Men lenger går ikke samerettsutvalget i sin utredning.
Video:
Av 2000 sider omtales konflikten på ett par sider. Det ler Per Anders Nutti i Saarivuoma sameby av.
Per Anders Nutti.
Foto: Arild Moe / NRKDet grenseoverskridende reinbeitet er beskrevet i samerettsutvalgets utredning.
Erkjenner rettigheter
Men av de 2000 sidene i den offentlige utredninga omtales det på noen få sider.
Der blir både Lappekodisillen fra 1751 og andre aktuelle dokumenter referert, og de pågående forhandlingene blir nevnt.
- Nei, utvalget har ikke gått inn i den prosessen. Men vi erkjenner jo at de svenske samebyene har rettigheter på norsk side. Det er fastslått gjennom norsk rettspraksis. Og de vil gjennom våre forslag få kartlagt rettigheter, sier Jon Gauslaa, leder av samerettsutvalget.
Han sier at alle rettighetshavere har rett til å bli konsultert, og det gjelder i prinsippet også samebyene.
Ordfører Per Anders Nutti i Saarivuoma sameby, som har sommerbeite ved Altevann i Bardu, ler litt når NRK forteller at den grenseoverskridende beiteretten er omtalt på noen få sider i samerettsutvalgets dokumenter.
Han vil imidlertid vente med å kommentere saka til han har fått satt seg grundigere inn i innstillinga. Det får han anledning til på en todagerskonferanse som Universitetet i Tromsø arrangerer neste uke.
Langvarig konflikt
Den svenske samebyen har ligget i konflikt med norske reindriftsmyndigheter siden våren 2005 da reinbeitekonvensjonen mellom Norge og Sverige opphørte og Norge innførte en lov som ga svensksamene innskrenket rett til sommerbeite på norske side.
Svensksamene svarte med å ta i bruk Lappekodisillen fra 1751 der de hadde beiterett mye lenger utover mot kysten. Men så langt som til å gjenoppta bruk av sommerbeite på øyene i Troms har de ikke gått.
Nylig demonstrerte samebyer i Stockholm mot både norske og svenske myndigheter som de mener behandler dem dårlig.
De siste tre somrene har Saarivuoma sameby blitt truet med beitebøter for bruk av beiteland lenger vest i Bardu enn norske myndigheter mener de har rett til. Mange fastboende i Bardu har sympati for svenksamenes syn. De har levd med samebyenes sommerbruk av fjellområdene.
