Nobelprisvinnerne får millioner til nytt senter: Skal endelig forske på alzheimer

Edvard og May-Britt Moser vet hvor i hjernen alzheimer starter. Nå skal de lede et senter med mål om å finne en kur mot sykdommen.

Edvard Moser holder en modell av en menneskehjerne. Et lite felt markert med blått viser hvor tidssansen er, et lite felt markert i gull viser hvor stedsansen er.

SKAL LØSE NYE MYSTERIER: Moser og Moser fant ut hvordan vi sanser sted, og løste med det et av nevrovitenskapens største mysterier. Oppdagelsene de har gjort danner grunnlaget for forskning på Alzheimers sykdom. Edvard Moser skal lede det nye senteret.

Nobelprisvinnerne og resten av Kavli-instituttet har i flere år jobbet for å få penger for å bidra til å løse alzheimer-gåten. Nå kan de juble.

– Vi har ikke hatt mulighet til å føre forskningen vår over på pasienter – til å ta skrittet hele veien fra labbenken til sengeposten. Det er vi nå i stand til. Vi synes det er en stor lettelse, sier Edvard Moser.

Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen har bestemt seg for å satse stort på alzheimer-forskning. De gir 22,5 millioner kroner til et nasjonalt senter.

Edvard Moser skal lede det nye K.G. Jebsen-senter for Alzheimers sykdom i Trondheim, som skal knyttes tett sammen med St. Olavs hospital og NTNU. May-Britt Moser skal være nestleder.

Nå er nobelprisvinnerne i medisin fra 2014 i gang med å samle de fremste forskerne som skal jobbe mot en alzheimer-kur.

Vet hvor de skal lete for å løse gåten

Du begynner å få problemer med å huske det som skjedde for litt siden, som hva du hadde til middag i går og til lunsj i dag. Du surrer litt med å finne veien hjem, selv om du har gått samme rute tusen ganger før.

Dette er noen av de første symptomene på Alzheimers sykdom, som anslagsvis 50 millioner mennesker i verden lever med. Sykdommen blir bare verre og verre. Hjernen dør. Litt etter litt. Hvorfor dette skjer, vet ingen.

Moser og Moser har ikke forsket spesifikt på alzheimer. Men de har gjort oppdagelser som kan kobles til sykdommen. De vet hvor i hjernen alzheimers starter.

Edvard Moser holder en modell av en menneskehjerne i hendene. Langs hjernebarken på undersiden av den rosa massen, på innsiden av tinninglappene, er et felt markert med blått og et med gull. Det blå er tidssansen. Det i gull er stedsansen.

3D-modell av en menneskehjerne

HJERNE: Alzheimers sykdom starter å utvikle seg i området som er markert i blått og gull – tidssansen og stedsansen.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

Edvard og May-Britt Moser fant opphavet til stedsansen i 2005, etter forsøk på rotter og mus. Stedsansen ligger i en hjernestruktur som heter entorhinal cortex. Oppdagelsen ga dem Nobelprisen i medisin i 2014.

I 2018 fant Moser og Moser en av byggesteinene til tidssansen, i samme hjernestruktur.

I sted- og tidssansen blir erfaringene våre vevd inn i et forståelig format forankret i sted og tid.

Området er også «ground zero» for alzheimer. Det er her Moserne skal lete for å finne ut hvorfor noen blir syke. Med det nye nasjonale senteret kan letingen begynne.

– Det vi ønsker i senteret vi nå får starte, er å gå til det hjerneområdet og finne ut hva som går galt. Å ta ondet ved roten, sier Edvard Moser.

Asgeir Kobro-Flatmoen og Edvard Moser er i labben på Kavli-instituttet, og holder hver sin hvite Alzheimers-rotte.

KRISTIANE OG GERDA: Alzheimer-rottene til postdoktor Asgeir Kobro-Flatmoen (t.v.) har fått navnene Kristiane og Gerda, begge oppkalt etter Kristian Gerhard Jebsen.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

Skal forske på rotter og mus – og mennesker

Forskning på Alzheimers sykdom har havnet i noen blindveier de siste tiårene.

