Hun debuterte i den norske filmen «Syndere i sommersol» fra 1934. Fra 1937 til 1945 spilte hun i flere filmer i nazistenes regi, før hun tilbake i Norge igjen ble stjerne på Trøndelag Teater.
Forfatter og nå filmskaper Bjørn-Erik Hanssen har gransket tyske arkiver og bøker for å forstå nazistenes filmpolitikk og Kirsten Heibergs rolle midt oppe i dette. Og hvorfor fikk hun jobb på Trøndelag Teater, som i 1942 fikk sin sjef skutt av nazistene?
Svinedyre filmklipp
– Skuespillere som henne tjente grovt i forhold til andre. Vi snakker Hollywoodnivå, sier Hanssen.
Bjørn-Erik Hanssen har hyllene fulle av tyske filmer fra krigens dager.
Foto: Kjartan Ovesen / NRK– I norske leksika står det at Kirsten Heiberg var motstander av nazismen. Jeg har prøvd å finne ut om dette er sant. Hjalp hun jøder for eksempel? sier Hanssen.
Dette og mer til kommer frem i høstens bok fra Hanssen, som også har fått 2,7 millioner kroner til å lage dokumentarfilm. Men rettighetene til å bruke tyske filmklipp med divaen ble dyrere en antatt.
– Det koster hundre euro per sekund, så vi mangler litt penger ennå. Men vi må jo vise Heiberg i disse filmene. Hun spilte blant annet i «Titanic», en stor satsing initiert av Goebbels, og europas dyreste film da den ble laget.
Ville ikke melde seg inn i nazipartiet
Kirsten Heiberg ble født i Kragerø 1907, og tok utdannelse både i Frankrike og England. Hun debuterte på Den Nationale Scene i Bergen i 1929, hvor hun ble kjent for sin sangstemme og sin utstråling. Hun debuterte på film i 1934, med en rolle i «Syndere i sommersol», basert på Sigurd Hoels roman med samme navn.
Heiberg dro til Tyskland i 1937. Hun giftet seg med den tyske komponisten Franz Grothe som var medlem i nazipartiet (NSDAP). Grothe hadde gode forbindelser, noe som fikk betydning for Heiberg.
Selv ville hun ikke melde seg inn i NSDAP. Hun fikk derfor to års forbud mot å opptre, men rakk likevel å spille i 13 tyske filmer frem til 1945.
Etter krigens slutt spilte Kirsten Heiberg blant annet revyer i Tyskland. Hun fikk store vanskeligheter med å få roller i Norge på grunn av sitt opphold i Tyskland, men i 1952 fikk hun jobb på Trøndelag Teater. Der ble hun ansatt av den samme mannen som ti år tidligere så sin egen sjef, Henry Gleditsch, bli hentet og senere skutt av nazistene.
– Jeg lurer på hvorfor han ansatte Kirsten Heiberg, hva han visste om henne, og om han visste noe annet enn jeg gjør, sier Bjørn-Erik Hanssen.
«Umerkelig» propaganda
Forfatteren synes nazistenes propagandafilmer er veldig interessante.
– Man tror gjerne at de handler om faner og flagg med hakekors, men slik var det ikke. Propagandaminister Joseph Goebbels likte ikke det. Han mente propagandaen var mest effektiv når den var usynlig.
– Goebbels sammenliknet propagandavirksomhet med det å oppdra et barn. Barnet skal ikke merke at det blir oppdratt.
Da gjenstår det å se om Hanssen greier å oppdra oss gjennom boka og filmen, som begge blir titulert «Glamour for Goebbels».
Se Kirsten Heiberg synge «Ich bin heut' frei meine Herren» fra filmen «Liebespremiere» (1943):
Heiberg spilte i den tyske filmversjonen av Titanic fra 1943.
