NRK Meny
Normal

Flere unge er overvektige. Hvor går det galt?

«Peter» gikk i tredjeklasse da helsesøster slo alarm. Han hadde fedme, i en alder av åtte år. Å avdekke usunne spisevaner tidlig, er noe av det viktigste i kampen mot fedme, fastslår eksperter.

GERMANY-HEALTH-OBESITY

STARTER OFTE I BARNDOMMEN: Flere enn én av fem norske ungdommer har fedme eller overvekt. Få utvikler det i barneårene, men problemene kan starte allerede da. ILLUSTRASJONSBILDE

Foto: RALF HIRSCHBERGER / AFP

Allerede som veldig liten merket moren til Peter at han hadde enorm appetitt. Hun måtte passe på hvor mye han spiste, noe som ikke var nødvendig med søsknene hans.

– Jeg gjemte godteri og sluttet å ha kasserollene på middagsbordet, forteller moren.

Men så ble hun syk. I to år var hun ute av stand til å følge sønnens matvaner. Da forandret alt seg.

– Det var en unormal periode. Mye endret seg fort. Jeg sluttet å gå turer, og spiste lite variert og mye junk food, sier Peter, som ønsker å være anonym fordi han synes det er et ubehagelig tema å prate om.

Da moren ble frisk, innså hun raskt at sønnen på åtte år var i en ille situasjon.

– Jeg begynte å se for meg at han som ung skulle få diabetes, hjerte- og karsykdommer og slite sosialt. Jeg var ikke i tvil om at jeg ville ta imot hjelp da helsesøsteren ringte.

Mor og sønn ble henvist til St. Olavs hospital, hvor de i flere år fikk jevnlig oppfølging. Peter fikk tilbake det gamle kostholdet og aktivitetsnivået, og kom seg til slutt ut av fedmen. I dag er han tenåring og normalvektig.

– Den største forskjellen er at jeg beveger meg kjappere og puster bedre. Jeg har det bra, sier gutten.

Åshild tror hun ville blitt raskere frisk fra fedmen med psykologhjelp

Én av fem 17-åringer er overvektige

– De fleste med overvekt eller fedme får det først når de er blitt voksne, men selve problemet starter ofte i barndommen, sier professor Bård Kulseng.

Laster Highcharts-innhold

Av 17-åringene som møtte til sesjon i 2016, hadde nesten 23 prosent overvekt eller fedme. Det er en økning på over 11 prosent fra 2011. Også Tromsøundersøkelsen og HUNT viser at antallet er stigende.

– Usunne spisevaner og begynnende overvekt må oppdages tidlig. Det er slik vi kan bekjempe fedmeproblematikken, sier NTNU-forsker Silje Steinsbekk.

Hun understreker at det aldri er én årsak til at noen får overvekt eller fedme, men at det er et komplekst samspill mellom miljø og gener.

Her er 6 faktorer hos barn som kan føre til overvekt og fedme senere i livet.

1. Genetisk sårbarhet

Risikoen for overvekt ligger der allerede fra unnfangelsen. Er det opphopning av overvekt og fedme i familien, er det viktig å være oppmerksom på barnets spisevaner.

– Ingen er dømt til å bli overvektige selv om «det ligger i slekta». Det gjelder å være bevisst, sier Kulseng.

2. Ytre styrt spising

Enkelte barn har stor appetitt: De spiser til fatet er tomt – uansett om magen har sagt stopp. Når dette kombineres med stor tilgang på mat, kan det bære galt av sted.

– Barn som tidlig viser veldig stor appetitt, har større risiko for overvekt, forklarer Steinsbekk.

Hun understreker at foreldre aldri må bruke mat som belønning, fordi det kan trigge ytre styrt spising.

3. Trøstespising

Barn som spiser for å håndtere vanskelige følelser, har større risiko for å utvikle overvekt og overspisingsvansker.

– Hvis foreldre bruker mat for å trøste eller roe ned barnet, lærer barnet at det hjelper å bruke mat som trøst. Derfor vil de trøstespise mer over tid. Foreldre bør lære barna mer hensiktsmessige måter å håndtere vanskelige følelser på. Ta barnet på fanget, si at du skjønner at han er lei seg og snakk med barnet om følelsene som romsterer, sier Steinsbekk.

– Det er aldri én årsak til at en person utvikler overvekt eller fedme. Som oftest er det et komplekst samspill mellom gener og miljø.

Silje Steinsbekk, psykolog og forsker, NTNU

4. Temperament og negative følelser

Noen barn blir fortere engstelige, urolige og frustrerte. Steinsbekk har gjennom forskningen sin sett at usunne spisevaner som trøstespising ofte har sammenheng med slike negative følelser.

– Unger med disse kjennetegnene er mer utsatt for å trøstespise og har oftere foreldre som bruker mat for å trøste.

Dette handler om mer enn psykologi, fastslår professor Kulseng:

– Mat påvirker signalsystemer i hjernen, og virker for mange som en avslapningsrus.

5. Manglende selvregulering

Evnen til selvregulering har stor betydning for barns utvikling, som for eksempel det å ikke slå kompisen sin selv om de har lyst, holde ut med en vanskelig arbeidsoppgave – eller ikke å overspise.

– Barn som er dårlige til dette er mer utsatt for å utvikle overvekt og fedme. Det er viktig at foreldre tar dette på alvor, og hjelper barnet å utvikle selvregulering, sier Steinsbekk.

Silje Steinsbekk, forsker NTNU

MÅ TA GREP TIDLIG: – Usunne spisevaner og begynnende overvekt må oppdages tidlig, sier NTNU-forsker Silje Steinsbekk.

Foto: Jørgen Leangen / NRK

6. For streng eller for slapp oppdragerstil

Balanse er essensielt i barneoppdragelse, fastslår Steinsbekk. Barn av autoritære foreldre som ofte bruker press og tvang, har økt risiko for å utvikle en rekke vansker, uhensiktsmessige spisevaner og overvekt. Det samme gjelder hvis foreldre ikke mestrer å lage rammer for barnet.

– Kombinasjonen av kjærlighet og struktur er det som best fremmer god utvikling hos barn, sier Steinsbekk.