En gruppe forskere fra Nofima har gjennomført et prosjekt der målet var å undersøke hvordan man bedre kan utnytte biproduktene av kongekrabben.
- Les også:
Marked for haler
Forsker ved Nofima, Sten Siikavupio har jobbet mye med kongekrabber.
Foto: NofimaNår man slakter en kongekrabbe sitter en igjen med rundt 35 prosent av dyret som man ikke selger. Det omfatter tarmer, gjeller og halen.
– Vi mener halen kan spises og at det finnes et direkte marked for det, sier en av forskerne bak prosjektet Sten Siikavupio.
Hans arbeidsområde er nettopp kongekrabbe, som det fiskes mye av i Finnmark. Han har stor tro på å selge halen som delikatesse.
– Det kan selges til utlandet og til luksusrestauranter, både i Norge og resten av verden, sier Siikavupio.
Dyr krabbe
Hos Oscars mat og vinhus i Vadsø står kongekrabbe på menyen. Men kjøkkensjefen Jarno Johnsen har aldri hørt om å servere halen på krabba.
– På en krabbe bruker man gjerne bare klørne som er selve kjøttet. Inni krabbeskallet har man det som noen bruker som delikatesse, det vil si innmaten. Jeg vil tro det er noe lignende som er i halen, sier Johnsen.
- Les også:
- Les også:
Men kjøkkensjefen stiller seg positiv til forskernes forslag.
– Jeg må først prøve det, men det kan sikkert smake godt. Krabben er veldig dyr, og derfor burde man absolutt bruke alle deler av den.
Det er ikke lett å oppdage halen til krabba, men den skal være stor nok til å spises.
Foto: Siri Kleiven Strøm / NRKKrabbemel fra skallet
Men forskerne på Nofima har også furnert andre måter å maksimere utbyttet fra kongekrabben.
– Vi har sett på skallet og hva man kan gjøre med det. Vi lagde et krabbemel som vi har brukt som atraktant i fôr til laks, forteller Siikavupio.
- Les også:
Atraktant tilsettes i fôr å øke appetitten til laksen.
– Vi har sett en positiv effekt ved bruk av krabbemel i laksefôr. Laksen vokser bedre når den får litt krabbeskall i fôret, sier forskeren.
– Vi har også sett om vi kan bruke det i for til hummer og der har vi også fått veldig gode tilbakemeldinger på at det fungerer veldig godt som næringsstoff. De som driver med oppdrett av hummer ønsker å ta det i bruk umiddelbart, sier Siikavupio.
- Les også:
- Les også:
Bra for miljøet
Ved å selge større deler av krabben mener forskerne at man vil få en positiv økonomisk effekt. Men det fører med seg flere gode effekter.
– I dag finnes det lite alternativ anvendelse av skallet. Det er faktisk et problem i dag. Man har midlertidige dispensasjoner for å dumpe skallet. Derfor vil det ha en miljømessig effekt også dersom man kan ta i bruk skallet til noe mer fornuftig, sier forskeren.
