– Migrene blir ofte bagatellisert

I en ny rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO) blir migrene løftet opp til en av de ti mest belastende folkehelsesykdommene på verdensbasis.

– Jeg tror migrene blir bagatellisert fordi nesten alle mennesker har litt hodepine fra tid til annen. Mange tenker nok: «Den hodepinen jeg har, må man kunne leve godt med», sier Lars Jacob Stovner, professor i nevromedisin ved NTNU.

Over 400.000 nordmenn sliter med migrene. Hjerneeksperten mener at regjeringen og arbeidsgivere ikke tar sykdommen nok på alvor.

– Hvis man har kraftig migreneanfall blir man veldig handikappet. Mange må bare ligge stille i et mørkt rom, og det kan til og med være vondt å snu seg, sier han.

Kostbar sykdom

Sykedager og behandling som følge av migrene koster den norske staten omtrent 3,5 milliarder kroner hvert år.

– Det er mer kostbart enn kanskje mer kjente sykdommer som Multippel sklerose (MS), Parkinsons sykdom, epilepsi og lignende, sier Stovner og legger til:

– Sammenlignet med mange andre sykdommer, som kanskje utgjør en mindre belastning på folkehelsen, er det veldig lite midler som går til behandling, omsorg, forskning og undervisning når det gjelder hodepine.

Tilrettelagt arbeidsforhold

Kathrine Vik jobber som lærer ved Ila skole i Trondheim. Når anfallene kommer trekker 39-åringen opp på skoleloftet. Der er det mørkt, kaldt og rolig.

– Der tar jeg bind for øynene og ligger en times tid. Når jeg føler meg bra nok og kan se ordentlig, går jeg tilbake til jobben, sier Vik.

Ledelsen ved Ila skole har lagt til rette for at lærerinnen må ta en pause når hun får migreneanfall.

– Jeg har gode kolleger som vet at jeg kan måtte trekke meg tilbake hvis jeg får et anfall.

Vik mener at hun kan jobbe fulltid fordi hun har folk rundt seg som forstår at hun har behov for å trekke seg tilbake. Nå deltar hun i en omfattende smertestudie ved NTNU for å finne noen svar på hvorfor enkelte har migrene. Inntil da håper hun at flere arbeidsgivere viser forståelse.

– Folk med migrene kan gjøre en full og god jobb, men man har en situasjon hvor man av og til har behov for å få det tilrettelagt, sier læreren.

– Må høyere på dagsorden

Hjerneeksperten Stovner tror nå at både helsepersonell og politikere vil sette hodepine og migrene høyere på dagsorden etter resultatene fra den nye rapporten.

– Det må de gjøre nå. Jeg mener også det betyr at det bør bevilges mer penger til forskning, sier han.

Han tror imidlertid ikke at forskerne vil løse migrenegåten før man har kommet lenger i hjerneforskningen generelt.

– Migreneforskningen er ikke så gammel. Det er nok en utrolig kompleks sykdom som involverer hjernen, som er det organet vi skjønner dårligst, sier Stovner.