Om det blir fred i Ukraina: Unge mest positiv til å handle med Russland igjen

I en vårkald og regnvåt gate i Kirkenes møter vi Ramona Iren Solås. Hun triller på barnevogna forbi skipsverftet KIMEK.

Bedriften levde godt på service til den russiske fiskeflåten. Så gikk Russland til full krig mot Ukraina i 2022.

Norge stilte seg i rekken av land som innførte økonomiske sanksjoner mot Russland.

Kirkenes ble byen i Norge som er hardest rammet av at handelen med Russland er stansa.

– Sør-Varanger omtales som «Lille Russland» så handel håper jeg kommer i gang igjen, sier Solås. Hun mener likevel at en fredsavtale ikke kan tvinges på Ukraina.

Om det blir fred

For hva skjer om det blir fred i Ukraina? USAs president Donald Trump vil ha slutt på krigen. Det er igjen forhandlinger. I alle fall snakkes det om fred selv om rakettene nå faller tett i Ukraina.

For NRK har Norstat bedt folk i Finnmark ta stilling til hva de mener Norge bør gjøre om det blir en fred.

På en skala fra 1 til 6 – hvor 1 er helt uenig og 6 helt enig – hvor enig er folk i denne påstanden:

Om det blir en fredsløsning mellom Ukraina og Russland, må Norge snarest normalisere forholdet til Russland slik at alle handelsforbindelser igjen gjenopprettes.

Mens en av to finnmarkinger er helt eller delvis uenig i en rask normalisering, er 41 prosent delvis eller helt positive til at Norge igjen bør åpne for handel med Russland.

Skepsisen til Russland er bred både blant menn og kvinner og politisk.

Unge under 30 år er mest positiv til at handel igjen kan startes opp.

Politisk er Miljøpartiets velgere mest positive.

Se hvordan folk svarte nederst i saken.

Et knapt flertall av de som stemmer KrF og Frp har også tro på at handel med Russland igjen kan gjenopptas.

Brudd neste 50 år

Høyre-velgere er mest uenig og støttes av Høyre-ordfører Magnus Mæland i Sør-Varanger.

– Nei, tilliten til Russland er brutt, og den er brutt for generasjoner. Det viktigste er seier til Ukraina. For at vi skal ha et forhold til Russland igjen, så må det være en prosess etter krigen, hvor krigsforbrytelsene blir etterforska, hvor mennesker blir stilt for ansvar. Det må være en Nürnberg-prosess, og det må være et totalt regimeskifte i Russland, sier Mæland.

Heller ikke Arbeiderpartiets Sigurd Rafaelsen eller Amy Brox Webber i SV tror på at forholdet til Russland kan normaliseres på veldig lang tid.

– Man må alltid ha et håp om fremtida, men slik situasjonen er nå så er vi nødt til å samarbeide godt i Norden, med Finland og Sverige, og bygge videre på det. Og så må vi håpe på at Ukraina får en rettferdig fred, sier Rafaelsen.

Brox Webber tror heller ikke hjembyen Kirkenes vil oppleve noen ny russehandel på lang, lang tid. Hun vil se hvordan en fred vil bli og hvem som sitter med makta i Moskva.

Blodig maktskifte

Et maktskifte i Russland vil bli blodig. Spådommen kom fra fredsprisvinner Oleg Orlov under Kirkeneskonferansen som ble arrangert tidligere i mai.

Orlov er russisk menneskerettsaktivist og en av lederne i menneskerettighetsorganisasjonen Memorial.

I 2022 mottok Memorial Nobels fredspris. Han mener det økonomiske trykket mot Russland må opprettholdes og at forhandlinger må ende i en rettferdig fred.

– Så må vi aldri gi opp håpet om at Russland kan ha en framtid uten totalitarisme, sa Orlov.

Ramona Solås mener Kirkenes må forholde seg til at byen har Russland som naboland.

Hun er ikke overrasket over at mange i Finnmark igjen vil handle med Russland, men er samtidig skeptisk om Putin sitter med makta.