Som 14-åring ble Edith Notowicz sendt til konsentrasjonsleiren Auschwitz fra Ungarn.
Lite visste hun hva som ventet da hun ankom perrongen til den fryktede leiren sammen med resten av sin jødiske familie i 1944.
– Da de slo på lyset fikk jeg angst. Hvite hansker vinket, og det var doktor Mengele som hadde de hvite hanskene, forteller den nå 80 år gamle Edith.
Mengele, kjent som "dødsengelen", plukket ut henne til sine eksperimenter på fanger.
Mens resten av familien ble sendt rett i gasskammeret fikk hun leve.
– Ikke fant jeg mamma og ikke fant jeg pappa. Jeg spurte alle om hvor jeg var og om de hadde sett mammaen min. Mange, mange ganger har jeg tenkt hvorfor. Hvorfor kunne jeg ikke gå med dem, sier hun til NRK.
– Lyden av tog gir vonde minner
Filmskaper Frode Vestad sier Edith er en av de få gjenlevende som kan fortelle hva som skjedde.
Foto: Anne Heidi Røstad / NRKI dokumentarfilmen "Dømt til å leve", forteller hun for første gang sin historie om hvordan hun overlevde marerittet i Auschwitz.
Filmen hadde premiere torsdag, i forbindelse med Den internasjonale holocaustdagen.
– Edith er en av de få gjenlevende som kan fortelle, sier filmskaper Frode Vestad.
Han fikk den 80 år gamle damen til å reise fra Trondheim og tilbake til Auschwitz.
– Hun forteller en unik historie om Auschwitz som har et kvinneperspektiv og barneperspektiv som vi ikke så ofte får høre, sier Vestad.
Filmskaperen sier det var vanskelig både for han og Edith under innspillingen av dokumentaren.
– Alt er så følsomt. Bare lyden av tog på skinnene skaper umiddelbart assosiasjoner til en konsentrasjonsleir og veldig vonde minner, forteller han.
– Jeg har falt til ro
Edith Notowicz var tilbake på jernbanen til konsentrasjonsleiren Auschwitz som 80-åring. Det som skjedde der må aldri gjenta seg, sier hun til NRK.
Foto: Fra filmen "Dømt til å leve"– Livet mitt gikk til helsike, for å si det sånn. Var det en så stor synd å bli født som jøde, spør Edith i filmen.
Til NRK sier hun at det var hardt å ta reisen tilbake til konsentrasjonsleiren, men at det var viktig for henne å endelig få fortalt det hun har opplevd.
– Først og fremst fordi det ikke må gjenta seg. Det er også viktig å ikke glemme det, sier hun.
Edith har ventet helt til nå med å fortelle sin historie, og er glad for at det har blitt til en dokumentarfilm.
– Det var veldig sterkt, men veldig viktig for meg å avslutte disse vonde kapitlene i livet mitt. Jeg har falt til ro på et vis, sier 80-åringen.
Ifølge produksjonsselskapet jobber de med å få sendt filmen om Ediths historie på TV.
Det er ennå uvisst om dokumentaren kommer til å gå på kino, men Vestad forteller at han håper på å få vist den under Den norske dokumentarfilmfestivalen i mai.
