Hippopotomonstrosesquippedaliofobi

En fobi defineres i vitenskapen som en irrasjonell, intens og vedvarende frykt for visse situasjoner, gjenstander, mennesker eller dyr. Professor i psykologi ved NTNU, Karl Jacobsen forteller at det som er spesielt med en fobi er at det noen ganger kan utvikles av tilfeldigheter.

– For eksempel kan man utvikle heisfobi hvis man må springe for å rekke heisen, og så oppdage at den er full med folk. Da har du en voldsom hjerterytme på grunn av løpingen, også forbinder du det med at du er innestengt i heisen, og utvikler en fobi mot heiser i ettertid, forklarer han.

Fobier vs. normal frykt

Det som skiller en fobiker fra en uten fobi er at følelsene overskrider sunn fornuft, og man blir og man reagerer med overdreven frykt over noe som for andre kan oppfattes som helt ufarlig.

– Det er helt natulig å være redd høyder for eksempel, og vi bør være litt redd det, slik at kroppen er i beredskap og man får litt høyere hjernerytme. Men for dem som har høydefobi, øker denne hjernerytmen helt voldsomt mye, og de talker ikke situasjonen i det hele tatt, forteller Jacobsen.

Også kalt høydeskrekk, eller?

– Ja, altså det som har blitt ett av problemene er at man blader sammen vitenskapelig og dagligdagse begreper. Du kan oppleve redsel og skrekk, men definisjonen når det er en fobi er at det skal være en markant, skikkelig økning i hjerterytme. Mens skrekk da kanskje er en nyanse under, men uten å bli definert har det blitt en del av dagligspråket, at vi sier høydeskrekk for eksempel, sier psykologiprofessoren.

• Les også: – Fobier er genetisk

Hvordan overvinne fobien

Programleder i TV 2s serie "Hjelper Hjerne", Troy Gulbrandsen, forteller at det er flere kvinner enn menn som utvikler forbier. Ikke nødvendigvis fordi menn er tøffere enn kvinner, men kanskje fordi menn oftere enn kvinner blir tvunget til å konfrontere sine fobier.

• Les også: Kureres for navlefobi

Privatpraktiserende psykolog Monica Holter sier at behandlingsmetodene som finnes er basert på eksponeringsteknikker, hvor man gradvis utsetter seg for det man er redd for.

– Det begynner med at man ser på et bilde av det man er redd for. Etter en stund er man ikke redd for bildet lenger. Da kan man gå videre til neste skritt. Til slutt sitter man kanskje der med en edderkopp i hånden, og er ikke redd lenger, forteller hun.