To dødsfall førte Charles nærmere verdenstoppen

– Jeg husker øyeblikket Jules krasjet. Da jeg så min far i øynene kunne jeg se at noe var galt.

Det sier Charles Leclerc i Netflix-serien «Formula 1: Drive to Survive» om det skjebnesvangre løpet for snart fem år siden.

I 2014 hadde Ferrari for alvor fått øynene opp for Leclercs gudfar, franskmannen Jules Bianchi.

Overgangen ble aldri noe av.

I stedet er det 21 år gamle Leclerc som har fått oppfylt drømmen om å kjøre for det ikoniske laget.

Den 5. oktober 2014 strømmet regnet ned over Suzuka-banen i byen med samme navn. Tyfonen «Phanfone» var på vei, og skapte vanskelige kjøreforhold for de 22 Formel 1-førerne som var i aksjon i Japans Grand Prix.

På den 42. runden mistet Adrian Sutil kontroll over sin Sauber og skled av banen. En traktor var raskt på stedet for å fjerne bilen.

Ute på banen fortsatte løpet.

Da skjedde det fatale. På den 43. runden mistet Bianchi kontroll over sin Marussia og kjørte ut på samme sted som Sutil.

I 125 km/t dundret han inn i baksiden på traktoren som var i ferd med å fjerne Sutils Sauber.

Ni måneder senere fastslo en ulykkesrapport fra Det internasjonale bilsportforbundet (FIA) at Bianchi ble utsatt for nærmest uforståelig enorme krefter. Kollisjonen med traktoren genererte krefter tilsvarende 254 ganger hans egen vekt.

Ni måneder var også tiden som gikk før Bianchi døde på et sykehus i hjembyen Nice av skadene han pådro seg.

Ikke siden legenden Ayrton Senna døde under San Marinos Grand Prix i 1994, hadde noen mistet livet under et Formel 1-løp.

Da Bianchi ble stedt til hvile, hadde en rekke tidligere og nåværende Formel 1-stjerner møtt opp. Blant de sørgende var også en kommende stjerne.

Tidenes nest yngste Ferrari-fører

Da startskuddet for årets Formel 1-sesong gikk i Melbourne i mars, ble Charles Leclerc (21) tidenes nest yngste Ferrari-fører. Ulykken som kostet gudfaren livet endret ikke Leclercs syn på motorsport.

– Du vet at det er en farlig sport. Jeg visste det.

For folk flest hadde det vært naturlig å la seg skremme av en sport hvor man konkurrerer i en bil i hastigheter på opp mot 350 km/t, og hvor den minste feil kan føre til alvorlige skader eller død.

Leclerc er ikke som folk flest.

I det øyeblikket han trekker ned visiret på hjelmen, stenger han verden ute. Det eneste som gjelder, er å kjøre hver runde så raskt som det lar seg gjøre.

– Den dagen jeg er redd for å sette meg i bilen, eller tenker på risikoen jeg utsetter meg selv for, kommer jeg sannsynligvis til å slutte, sa Leclerc da han i oktober i fjor gjestet den offisielle Formel 1-podkasten «Beyond the Grid».

I Formel 1 kan det å komme seg helskinnet i mål etter et løp der kroppen utsettes for enorme krefter, anses som en seier.

Hvert løp er en halvannen time lang konsentrasjonsprøve der den minste feil kan bety slutten.

At å komme helskinnet i mål er en seier i seg selv, tenker ikke de 20 førerne som får utøve en av verdens meste eksklusive idretter.

For dem handler alt om å tyne så mye ytelse ut av bilen som mulig i jakten på VM-tittelen. Hundredeler og tusendeler kan være helt avgjørende.

I en alder av 21 kjører Leclerc for kanskje det mest eksklusive laget av dem alle – Ferrari.

«Den steilende hesten» har ikke for vane å satse på unge førere. De henter stjernene.

Som Sebastian Vettel, Leclercs tyske stallkamerat som allerede hadde blitt verdensmester fire ganger med Red Bull da han i 2015 kom til det italienske laget.

Da Leclerc fikk vite om Bianchis ulykke, var det en time til han skulle kjøre Formel Renault, en rekrutteringsklasse innen motorsport, i den spanske byen Jerez.

Faren ville ikke fortelle ham om det som hadde skjedd, så det var på sosiale medier Leclerc ble klar over ulykken. Da visste de ikke hvor alvorlig ulykken var.

Leclerc satte seg i bilen og kjørte, uten å tenke noe mer på risikoen.

– Når jeg setter meg i bilen tenker jeg bare på hvordan jeg kan kjøre fortere, sier han.

Det er kanskje ikke så rart, tar man oppveksten hans i betraktning.

Motorsport i blodet

Leclerc vokste opp i Monaco, stedet som ikke bare er hjem til verdens mest kjente Formel 1-løp, Monacos Grand Prix, men som i en årrekke også har vært hjem til mange Formel 1-førere.

Moren hans var frisøren til David Coulthard, briten som har kjørt for Williams, McLaren og Red Bull.

Leclerc sier han bare var fire år gammel første gang han så Monacos Grand Prix.

Fra sin beste venns leilighet ved Sainte-Dévote, den første svingen, kunne han se Coulthards McLaren og de andre bilene suse av gårde opp bakken mot det verdensberømte kasinoet. Men det var ikke briten Leclerc så etter.

– Jeg så alltid etter Ferrari-bilene. Jeg har alltid drømt om å bli Ferrari-fører, sier han.

For å finne årsaken til at den fire år gamle gutten kikket storøyd etter den ikoniske rødfargen til Ferrari, må vi gå et halvt år tilbake i tid.

