NRK Meny
Normal

Kjenner du disse juleordene?

Julstomp, rokkmainn og gnikkalefse - det kryr av dialektord som har med jula å gjøre. Men mange er glemt, og må forklares av eksperten om de dukker opp.

Dialekt-ord og julenisser

Jula rommer så mangt, ikke minst dialektiske ord som nesten er glemt.

Foto: Nasjonalbiblioteket/kollasj

Tor Erik Jenstad har dialekt som sitt spesiale, og er forsker ved institutt for språk og litteratur ved NTNU. Han sier det fins mange særegne ord i tradisjonell dialekt, og fikk flere bidrag fra innringere i programmet "Radiokontakten" på P1+.

Tor Erik Jenstad

Dialektforsker Tor Erik Jenstad, sier det kryr av dialektord knyttet til jula.

Foto: Linda Bjørgan / NRK

Han forteller blant annet om begrepet "jultråd". Den var relatert til romjula, fra og med andre juledag. Alle skulle jo helst holde seg heime første juledag. Ordet har trøndersk tilknytning, men fins også andre steder som for eksempel i Østerdalen.

– Guttene kunne få med seg en tråd eller en tråddusk som gave der de gikk på besøk til jentene i bygda, og jo flere tråder jo sterkere indikerte det at gutten var godt likt.

Skulle man bli sett ute på bygda første juledag, kunne man få passet sitt påskrevet. Da ble man kalt juldagsfant, eller jul-Petter, jul-stut, julskit eller jul-sleiv.

– Gnikkalefsa skal bøkes

En nordnorsk spesialitet er gnikkalefse. Ingrediensene er sikta rugmel, hvetemel, sirup, skummet melk, margarin, sirup og hjortetakk-salt. Men så skulle lefsene "bøkes", forteller Runa Fjellstad fra Ballangen. Å bøke betyr å tørke. Lefsene skulle nemlig ikke steikes, men tørkes og legges i press. Og så skal lefsene gnikkes. Det vil si at de smøres med en blanding av rugmel, potetmel og litt eddik.

Lefsebaking i Stordal

Det fins mange slags lefser, bare én er gnikkalefse. Og den skal til overmål bøkes ...

Foto: Sissel Beate Brunstad

Ut å tigge julstomp

Sissel Nyberg i Indre Salten forteller at ungene før i tida gikk til nabogårdene for å få en fersk brødbit. Brødet ble kalt "julstomp", og ingrediensene kunne variere.

Ungene gikk i store og små flokker, opp til konfirmasjonsalder. Ungene fikk dermed en smak av de samme brødsortene, for å utligne forskjellen på folk. Den gang som nå hadde noen lite, andre mer å rutte med av så vel penger som fint mjøl.

Årets "rokkmainn"

Erik Steigen fra Meldal i Sør-Trøndelag forteller om rokken og dagligstua hvor arbeidet pågikk året rundt. Rokken ble tatt ut i høytidsdagene, og kjørt i gang igjen utpå nyåret. Den første mannen som kom på besøk etter at rokken gikk igjen, ble titulert "Rokkmainn."

– Og ikke nok med det, det mannlige besøket skulle også ha ei påskjønnelse. Enten i form av et par strømpebånd eller noe lignende.

– Andre steder kunne de knytte gjesten til hvor stor og god produksjonen fra rokken skulle bli i det nye året. Da var det et dårlig tegn om den første mannen som kom, for eksempel var full, forteller Tor Erik Jenstad.

En kvinne kunne bli titulert "låvfrue", "skogsfrue" eller "skjulkjerring", alt ettersom hun viste seg rett etter at trøskinga, tømmer- eller vedhogsten var i gang.

Video fra Trøndelag

Midtnytt
Fra 1. januar får du nyheter klokka 18:55, 20:55 og 22:55.
Terje Våg fra Snåsa. En av fem finalister til Årets Ildsjel.