– Nei, vi vet ikke om revene har paret seg, og vi har heller ikke undersøkt om noen av tispene er drektige. Dermed er vi like spent som alle andre, sier seniorforsker Arild Landa ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) til NTB.
NINA gjør forsøk på å avle fram fjellrever i fangenskap, for etterpå å føre revene tilbake til naturen. Normalt skjer hvalpingen i slutten av mai, og en fjellrevtispe kan få opptil 16 valper i vill tilstand.
Dramatisk
Fjellrevene på Oppdal lever i fangenskap. Hensikten med fjellrevfarmen på Sæterfjellet er å forhindre en total utryddelse av fjellrev i Norge og Skandinavia. Ifølge NINA er det mindre enn 50 ynglende voksne individer igjen i små, isolerte bestander i Norge. I Sverige er tilstanden nesten like dramatisk, og i Finland er det sannsynligvis mindre enn ti fjellrever tilbake.
Fjellrevfarmen ble åpnet i fjor høst, og det har vært litt til og fra med antallet rever. To stakk av på et tidlig tidspunkt. Den ene kom tilbake, mens den andre fortsatt er på frifot. Det er også to rever som kan være av blandingsrase. Disse er ikke brukt til avl. En eldre rev er dessuten død.
– Det er nå ti rever på Sæterfjellet, og det er fire par som kan få valper i tillegg til ett par i Langedrag vi har forventninger til, sier Landa. Han forteller at dyrene tilsynelatende trives godt bak to meter høye gjerder.
13 millioner
Forskerne har brukt 13 millioner kroner på fire år i et forsøk på å berge den norske fjellrevbestanden. Hittil har alle forsøk vært mislykket. Håpet ligger nå i avlsstasjonen 1.300 meter over havet.
Fjellrevforsker Arild Landa forteller at det er lagt opp til et liv «i fri soning» når valpene er fire til seks måneder gamle. Da skal de få bevege seg fritt utenfor innhegningen mens foreldrene er innenfor. De skal støttefôres ute i naturen. Men foreløpig vet man altså ikke om første del en av prosjektet lykkes – nemlig at det blir født valper i det hele tatt til våren.
Kunstige hi
Selve anlegget på Sæterfjellet består av åtte «celler» på 50 ganger 50 meter og en mindre på 20 ganger 20 meter. Innenfor de to meter høye gjerdene har hvert fjellrevpar tilgang til to kunstige hi, og det er også bygd opp kunstige steinrøyser som fjellreven kan gjemme seg i dersom den blir angrepet fra lufta.
Hele anlegget er på størrelse med 2,5 fotballbaner, og det skal videoovervåkes slik at revene forstyrres minst mulig av mennesker.
– Vi har et 10-15 årsperspektiv på prosjektet, og håper å lykkes innenfor denne tidsrammen, sier Landa til NTB.
