Misjonærbarn får hjelp og oppreisning

Hopp til innhold

Fra midten av 1800-tallet blei norske misjonærer sendt ut i verden for å fortelle om Jesus.

For å få til det i større skala oppretta blant andre Misjonssambandet internatskoler på 1950-tallet hvor barna til misjonærene skulle bo. De var ofte langt unna foreldrene.

På den måten kunne de voksne konsentrere seg om å få flere til å bli kristne.

For mange av de norske barna blei oppveksten uten foreldre prega av mangel på omsorg. Noen blei også utsatt for vold og seksuelle overgrep.

Nå har Misjonssambandet og støttegruppa Sendt bort blitt enige om åssen organisasjonen nå kan hjelpe de voksne misjonærbarna.

– Det har vært viktig for å komme til enighet, sier Jarle Naustvik i Sendt bort.

Han sier misjonærbarna er ei sammensatt gruppe. Fra de som har hatt gode opplevelser, til de som opplevd veldig traumatiske ting.

Sveinung var sju år da han blei plassert på internatskole:

Penger og støtte

Naustvik starta støttegruppa Sendt bort sammen med søstrene sine. De bodde på internatskoler i Øst-Afrika gjennom hele barndommen sin.

Han er fornøyd med handlingsplanen.

– Her får misjonærbarn som har opplevd omsorgssvikt, trakassering eller overgrep et konkret tilbud om oppfølging, i tillegg til en mulighet til å søke økonomisk oppreisning, forteller han.

Misjonssambandet har gått med på å gi mellom 50.000 til 250.000 kroner i oppreisning til de som søker om det.

– Helsetilbudet som ligger her, er kanskje det vi er mest glade for. Vi tror også det vil bli mest brukt, sier Naustvik.

Målet er at det som står i handlingsplanen skal bli satt ut i livet etter sommeren.

Dette er de enige om

Misjonssambandet beklager og tar ansvar overfor misjonærbarna som har fått ei belastning av oppveksten i utlandet. Misjonssambandet står ved beklagelsene fra 2009 og 2023, og erkjenner at man ikke har makta å følge opp på en måte som står i forhold til omfanget og alvoret.
De som trenger det, skal få tilgang til et godt og helhetlig helsetilbud. Der det inngår som en del av behandlingen skal også reise til oppvekstland dekkes. Helsetilbudet vil være anonymt og livssynsnøytralt for de som ønsker det.
Det skal legges til rette for trygge møteplasser og nettverk. Det planlegges også for tilrettelagte samlinger for foreldre og lærere/ansatte.
Fakta og kunnskap skal innhentes og det skal legges til rette for formidling av historiene. Statens rolle skal også kartlegges.
De som har har fått en belastning kan søke om en oppreisning etter modell av den statlige rettferdsvederlagsordningen. Nivå fra 50.000 kroner gradert etter alvorlighetsgrad opp til 250.000 for de mest alvorlige sakene.

Kilde: Sendt bort

Beklager for tredje gang

– Vi er opptatt av å ta vare på misjonærbarna og har hatt ordninger for å følge opp tidligere misjonærbarn sia 2009, sier Gunnar Bråthen i Misjonssambandet i ei pressemelding.

Organisasjonen har beklaga til misjonærbarna to ganger tidligere. Men de innrømmer at de ikke har gjort nok.

Misjonssambandet sier nå at internatordningen som skilte foreldre og barn, ikke tok vare på barnas behov for omsorg og nærhet til foreldrene. Ofte verna heller ikke systemet barna mot krenkelser eller overgrep.

Ordninga med internat blei ikke avslutta før i 2010.

Ifølge Sendt bort er flere andre misjonsorganisasjoner interessert i å lage lignende ordninger for tidligere misjonærbarn fra deres miljøer.

I Kompass kan du høre hvilken pris barna betalte for at foreldrene skulle få misjonere.

26. mai: Saken blei oppdatert med riktig tidsangivelse på når den norske misjoneringa i utenlandet starta.