Hopp til innhold

– Alle vet at nazibautaen ligger der

Sørinnherred fortidsminneforening vil diskutere om nazibautaen på Stiklestad bør graves frem.

Nazibauta

Det var tilskuere til stede under avdukingen av nazibautaen på Stiklestad i 1944.

Foto: Ukerevyen 1944

– Omtrent hvert andre år diskuteres det om den skal graves frem, og alle vet at nazibautaen ligger der, sier leder Kolbein Dahle i Nord-Trøndelag fylkesavdeling for Fortidsminneforeningen.

Fortidsminneforeningen arbeider blant annet for å verne bygninger og kulturminner.

Den ni meter høye nazibautaen på Stiklestad ble avduket under et nazimøte i 1944, og innviet av Vidkun Quisling. Etter at krigen var over, ble bautaen revet ned og nedgravd av motstandsfolk. Det har i flere år vært debatt om bautaen skal graves frem eller ikke.

– Tidligst 2016

I 2013 ble lokallaget Sørinnherred fortidsminneforening etablert under fylkesavdelingen i Nord-Trøndelag. Dahle sier at dette lokallaget har hatt startvansker. Styret ikke er på plass, men Sørinnherred fortidsminneforening har fått ansvaret for eiendommen der bautaen ligger nedgravd.

– Det er derfor naturlig at lokallaget skal få mene noe om bautaen bør graves frem eller ikke, og at hovedstyret må se på saken ut ifra det, sier Dahle.

I dag publiserte Trønder-Avisa en sak, hvor de skriver at mye tyder på at bautaen vil se dagens lys i 2016. Dahle sier til NRK.no at bautaen tidligst vil kunne graves frem i 2016, hvis det blir enighet om dette i Fortidsminneforeningen.

– Forteller en historie

Fagsjef Per Steinar Raaen ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter sier kultursenteret i 2007 konkluderte med et forslag om å synliggjøre bautaen.

– Vi ønsker ikke å grave den opp og ta den frem, men avdekke deler av den ved å fjerne noe av bakken som ligger oppå, slik at den blir synlig, sier Raaen.

Han sier bautaen er en autentisk gjenstand fra krigens dager, og at den forteller en historie.

– Det er også noe annet å kunne se den, enn å bare høre om den, sier Raaen.