Leclerc var bare tre og et halvt år gammel den første gangen han kjørte gokart. Han skulle egentlig i barnehagen, men hadde ikke lyst, og sa til faren at han var syk.

Hervé Leclerc trodde på Charles, og tok ham heller med til den franske småbyen Brignoles, knappe to timers kjøring vestover fra Monaco, hvor farens bestekamerat eide en motorsportbane.

Der, på banen til Philippe Bianchi, Jules’ far, så en livslang kjærlighet til motorsport dagens lys.

Jules Bianchi fulgte Leclerc på veien.

– Jeg husker at Jules kom til mitt første internasjonale løp. Han ga meg mange råd opp gjennom årene. Jeg har veldig gode minner sammen med ham.

En helg i Baku

«Jeg elsker deg, pappa».

Beskjeden på hjelmen til Leclerc og på bakvingen på Formel 2-bilen hans en juni-helg i Baku i 2017, levnet liten tvil om hvilken rolle faren Hervé hadde spilt i 19-åringens liv og karriere.

Bare dager tidligere hadde faren gått bort etter lengre tids sykdom.

– Det var en veldig tung tid. Jeg husker at da jeg var på vei til løpet spurte jeg meg selv om jeg i det hele tatt kunne prestere den helgen, for jeg tenkte åpenbart ikke på løpet i det hele tatt.

– Til slutt spurte jeg meg selv hva han hadde ønsket, og da kom svaret til meg veldig fort.

Leclerc satte seg i bilen og kjørte.

I treningsrundene i Aserbajdsjans hovedstad klarte han ikke å samle tankene, men da han steg ut av bilen etter kvalifiseringen, kunne Leclerc knytte neven i jubel og peke på kjærlighetserklæringen til faren på bilens bakvinge før han ble omfavnet av laget sitt.

Det var bare starten på helgen som virkelig skulle sette Charles Leclerc på motorsport-kartet.

Unggutten fra Monaco vant lørdagens 29 runder lange «feature»-løp, og ble nummer to på søndagens sprint etter at en tidsstraff kostet ham seieren.

Begge dagene noterte 19-åringen seg for løpets raskeste rundetid.

Juni-helgen i Baku var helgen hvor Leclerc demonstrerte at han har den mentale styrken som trengs for å kjøre Formel 1.

– Jeg er ekstremt glad for at jeg klarte å hedre ham. Prestasjonen den helgen var kanskje det beste jeg presterte hele sesongen, som var utrolig med tanke på hvordan uken hadde vært, sier Leclerc om løpshelgen etter farens død.

Da han begynte med motorsport, så Leclerc på sin egen mentalitet som sin største svakhet.

Han kunne la følelsene ta overhånd da han satt i bilen.

Den tiden er forbi, etter målrettet arbeid med mentale trenere på Ferraris førerakademi, som Leclerc har vært en del av siden 2016, og de to personlige tragediene som rammet ham.

– Mentaliteten min har gått fra å være en svakhet til å bli min største styrke, sier Leclerc.

Han mener det var nøkkelen til at han klarte å prestere så bra kun dager etter farens død.

– I det øyeblikket jeg satte meg i bilen klarte jeg å fokusere fullt og helt på løpet, forteller Leclerc.

Mistet seieren i Bahrain

Oppturer og nedturer har farget Leclercs første Ferrari-sesong.

Han tok karrierens første «pole position» da han var raskest under kvalifiseringen i Bahrain.

Han lå lenge an til å vinne løpet, men så sluttet en av sylinderne i motoren hans å fungere. Leclerc ble nummer tre.

På favorittbanen i Baku lå Leclerc an til å kapre «pole position» igjen. Så kjørte han inn i en vegg i den tredje kvalifiseringsrunden.

Heller ikke på hjemmebane i Monaco, hvor han kjørte med en hjelm dedisert til både faren og Bianchi, gikk det Leclercs vei.

I første kvalifiseringsrunden feilberegnet Ferrari tiden som var nødvendig for å gå videre.

I depotet stod en vantro Leclerc og ristet oppgitt på hodet.

Etter å ha byttet ut hjelmen med en Ferrari-skyggelue, gikk han rett til teamet og ba om svar.

– Det er skuffende å ryke ut i første kvalifiseringsrunde i en Ferrari. Det er enda surere når det skjer på hjemmebane.

– Det er definitivt ingen god dag for oss, innrømmet Ferrari-sjef Mattia Binotto etterpå.

Hjemmefavoritten måtte starte søndagens løp som nummer 15.

Med et håpløst utgangspunkt måtte Leclerc legge igjen alle hemninger i garasjen. Det resulterte i en tidlig punktering under et forbikjøringsforsøk.

Monegaskeren kjørte videre, men bilen hadde fått så store skader på understellet at Leclerc til slutt måtte kaste inn håndkleet.

– Seieren kommer før eller senere

I Østerrike ledet Leclerc helt til 69 av 71 runder var unnagjort.

Da tok det jevngamle stjerneskuddet Max Verstappen innersvingen på Ferrari-føreren, som måtte ta til takke med karrierens fjerde pallplass.

Ferrari-sjef Binotto tror det bare er et spørsmål om tid før Leclerc tar sin første seier.

– Det er ikke vanskelig å oppmuntre ham. Han er alltid klar for det neste løpet, sier han.

Den dagen han gjør det, er det to personer han kommer til å takke. Faren Hervé og Jules Bianchi.

– Det går ikke et løp uten at jeg tenker på dem. De gjorde meg til den føreren jeg er i dag, og den mannen jeg er i dag.