Det er prosjektleder Gunnar Nossum og kollega Anne Sigrid Haugset ved Trøndelag Forskning og Utvikling som har samlet erfaringene med skolemåltid på fire nordtrønderske skoler.
Forskning.no skriver om forsøket som i ytgangspunktet ble møtt med skepsis av lærerne fordi matservering trolig kom til å stjele verdifull tid og ressurser.
Mindre slitne
Elevene får mer energi og blir mindre slitne på slutten av dagen, rapporterer lærerne etter prosjektet.
– Én lærer som vi ba observere litt ekstra, mente det var helt tydelig at de elevene som var dårligst i klassen til å ha med mat, åpenbart var mye mer opplagte de dagene de spiste skolemåltid, sier Nossum.
En miljøarbeider på en annen skole rapporterte om det samme.
Nossum understreker at her er det snakk om enkeltobservasjoner, men mener det er tydelig at måltidet har en effekt.
Ifølge rapporten fra Trøndelag Forskning og Utvikling ser lærerne også måltidet som en fin mulighet for å bygge sosial kompetanse og gi sunne holdninger til spising og mat.
Det er også noen som ser betenkeligheter ved foreldrebetaling og sosialt press og at skolemat er et foreldreansvar mer enn et skoleansvar.
Skolemat (Illustrasjon)
Foto: Åserud, Lise / SCANPIXFire ulike tilbud
Skolematprosjektet ble gjennomført på fire skoler med helt forskjellig tilbud.
Nærøysundet skole har 107 elever, som stort sett tar buss til skolen. De har satset på to spisepauser. I prosjektet har det vært gratis lunsj med brød og pålegg, elevene smører seg matpakke til neste måltid, og en dag i uka har de fått tilbud om salat eller varm mat.
Snåsa skole er en sammenslått ti-trinns skole. Her var skolemåltidet også tenkt som en del av arbeidet for å spleise sammen de 230 elevene fra de tre tidligere skolene. Elevene har fått en daglig skolelunsj som veksler mellom brød, varm mat og salat.
Meråker skole har 100 elever i ungdomsskolen, fra 22 forskjellige land, og lærerne la merke til store forskjeller i matpakkekulturen. Her har det vært gratis lunsj med brød og variert pålegg, og viktig å integrere minoritetselever.
Verdalsøra ungdomsskole har prøvd med frokost to dager og lunsj to dager hver uke.
– Skolene ble plukket ut fordi de var forskjellige, sier Nossum, til forskning.no.
Dropper frokost
Tilbakemeldingene fra elevene er at skolemåltidet er trivelig, maten er god, og de blir mette.
13 til 15 prosent av elevene forteller at de sjelden eller aldri spiser noe før de går på skolen. Det er gjerne de eldste.
– På ungdomsskolene fant vi at det var litt færre i tiendeklasse enn i åttendeklasse som hadde spist frokost før de gikk på skolen. Derfor er det kanskje viktigst å komme inn med et skolemåltid på ungdomsskolen, mener Nossum.
Kommunene som eier skolene, er svært positive, men det varierer hvor villige de er til å bruke penger på å videreføre skolemåltidet, skriver forskerne i rapporten sin. Etter prosjektet er måltidet avviklet i Verdal og Nærøysund, mens det videreføres i Meråker og Snåsa.