– Én av grunnene til at vi tror det ikke har vært noe særlig fremgang, er at man har satset på å lete i hele hjernen. Svaret på gåten kan ligge i prosesser som er unike for disse spesielle cellene i entorhinal cotex, som dør først, sier Moser.

Funnene i hjernene til rottene og musene som bor på Kavli-instituttet har sørget for enorme gjennombrudd i forståelsen av hvordan menneskers hjerne fungerer. Ved det nye senteret skal de forske også direkte på mennesker.

Asgeir Kobro-Flatmoen og Edvard Moser holder hver sin rotte.

I GANG MED REKRUTTERING: De ypperste forskerne skal rekrutteres til det nye nasjonale senteret. Postdoktor Asgeir Kobro-Flatmoen er blant dem som skal jobbe der.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

Et av underprosjektene er å studere folk som genetisk har større risiko for å få alzheimer. Celledøden begynner lenge før du begynner å surre med tid og sted.

– Vi vil da se om de har tegn vi kan fange opp tidlig, som kanskje kan gi hint om hva som går galt i hjernen, forklarer Moser.

Ved å studere startpunktet for sykdommen, håper de å finne sikre sykdomstegn i hjernen, som kan brukes til å gi tidlig diagnose.

– Når vi har avdekket de første tingene som går galt i en hjerne helt i startgropen av Alzheimers sykdom, kan vi kanskje utvikle metoder for å gripe inn og stanse sykdommen før hjernecellene dør.

Senteret skal også forske på mennesker som regnes for å være utenfor risikosonen.

Edvard Moser holder den hvite Alzheimers-rotten Kristiane. Rotten er i fokus, Edvard i bakgrunnen, iført grønn hette.

SKAL FORSKE PÅ MENNESKER: Funn i hjernene til Kavli-instituttets gnagere har sørget for enorme gjennombrudd i forståelsen av hvordan menneskers hjerne fungerer. Men ved det nye senteret skal de forske også direkte på mennesker.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

Stadig flere lever med alzheimer

I dag lever rundt 52 millioner mennesker i verden med demens. Demens er samlebetegnelsen på sykdommer som gir celledød i hjernen. Alzheimer er den vanligste formen.

Vi blir stadig eldre, og antallet med demens er trolig rundt 82 millioner om ti år.

I 2050 mener eksperter at rundt 152 millioner mennesker vil leve med sykdommen. Kanskje finner vi en kur før det.

– Det er alltid vanskelig å gjette når alzheimer-gåten blir løst. Det tar lang tid, som med alle sykdommer – særlig hjernesykdommer. Men vi vet at forskningen går i kvantesprang. Når neste spranget kommer, vet vi aldri. Det kan være i morgen, eller om 50 år, sier Moser.

Trussel mot folkehelsen

De 22,5 millioner kronene fra Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen utløser mer penger.

  • Helse Midt-Norge bevilger drøyt 11,25 millioner kroner.
  • NTNU bevilger 5,63 millioner kroner.

– Dette er et spleiselag, som ikke hadde vært mulig uten en privat stiftelse, fastslår Björn Gustafsson.

Björn Gustafsson og Edvard Moser i samtale. Edvard holder en 3D-modell av en menneskehjerne, og forklarer. Vi ser også et tverrsnitt av en menneskehjerne.

LEDER: Edvard Moser skal lede K.G. Jebsen-senter for Alzheimers sykdom. Senteret skal lokaliseres på St. Olavs hospital i Trondheim. Dekan ved medisinsk fakultet ved NTNU, overlege Björn Gustafsson, er stolt over at senteret endelig er finansiert.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

Han er dekan ved fakultet for medisin og helsevitenskap på NTNU og overlege på St. Olavs hospital

Ifølge Gustafsson er Alzheimers sykdom en av våre største trusler mot folkehelsen.

– Sykdommen rammer de som blir syke, men ikke minst alle rundt dem – pårørende som ser sine nære og kjære bli suksessivt sykere. At vi ikke har en forståelse for hvorfor de blir det, er et stort problem, som vi nå kan komme et stort steg nærmere å løse.

K.G. Jebsen-senter for Alzheimers sykdom åpner 1. oktober i år. Pengene skal finansiere fem års drift.

Stiftelsen har bevilget penger til andre medisinske sentre tidligere, men har aldri før gitt finansiering for fem år på én gang.