Nå blir det vindkraftverk i Berlevåg i Øst-Finnmark.
Vindkraftverket vil kunne produsere kraft tilsvarende omtrent det 35.000 husstander bruker på et år.
– Produksjonsforholdene er etter NVEs vurdering meget gode, og vil bidra til regjeringens mål om ny fornybar energiproduksjon i Norge, sier NVE i en pressemelding.
To trinn
Det er Varanger KraftProduksjon som får konsesjonen til å drive kraftverket, som vil bestå av omtrent 70 vindturbiner på Rákkočearro-platået utenfor Berlevåg.
Kraftverket skal bygges i to trinn. Det første vil bestå av omtrent 10 vindturbiner, og før trinn 2 realiseres er det behov for omfattende investeringer i bakenforliggende strømnett i regionen, sier NVE.
NVE begrunner vedtaket med at området er meget godt egnet for produksjon av vindkraft. Kraftverket vil slik NVE ser det bedre effekt- og energibalansen i Finnmark på vinteren.
– I tillegg vil utbyggingen gi positive ringvirkninger for Berlevåg kommune.
Store penger
– Dette er en merkedag, både for Varanger Kraft-konsernet og våre eierkommuner, sier administrerende direktør Kjell Eliassen.
Den ferdig utbygde parken er anslått å koste mellom 2 og 3 milliarder kroner, mens det første trinnet trolig vil koste mellom 350 og 450 millioner kroner.
– Rundt regnet en tredjedel av investeringene vil være i form av veier, fundamenter og overføringslinjer, og dette er arbeidsoppgaver som vil tilfalle lokale leverandører, sier Eliassen.
Dersom vindparken blir realiert vil det kunne gi en betydelig økning i skatteinntektene til berlevåg kommune. Men det vil også bety arbeidsplasser, og andre ringvirkninger.
– Det er imidlertid for tidlig i prosessen til å tallefeste ringvirkningene.
Søker etter partner
Men før det blir noe av utbyggingen må en solid pott med penger på plass. Varanger Kraft ønsker å få inn en samarbeidspartner, som kan bidra både industrielt og finansielt.
– Den viktigste grunnen til ønsket om delt eierskap, er at vi vil tilknytte oss en aktør som innehar kompetanse på vindkraft. Vi har ikke slik kompetanse i egen organisasjon. En annen grunn er behovet for kapital. Vi har allerede mottatt signaler fra flere interesserte aktører, sier direktør Kjell Eliassen.
Humper i veien
Før utbyggingen starter er det også en del usikkerhetsmomenter som må avklares, forteller Eliassen.
– Spørsmålet rundt en eventuell samarbeidspartner må avklares. Dernest er myndighetene i ferd med å avvikle støttesystemet til slike prosjekter, for å innføre et nytt. Rákkočearro kommer inn midt i denne prosessen, så vi må sannsynligvis vente til årsskiftet 2011-2012 før vi vet hva kan forvente av støtte.
– Et annet forbehold er at avtalene våre med FeFo foreløpig ikke er helt klare, selv om vi har en god dialog med dem, sier Eliassen.
Samtidig har alle slike konsesjoner i Norge blitt påklaget, og før konsesjonen blir rettskraftig må eventuelle klager behandles.
Hvis alt går i orden kommer sannsyligvis arbeidet med parken til å starte i 2013.
– Fordelene overveier ulempene
Konsesjonen setter som vilkår at det utarbeides en plan for landskap og miljø, at det lages en transportplan og at det gjøres kulturminneundersøkelser. Det er også fastsatt vilkår om oppfølgende undersøkelser for reindriften.
Men NVE mener virkningene for landskap, naturmangfold, reindrift, friluftsliv, reiseliv og kulturminner er akseptable, og vurderer det slik at fordelene ved tiltaket er overveiende sammenlignet med ulempene.
