Med mer enn 10 millioner solgte album på verdensbasis, har Sean Paul blitt den mest suksessfulle jamaicanske artisten på hitlistene verden over.
Samtidig har han gitt hjemlandet den største globale musikkprofileringen siden den store legenden Bob Marley.
Reggaebølge i Oslo
Med sin miks av rå dancehall, reggae og søte poplåter ble jamaicaneren superstjerne i 2002 med plata ”Dutty Rock” og kjempehiten ”Gimme The Light”.
Sean Paul har tidligere hatt Norgeskonserter på Sørlandet (Quartfestivalen 2004 i Kristiansand og Skralfestivalen 2007 i Grimstad).
Sean Paul er en stor artist fra Jamica med mange store hits som 'We Be Burnin', 'Temperature' og 'Give it up to me'. Han har samarbeidet med mange store artister som Beyonce, Rihanna, Chris Brown og Jay Sean.
Foto: Peter Kramer / APHan har også jobbet sammen med mange andre artister og toppet hitlistene med låter som ”Breathe” som han gjorde sammen med Blu Cantrell og ”Baby Boy” med Beyonce. I tillegg har han samarbeidet med Busta Rhymes, Rihanna, Beenie Man, Keyshia Cole og Jay Sean.
SE OGSÅ:
Omgivelsene gir gjenklang i musikken
Som dancehall DJ gjorde han den karakteristiske undergrunnsmusikken fra Kingston til popmusikkens publikum over hele verden. Jamaicansk reggae ble dermed en vital kraft i dagens internasjonale musikkindustri.
Sean Paul beskriver dancehall som en overlappende musikkgenre bestående av reggae influert av rap, club- og popmusikk.
Han mener at musikken er et naturlig resultat av at mange kulturer har formet den musikkelskende nasjonen Jamaica, opp gjennom historien.
– I Karibien er reggae stort, sier han.
– Det er den jamaicanske kulturen og de ulike aspektene ved den som utgjør musikken. Vi er formet av europeisk, afrikansk og asiatisk kultur.
Fra vannpolo til reggae
Han vet hva han snakker om, for han er selv et resultat av engelsk, kinesisk, kreolsk, jamaicansk og portugisisk blod. Det er det som har resultert i nøttebrune øyne, rastafletter og lysebrun hud.
Med begge foreldrene på det jamaicanske svømmelandslaget vokste Sean Paul opp på den rette siden av byen, i Norbrook distriktet på nordsiden av Kingston.
Før musikken tok over livet hans var han på det nasjonale vannpololaget og representerte moderlandet i flere internasjonale svømme-, og vannpolokonkurranser.
– Jeg elsket å høre på musikk da vi trente, forteller Sean Paul.
– Jeg hørte på det mer og mer. Etter hvert ble musikken livet og jeg fikk ikke tid til andre ting.
Så tok musikkarrieren over og artisten Sean Paul har ikke sett seg tilbake siden.
SE OGSÅ:
Sammensatt kultur
Han har blitt nominert til utallige internasjonale musikkpriser og vunnet blant annet en American Music Award (2006), en Grammy (2004) og to Mobopriser(2006 og 2009).
Foto: Danny Moloshok / APReggae er ofte forbundet med enten "glad og slapp"-holdning, eller den mer politisk og sosialt bevisste retningen, Bob Marley som synger om toleranse og kjærlighet for eksempel.
Sean Paul innrømmer at det ikke bare er lystig sang og solskinn. Artistene bruker også reggae til å synge om aggresjon og voldskulturen på Jamaica.
– Jeg vokste ikke opp i ghettoen så jeg har ikke sett de tingene. Jeg synger kjærlighetssanger, om party og musikk. Andre holder seg til reggae, rastafari, våpen, gjenger og dens slags realisme.
Sean Paul mener det handler i stor grad om hvordan livet har påvirket en.
– De vil snakke om det de ser rundt seg, venner som dør og voldskultur. Det bety allikevel ikke at de forherliger det men blir kjente ved å synge om det.
Unge som drivkraft
Sean Paul har vært i bransjen i 15 år og føler at moderne jamaicansk musikk er i stadig utvikling. Han opplever at språket forandrer seg hver dag og dermed åpner for nye trender og muligheter. Inspirasjonen henter han fra det som omgir han til daglig.
– Farger, bilder, filmer, sanger men spesielt dagens ungdom, sier han.
– Den unge generasjonen er en stor drivkraft. Spesielt fordi de minner meg om meg selv i ungdomstiden.
Han er stadig på reisefot og holder konserter verden over. Når han blir lei av all reisingen tenker han på ungdommen.
– De unge har en drøm og det smitter over på meg. Det gir meg god energi!
Ekspanderende musikkindustri
Sean Paul er den mestselgende artisten fra Jamiaca på verdensbasis.
Foto: JIM COOPER / APRihanna og Sean Paul er i dag de største jamaicanske artistene på verdensbasis. Bak dem er det en stor musikkindustri.
– Vår musikk er ikke stor på europeiske hitlister men i Karibien er det "big business". På Jamaica er det dessuten stor industri med photoshoots, studioarbeid og full rulle med musikkvideoer.
Og det lanseres stadig nye artister.
– Jeg har stått på scener i 99 land så langt og opplever at vi blir stadig mer integrert i hverandres samfunn og ulike kulturer gjennom musikken.
Slår tilbake mot stereotyper
Den vibrerende dancehallmusikken er ofte så pulserende at man kan ha problemer med å forstå tekstene.
Sean Paul forteller på sin karakteristiske Jamaicanske engelsk, at rytmene er så fengende at man kan danse til musikken uten å forstå hva artistene synger om. Han innrømmer at tekstene hans handler for det meste om kvinner og sex men han slår tilbake mot de som tror det utelukkende er fokuset.
– I låten ”Give it up to me” ber jeg om sex. Jeg får høre at det er på kanten når barn hører på noen av låtene mine, men sånn sett så kan man si at det er mange andre artister som er mer kontroversielle enn meg.
Han viser til Marilyn Manson som et eksempel på en omdiskutert artist.
– Noen liker kanskje ikke tekstene men heller musikken og rytmene. Så alle kan allikevel like noe ved det og finne noe man kan identifisere seg med.
Sean Paul ankommer den rød løperen på Grammy Awards 2010.
Foto: GABRIEL BOUYS / AFP
