Mangel på tilgjengelige boliger for større familier: – Grov diskriminering

Hopp til innhold

Tidligere har NRK omtalt Frits Ove Åteigen-Solvangs lange kamp mot Nav.

Etter at han til slutt fikk medhold og dermed uføretrygd, har han sett seg om etter et nytt sted å bo i hjembyen, Hammerfest.

Et sted som gjør det mulig å bruke rullestolen innendørs for å få en pause fra smertene han får ved å gå.

Det har vist seg å bli langt vanskeligere enn han hadde trodd.

– Utfordringen er å finne en rullestolvennlig bolig som er stor nok til meg, alle fem barna våre og kona mi, sier Åteigen-Solvang.

Heller ikke de kommunale boligene i byen passer for Åteigen-Solvang og hans familie.

– Det virker som om de boligene er tilpasset den eldre garde som har voksne barn og ikke barn hjemme. Det er kun plass til dem.

Åteigen-Solvang mener det ikke er forventet at folk i hans alder skal ha ekstra behov når det kommer til bosted.

– Og det er jo helt feil. Det er mange unge som skader seg eller blir syke og ikke kan bo i en ordinær bolig, sier han.

Beskriver det som grov diskriminering

Forbundsleder i Norges Handikapforbund, Tove Linnea Brandvik, er godt kjent med problemet. Hun mener det er landsomfattende.

– I Norge er det veldig få boliger, både eneboliger og leiligheter, som er tilgjengelig for dem som har behov for det, sier hun.

Forbundslederen mener det å finne en bolig, både på det åpne markedet og blant de kommunene disponerer, som samtidig tilfredsstiller kravene, er svært vanskelig.

– Jeg vil beskrive det som grov diskriminering. Man har som samfunn en forpliktelse til å tilrettelegge, slik at boligmarkedet er et tilgjengelig boligmarked for alle grupper, sier Brandvik.

Hun mener kommunene må ta tak så fort som mulig, ellers vil de få et problem i fremtiden fordi mange av dem som blir funksjonshemmet nå lever lengre enn før.

– Plutselig sitter kommunen i en situasjon hvor de ikke kan levere boliger som er mulig for innbyggerne å bo i.

Mener flere private boliger bør være tilgjengelige

Leder for bolig- og eiendomsavdelingen i Hammerfest kommune, Andreas Veum Gamst, sier de ikke kan kommentere enkeltsaker, men at de har flere kommunale boliger som er tilpasset personer med funksjonsnedsettelse.

– Per nå har vi ikke personer som etterspør slike boliger på venteliste. Alle som har fått positivt vedtak har fått tildelt bolig, sier han.

Likevel er Veum Gamst enig i at det er for få familieboliger i kommunen som også er tilpasset personer med nedsatt funksjon.

– Vår oppfatning er at det bygges få private boliger for større barnefamilier som også er universelt utformet, sier han.

Derfor jobber nå Hammerfest kommune for å legge til rette for at det kan bygges slike boliger privat, siden de mener kommunens boligmasse per i dag er tilstrekkelig.

Barnefamilier står også øverst på prioriteringslisten ved boligtildelinger i kommunen.

– De går alltid først. Det er alltid utfordrende, fordi det er mange behov å ta hensyn til med tanke på barnehage og skole. Vi prøver alltid å unngå at barn må bytte skole og barnehage, sier Veum Gamst.

– Alle kan jo måtte trenge en tilrettelagt bolig

Ifølge seniorrådgiver ved Direktoratet for byggkvalitet (DiBK), Bjørn Are Wigtil, kom det 1. juli 2011 en forskrift som forteller hvilke bygninger som skal ha tilrettelegging og universell utforming.

Universell utforming er et prinsipp for utforming av samfunnet, tjenester og bygninger slik at de skal fungere for flest mulig.

– Denne løsningen som skal treffe alle vil aldri dekke alt, men flest mulig, sier Wigtil.

Seniorrådgiveren sier kommunene kun kan påvirke hvordan boliger skal bygges når de planlegger i forkant.

– Men gjennom oppdraget med samfunnsplanlegging har de gode muligheter for å legge til rette for bygningsmassen. Der har de et ansvar etter loven, sier Wigtil.

Han legger til at å ha en bolig som for eksempel er tilpasset bruk av rullestol, ikke bare er gunstig for dem som er avhengig av det nå.

– Alle kan jo måtte trenge en tilrettelagt bolig en gang i fremtiden, sier seniorrådgiveren.