Jørgen Kosmo og riksrevisjonen retter hardt kritikk mot Enova.
Foto: Falch, Knut / SCANPIX«Enova sparer 5 ganger Trondheims energiforbruk», skrev vi da det statlige energispareforetaket la fram sin årsrapport for 2009 i mars.
Men det var hvis Enova når målet om 18 innsparte terawatt-timer (TWh).
Nå mener Riksrevisjonen at Enovas anslag over redusert energiforbruk og økt miljøvennlig energiproduksjon ikke har rot i virkeligheten.
Bare skryt
Statsforetaket Enova har fått som oppgave å få fram en mer miljøvennlig varmeproduksjon, få flere vindmøller og få nordmenn til å spare på strøm.
Resultatene både på ny, miljøvennlig varmeproduksjon og vindkraft er vesentlig lavere enn målene, skriver Riksrevisjonen i sin 87 sider lange rapport.
Riksrevisjonen sier også at Enova rapporterer om bedre resultater enn de leverer.
– Skal vi komme noe videre må Enova rapportere faktisk oppnådd resultat i stedet for å bare oppgi kontraktsfestet resultat, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.
Og målsettingen om 18 TWh i 2012 tror heller ikke Jørgen Kosmo noe særlig på.
– Sannsynligheten for at vi skal nå det målet er meget liten, sier Kosmo.
Fordi nesten halvparten av alle prosjektene Enova lover å gi støtte til ikke blir noe av, mener Riksrevisjonen Enova heller bør fortelle hva som faktisk blir gjort, istedenfor å oppgi størrelsen på inngåtte inngåtte kontrakter.
Det er olje- og energdepartementet som eier Enova, og som har bestemt hvordan statsforetaket skal rapportere. Statsråd Terje Riis-Johansen sier at kontraktene må rapporteres for å holde oversikt.
– I de årlige budsjettene er det den sammenhengen som er interessant, sier Riis-Johansen.
Drømmestrøm
– Kontraktsfestet strøm er ganske uinteressant. Det som er interessant er strøm som faktisk produseres. Strøm som kan drive brødristeren din, sier generalsekretær i vindkraftforeningen Norwea Øyvind Isachsen.
– Kontraktsfestet strøm er drømmestrøm. Det kommer ikke altid noe ut av den.
Enovas administrerende direktør Nils Kristian Nakstad, sier at Riksrevisjonens rapport vil hjelpe statsforetaket til å gjøre en bedre jobb.
– Også vil vi etterhvert øke rapporteringa på prosjekter som er sluttført og etter hvert realisert.
Klimagassutslippet går feil vei
Utslippene av klimagasser har økt med mer enn 8 prosent etter 1990 og forventes fortsatt å øke fram mot 2020. Flere tiltak er iverksatt for å begrense veksten, men
disse har ikke bidratt til å snu trenden.
– Reduksjoner i utslipp av klimagasser må gis høyere prioritet dersom de klimapolitiske målene for 2020 skal nås, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.
– Norge vil sannsynligvis innfri sine Kyotoforpliktelser foreløpig ved å kjøpe kvoter. Men når det gjelder reduksjon av utslipp innenlands har vi betydelig større vansker.
Må jobbe hardere
Riksrevisjonens undersøkelse viser at krav som stilles til økonomi og framtidige driftskostnader ofte veier tyngre enn hensynet til å redusere klimautslippene.
Kosmo mener det neste tiåret vil kreve betydelig større innsats for å nå klimamålene.
– Det blir kostnadskrevende og kommer til å komme i konflikt med andre politiske målsettinger. Men det haster å bli enige om nye virkemidler, sier han.
Fordoblet utslipp
Riksrevisjonens undersøkelse viser at utslippene er nesten fordoblet i petroleumssektoren siden 1990. De siste årene har utslippene økt mer enn produksjonen. CO2-avgiften har likevel bidratt mye og det samme har frivillige avtaler med industrien.
Uten dette ville utslippene vært minst 8 millioner tonn høyere, viser undersøkelsene.
Også innen transportsektoren har utslippene økt med 35 prosent fra 1990 til 2007. Godstrafikken på vei er nesten fordoblet siden 1990, mens jernbanens godstransport har økt med 50 prosent.
Kosmo understreker at omlegging til miljøvennlig energibruk i for eksempel transport- og petroleumssektoren forutsetter økt tilgang på fornybare energikilder.
Enova-langt fra målet
Enova SF er etablert av Olje- og energidepartementet (OED) for å styrke arbeidet med en klimavennlig energiomlegging i Norge. Men Enovas realiserte energiresultater er vesentlig lavere enn de fastsatte målene.
Departementet og Enova bør i langt større grad følge opp om støttede tiltak faktisk resulterer i ny miljøvennlig energiproduksjon eller energisparing, sier Kosmo.
Målsettingen er at Enova skal utløse prosjekter som gir ny miljøvennlig energiproduksjon tilsvarende 18 TWh per år innen utgangen av 2011. Ved utgangen av 2008 var Enovas resultater på 4,1 TWh per år.
Til tross for økningen i nasjonale utslipp mener Riksrevisjonen at Norge sannsynligvis vil innfri sin Kyotoforpliktelse for perioden 2008-2012. Norge er imidlertid svært avhengig av kvotekjøp for å nå disse målene.
Regjeringen tar sikte på å legge fram en stortingsmelding om klimapolitikken høsten 2011.
Politiske kommentarer
– Riksrevisjonen påpeker i rapporten at oljeindustrien og oljelobbyen har fått altfor stor makt i klimapolitikken, sier Alf Holmelid, næringspolitisk talsperson for SV.
Han mener Riksrevisjonen særlig kritiserer Olje- og energidepartementet for i for stor grad å følge oljeselskapenes vurderinger og at kritikken støtter opp under SVs krav om en langt sterkere satsing på grønnteknologi.
Frp mener Riksrevisjonens kritikk mot Enova er oppsiktsvekkende og bør få konsekvenser for regjeringens oppfølging av foretaket. Partiet utelukker ikke at kontrollkomiteen bør ha en høring om saken.
