Færre ulykker med merkede skuterløyper

Etter at regjeringa ga kommunene lov til å lage merkede skuterløyper er det færre dødsulykker og slutt med at folk kjører ulovlig i fjellet. Men ikke alle kommuner vil ha løyper.

Merket skuterløype Tydal

Flere og flere kommuner får skuterløype. Denne 43 kilometer lange løypa i Tydal ble åpnet i 2017.

Foto: NRK

Kontroller i fjellet har tidligere avdekket livsfarlig villmannskjøring i bratte fjellsider.

Evalueringer i flere kommuner viser at det er slutt med ulovlig skuterkjøring etter at de fikk løyper for fornøyelseskjøring.

– Det har blitt mye bedre forhold etter at løypene kom. Snøskuterklubbene i Lierne, Namsskogan, Røyrvik og Grong er nøye med at skuterkjøring skal skje i ordnede former, sier Birger Håpnes ved Grong lensmannskontor.

Grane kommune i Nordland har fått 170 kilometer med skuterløyper og det er helt slutt med ulovlig skuterkjøring er tilbakemeldinger kommunen har fått.

– Folk forstår at skal de beholde kommunale løyper må de forholde seg til lover og regler, sier jordbrukssjef Torgar Eggen.

Dødsulykker

– Vi har hatt altfor mange ulykker. Det er gledelig å kunne observere at antallet drepte på snøskuter går ned, sier seniorrådgiver i Trygg Trafikk, Bård Morten Johansen.

Han sier det er for tidlig å konkludere bare to år etter at den nye loven trådte i kraft der kommunene selv kan bestemme om det skal være løyper for skuter.

I gjennomsnitt har det vært mellom seks og ni døde i skuterulykker hver vinter. I sesongen 2016 og 2017 var det to dødsulykker.

Siden den nye loven trådte i kraft i 2015 har det blitt snøskuterløyper i 45 kommuner over hele landet.

Merket skuterløype

Godt merkede skuterløyper har ført til mindre ulovlig kjøring, viser evalueringer.

Foto: NRK

Underskriftsaksjon

Skuterløyper er omstridt i noen kommuner, mens evalueringer i Namsskogan og Grane viser er at folk er fornøyd.

– Erfaringene er positiv i all hovedsak og dialogen med reindrifta er god. Reindrifta kan kreve stenging av konkrete løyper ved behov. Så ser vi at folk på ski bruker fjellområdene mer, fordi det er skuterløyper som er godt skiltet og merket, sier jordbrukssjef Torgar Eggen i Grane kommune.

I Verdal er 1300 innbyggere med på underskriftsaksjon for å få ei 16 kilometer lang skuterløype fra Vera til Sandvika.

Åtte hytteeierforeninger er også positive til ei løype, går det fram i ei høring.

Ap sier nei til fornøyelseskjøring

Arild Kvernmo Pedersen, gruppleder Ap, Verdal

Gruppeleder i Ap, Arild Kvernmo Pedersen, sier det har blitt vanskelig å opprette skuterløype i Verdal fordi fylkesmannen sier nei.

Foto: Tariq Alisubh/NRK

Arbeiderpartiet varsler at de vil stemme nei når saken kommer opp i kommunestyret i Verdal for andre gang. Årsaken er at fylkesmannen i ei høring varsler at de vil si nei til løype fordi det er et vinterbeiteormåde for rein.

– Store deler av Verdal har en geografi som i forvaltninga er betraktet som vinterbeite for tamrein. Politisk vurdert vil den saken aldri nå igjennom og da er det vanskelig å forsvare at vi bruker tid og ressurser på en sak vi ikke vil lykkes med, sier gruppeleder i Ap, Arild Kvernmo Pedersen.

– Vi vil kjempe for dette. De foreslåtte løypene vil ligge helt mot grensa til Sverige og på grensa i forhold til tamreintrekket, sier Tor Ove Nesset, leder i Høyre i Verdal.

En grasrotaksjon er startet for å få ei forsøksordning med skuterløype her fra Vera til Sandvika ved svenskegrensa. 1300 er med på en underskriftsaksjon som er levert til Verdal kommune.