Oljetransporten fra Russland langs norskekysten kan mangedobles de kommende fem årene.
Aleksej Bambuljak og Bjørn Frantzen har de siste årene kartlagt
transportrutene, utvinningskapasitet og oppbyggingen av utskipningsterminaler for petroleumsprodukter som transporteres til vesten fra Russland. Nå er de ute med sin fjerde rapport om transportrutene og ser en voldsom oppbygging av infrastrukturen på russisk side.
Ny transportrute
Fram til 2002 hadde den nordlige eksportruten via Barentshavet til verdensmarkedet nesten ingen betydning. Men enkeltepisoder som motorhavariet til 100.000-tonneren Murmansk utenfor Finnmarkskysten sommeren 2000 fortalte at noe var i gjære.
Den russiske oljeindustrien var i ferd med å etablere en sjøveis transportrute til verdensmarkedet i tillegg til transport ut Østersjøen og ut fra Svartehavet, og den norske oppmerksomheten ble vekket.
Rask økning
Volumene av petroleumseksporten på kjøl langs norskekysten steg raskt til 4 millioner tonn i 2002 og ytterligere opp til 12 millioner tonn i 2004. De siste tre årene har eksporten stabilisert seg til mellom 9,5 og 11,5 millioner tonn.
Men i år tror Frantzen og Bambuljak at transporten igjen vil øke. Terminalkapasiteten i de nære områdene er bygd opp til 20 millioner tonn.
- Jeg tror vi vil se at det går 15-16 millioner tonn olje og andre petroleumsprodukter i 2009. Med den oppbyggingen vi ser, vil terminalkapasiteten kunne øke til 100 millioner tonn i 2015, sier Aleksej Bambuljak til NTB.
Bedret overvåking
Hoveddelen av oljen går til Rotterdam. Etter Prestige-uhellet er sikkerhetskravene i mottaksterminalen skjerpet så mye at enkeltskrogede rustholker nå rett og slett ikke får lov til å frakte oljen fra Russland.
I tillegg har norske myndigheter etablert transportkorridorer som tvinger skipene til å gå lenger fra land i tillegg til å øke slepebåtkapasiteten. En
trafikkovervåkingssentral ble i januar 2007 etablert i Vardø og
blitt et nøkkelpunkt i overvåkingen av skipstrafikken i hele
landet.
Farlig last
Etableringen av de nye transportkorridorene har skjedd på rekordtid og i tett samarbeid med russerne. Med trafikksentralen i Vardø vet vi i dag veldig mye mer om hva som går langs kysten.
- Hovedfokuseringen fra norsk side har vært petroleumstransport, men også annen sjøtransport øker mye. Oppmerksomheten bør være rettet mot begrepet farlig last, sier Bjørn Frantzen til NTB.
Han viser til at for eksempel tørrlastskip som går den samme veien, ikke er underlagt det samme strenge regimet som oljetransportene er underlagt.
- Disse fraktene kan representere en like stor miljøfare ved uhell. Enkelte tørrlastskip går med over 1.000 tonn bunkersolje som kan lekke ut og forurense ved et uhell, sier Frantzen.
