Per Flatberg fra Inderøya er for oss trøndere kanskje mest kjent som lederen i Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag, og mannen som taler rovdyras sak i et distrikt der det ikke er så enkelt.
Men Per Flatberg som i dag får Kongens fortjenstmedalje er en kjempe innen for det frivillige naturvernarbeidet her i landet.
Stort engasjement
Da han i 1999 ble æresmedlem i Naturvernforbundet var det først og fremst hans engasjement i en rekke vassdragssaker som ble dratt frem:
Midt på 60-tallet kom han med i kampen mot utbygging av Nea,
Aurlandsvassdraget og Mardøla, der han også deltok i de kjente aksjonene. På 70-talet var han engasjert gjennom lokallag på Østlandet, og i 1978 rykka han opp som generalsekretær i Norges Naturvernforbund. Samtidig sto noen av de hardeste slagene i miljøkampen for tur. Mye skulle handle om vern av Hardangervidda og ikke minst vassdragsutbygginga i Alta.
Sivil ulydighet
I 1981 slutta Per Flatberg som generalsekretær for å delta i aksjonene mot Alta-utbygginga og ble informasjonsleder i folkeaksjonen mot utbygging.. I går var det 26 år siden politiaksjonen i Stilla, der den største politistyrken siden krigen ble satt inn mot 800 Alta-aksjonister. Per Flatberg var i fremste rekke og ble etterpå som en av fire dømt etter oppviglerparagrafen i straffeloven, en paragraf som ikke hadde vært i bruk siden mellomkrigstida.
Men Flatberg lot seg ikke stoppe av en dom. Han gjorde en stor innsats for Samla plan, verneplanene for vassdrag og en rekke enkeltsaker. I den siste tida bør vel vern av Vefsna nevnes.
Flatberg, som er apoteker av yrke, flytta til Levanger i 1991 og ble leder i fylkeslaget i 96. Her har nok de fleste lagt merke til hans allsidige kamp for naturen.
Det er en bauta innen norsk naturvern som i dag får en synlig heder for sin innsats i form av Kongens fortjenstmedalje. Han er trolig den først oppvigleren som kan henge Kongens hode på venstre side av brystkassa.
