– Det blir litt pløsete å si at de er familie, men vi blir veldig nær. Det blir en mellomting mellom venner og familie. De går jo inn som storebrødre for minstejenta vår, sier Britt Unni Geving.
Det er lunsjtid hos familien på fem i Stjørdal. Bord dekkes på og paien tas ut av ovnen og kommer på bordet. Men vanligvis er Britt Unni og ektemannen Roar og de tre barna én til rundt bordet. I sokkelleiligheten i kjelleren bor 16 år gamle Ali fra Afghanistan.
Ali spiser ofte med familien. Men i dag er han ikke hjemme. Selv om han bor i kjelleren er det kun ei trapp, med ei dør som åpnes, som skiller dem.
– Selv om Ali er moden og reflektert, er han fortsatt et barn som har kommet hit til et fremmed land. Han har hele livet foran seg og om vi kan bidra til at han får en litt bedre start, så beriker det mitt liv når jeg kan hjelpe til med det, sier Geving.
Nær 500 venter på et hjem
Antallet enslige mindreårige asylsøkere som har kommet til landet har økt kraftig så langt i år. I fjor kom det 1204 personer, så langt i år har det kommet 2900.
492 av disse barna bor fortsatt på et mottak i påvente av å få et nytt hjem i kommunene. Barne- ungdoms og familiedirektoratet har bedt folk om å åpne sine hjem for disse barna.
– De fleste er gutter i 14-års alderen fra Afghanistan, Somalia og Eritrea. Det er unger som trenger at noen gir dem omsorg, sier Ingrid Pelin Berg i Bufdir.
Saken fortsetter under bildet
Rekordmange enslige mindreårige asylsøkere kommer til Norge. De som får opphold skal bosettes i en kommune, men ventetiden kan bli lang. Dette bildet er fra Refstad mottakssenter i september.
Foto: Pierre-Henry DESHAYES / AfpHvilket samfunn vil man ha?
Britt Unni og ektemannen Roar har en travel hverdag med tre barn fra før av. Med barn som skal hit og dit på ettermiddagene er det av og til en utfordring å få tida til å strekke til. Likevel prioriterer de å ta på seg ansvaret for enda et barn.
Geving-paret lar Ali bo hos seg, men er ikke fosterforeldre for ham. Han er den femte enslige mindreårige asylsøkeren de har åpnet hjemmet sitt for siden 2012, etter at barnevernet i regionen varslet om behovet.
– Hva om det hadde vært mine barn som måtte flykte fra Norge? Da ville det vært veldig trygt for meg å vite at det var en familie som hadde åpna huset sitt for dem og gjør de vi prøver å gjøre, sier Geving.
Hun viser fram et bilde av Ali ikledd et hvitt forkle med røde hjerter.
– Dette er fra en gang vi lagde middag. Fiskeboller i hvit saus stod på menyen. De er ofte ikke så vant til melk når de kommer til Norge, men de liker fiskeboller altså, sier avslutter hun.
