Carina Romundstad måtte gå et ekstra år på skolen – Rødt vil gjøre det lettere for lærlinger – NRK Trøndelag

Carina Romundstad drømmer om å bli interiørarkitekt. Derfor starta hun opp på yrkesfag ved Thora Storm videregående i Trondheim for å lære mer om interiør.

Etter VG2 kunne hun gått profileringsdesignfaget og blitt lærling. Men ifølge Romunstad er det vanskelig å få en meningsfylt lærlingeplass på linja.

– Vi ville endt opp i en malingsbutikk eller noe annet lignende. Men det er ikke det vi har utdanna oss som, sier Romundstad.

Hun valgte derfor å gå et treårig løp på skolen og kan nå kalle seg interiørkonsulent.

Savner erfaring

I Fossegrenda i Trondheim kommune har Lindbak sitt hovedkontor. Bedriften selger blant annet kontormøbler og har flere interiørkonsulenter ansatt.

Der har de sett at de nyutdannede har mangla ting som er viktig for dem når de ansetter. Viseadministrende direktør, Dag Kleven, tror kanskje det kan være på grunn av mangler ved utdanninga.

– Det er ingen tvil om at den er relevant med den delen som går på form, farger, innhold, tekstiler og så videre. Men det er kanskje litt for lite av salg, prosjektledelse, prosjektstyring og den delen der, sier Kleven.

– Systematisk diskriminering

Hvert år er det rundt 6000 som søker om å få læreplass og som ikke får det.

– Dette er såpass alvorlig at Mannsutvalget gikk ut og sa at dette er systematisk diskriminering av yrkesfagelever, sier Rødts Hege Bae Nyholt.

Hun leder utdanningskomiteen på Stortinget og er førstekandidat for partiet i Sør-Trøndelag.

– Rødt foreslår at man skal lovfeste lærlingplass. Det er helt nødvendig for å sikre at Norge får den kompetansen som vi trenger, sier Nyholt.

– En lovfesting ville faktisk gitt våre lærlinger rettigheter som i større grad sikra at både det offentlige og det private stilte med de lærlingplassene som vi trenger.

Nye krav fra regjeringa

Fra 1. august kom det nye krav fra regjeringa som skal gi flere lærlingplasser framover.

Alle bedrifter som inngår kontrakter med det offentlige må sørge for å være tilknytte en lærlingordning. I tillegg må minst 10 prosent av arbeidet gjøres av lærlinger, og minst én person av de som deltar i arbeidet med å oppfylle kontrakter skal være lærling.

Disse kravene gjelder bare i de bransjene hvor det er stort behov for læreplasser.

– Aldri før har så mange søkt seg til yrkesfag i landet vårt. Da må vi sikre at disse får gode lærlingplasser, sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

Økt stipend

I prinsippet skal utdanningen i grunnskolen og videregående skolen være gratis i dag. Likevel åpnes det opp for at blant annet fylkeskommunen kan kreve at elevene dekker en del kostnader selv.

For yrkesfagelever kan dette blant annet være arbeidsklær, kniver og en del utstyr som trengs i lærebedriften.

– Yrkesfagelever betaler veldig mye for det utstyret de trenger. Vi har i alle våre alternative budsjetter økt stipendandelen med 10 prosent sammenligna med hva regjeringa har gått inn for, sier Nyholt.