeldinger fra hele landet om lignende episoder.

– For oss er det helt uakseptabelt at det fungerer på denne måten, sier regionleder i Norges Handikapforbund Trøndelag, Kristian Lian.

– Det er veldig leit, men det er flott at hun forteller sin historie. Vi får mange henvendelser om dette, sier rådgiver i CP-foreningen, Helle Aasheim.

Lian i Handikapforbundet mener noen hendelser på utesteder og festivaler kan tilskrives urutinerte vakter og manglende opplæring. Andre kan være overforsiktige i frykt for skjenkekontrollen.

– Men vi skal ikke være blåøyd for at noen bruker dette for å sile ut folk som ikke passer imaget på utestedet. Noen ønsker et klientell som er ungt og vellykket og har en bestemt stil, og hvor funksjonshemmede ikke passer inn, sier regionlederen.

Uenige om bruk av informasjonskort

CP-foreningen har søkt støtte for å utarbeide informasjonskort som forteller om funksjonshemningen.

– I en ideell verden skulle vi selvfølgelig ønske at det ikke var nødvendig med dette infokortet, men vi opplever stor etterspørsel fra våre medlemmer om det, sier Aasheim.

Norges Handikapforbund ønsker ikke en slik praksis.

– Forbundet mener at ingen skal måtte dokumentere sin funksjonsnedsettelse for å få tilgang til samme varer og tjenester som alle andre får, sier Lian.

Han mener det må være opp til de som tilbyr varer og tjenester å finne rutiner som unngår diskriminering.

– Det er grunn til å ta med her at dersom du diskriminerer funksjonshemmede gjentatte ganger, så kan du også miste skjenkebevillingen, sier regionlederen.

Ber om tilbakemeldinger

Han håper alle som har lignende erfaringer som Næss Lysholm varsler Likestillingsombudet eller Norges Handikapforbund slik at de får oversikt over omfanget og eventuelt får plukket ut gjengangere.

Næss Lysholm håper leserinnlegget øker bevisstheten til folk. Og selv om hun har laget sitt eget kort er hun egentlig motstander av det.

– Jeg synes ikke det er rett at funksjonshemmede eller folk som ikke er helt som normen skal bevise hvem de er. Det fremkaller en ubekvem følelse av krenkelse og sårbarhet, sier 21-åringen.