Sjelden har et lag betalt så mye for så lite

For et par dager siden skulle Sky Sports-eksperten Danny Mills lage en «kombinert startellever» bestående av spillere fra Liverpool og Manchester United.

Vanligvis består slike ellevere av stjerner fra begge lag.

Men Mills valgte 11 spillere fra Liverpool.

Selv om Mills, en tidligere høyreback for England, har sagt mye rart før, hadde han et poeng her. Kun playmakeren Paul Pogba og stopperen Harry Maguire kunne muligens ha gått inn på Liverpools lag.

Utvalget sier litt om utfordringen Ole Gunnar Solskjær har når lagene møtes på Old Trafford i dag. Før denne runden ledet Liverpool ligaen med åtte poeng; United lå på 12. plass.

Én ting er hvor dårlig Uniteds lag har blitt. Men noe som er vel så sjokkerende, er at United betaler sine spillere mer enn hva Liverpool betaler sine.

Høye lønninger = suksess

Dette faktum burde bety at United nå ligger langt foran Liverpool.

I 2014 skrev forfatteren Simon Kuper og professoren Stefan Szymanski Soccernomics, en av de viktigste bøkene om fotball og økonomi det siste tiåret. De studerte blant annet hvilke økonomiske faktorer som mest påvirker et lags resultater.

Kuper og Szymanski analyserte 40 klubber i England mellom 1978 og 1997. De fant ut at det lag brukte i netto på spillerkjøp, kun matchet tabellplasseringene med 16 %.

Altså var forbruk på spillere en svak indikator på hvor lag ville havne på tabellen.

Men da Kuper og Szymanski vurderte lønningene opp mot tabellplasseringene, matchet resultatene med 92 %. Lagene som betalte spillerne mest, gjorde det best.

Unntaket United

Kuper og Szymanski gjorde samme analyse av lagene i Englands to øverste divisjoner fra 2003 til 2012. Resultatene var i praksis de samme.

Hva var årsaken?

De to forklarte at lagene som kan betale mest, også trekker til seg de beste spillerne.

Et annet poeng er at jo bedre et lag gjør det, desto mer bør de betale spillerne.

Ser man på Premier League, gir dette i stor grad mening: Liverpool og City betaler litt mer i lønninger enn lagene som ligger bak dem, Chelsea og Arsenal.

Men det finnes ett gigantisk unntak: United. De betaler spillerne 3,9 milliarder kroner per år, som er klart mest i ligaen.

Og United lå to poeng over nedrykk før denne runden startet.

De sjenerøse

Denne summen gjelder riktignok for sesongen 2018/19. De andre klubbene har ennå ikke publisert sine tall for denne sesongen – og lønningene pleier å øke hvert år.

Likevel forventes ingen av toppklubbene å være i nærheten av United.

Siden 2016 har United betalt de høyeste lønningene i England. I 2017/18 betalte de 340 millioner kroner mer enn noe annet lag. De siste tre årene har klubbens lønninger vokst med 43 %.

United har råd til disse lønningene. Det problematiske er at de ikke har vært i nærheten av tittelen de siste seks årene.

Hvordan kan et lag få så lite igjen for pengene?

Mangel på kontinuitet

Mye av årsaken er rekruttering. Her er kontrastene mellom United og Liverpool enorme.

Liverpool har hentet en suksesstrener i Jürgen Klopp og gitt ham tid, noe som har skapt kontinuitet i rekrutteringen. United har hatt fire trenere på seks år.

Liverpool har en sportsdirektør med analytiske ferdigheter, Michael Edwards. United har ingen direktør, så hovedansvarlig for den sportslige strategien er visepresident og tidligere bankmann Ed Woodward.

Liverpool betalte de nest høyeste lønningene i ligaen forrige sesong, i stor grad fordi spillerne de har kjøpt, har gjort seg fortjent til bedre kontrakter.

Men hvorfor betaler United enda høyere lønninger til spillere som er langt dårligere?

Heldige De Gea

Svaret handler om merkelige prioriteringer og svake forhandlingsevner.

I januar 2018 hentet United den chilenske angriperen Alexis Sánchez og ga ham rundt fire millioner kroner i uken. Det var klart mest i stallen. Men Sánchez har floppet totalt. Han er nå på lån i Inter, og United betaler fortsatt mesteparten av lønningene.

Avtalen til Sánchez har ført til at de andre spillerne i United kan kreve mer. Om en flopp får fire millioner, hva fortjener da de som faktisk spiller bra?

Da den franske spissen Anthony Martial skrev ny femårskontrakt i januar, fikk han visstnok rundt 2,5 millioner kroner i uken. Det er opp mot topplønnen til stjernene i lag som Liverpool og City.

Sadio Mané og Mohamed Salah skal visstnok tjene mindre enn Martial.

Forrige måned forlenget United kontrakten til keeperen David de Gea. Ifølge avisen Daily Mail var den verdt rundt fire millioner kroner i uken. De Gea er en stor stjerne, men spiller ikke like bra nå som han gjorde for noen år siden.

Og klubbene som før jaktet De Gea, har nå kjøpt seg andre keepere. Dette svekket De Geas forhandlingsposisjon, men United ga etter likevel.

José Mourinho sa nylig at De Gea hadde vært «heldig» som hadde fått gode betingelser.

– Jeg tror ikke United trengte å betale så mye for å beholde ham, sa Mourinho.

Forbløffende forlengelser

Avtalene med Martial og De Gea sikret i hvert fall United spillere de trenger. Det er verre når de gir penger til spillere de ikke bruker.

De siste 12 månedene har United gitt nye kontrakter til Phil Jones, Chris Smalling og Juan Mata. Alle er etablerte spillere som ikke kommer til å bli bedre.

Jones er 27 år og skadeplaget. Lengde på kontrakten: Fire og et halvt år.

Smalling er 29 år og ble lånt ut til Roma i sommer. Lengde på kontrakten: Tre og et halvt år.

Hvordan gir det mening å gi ny kontrakt til en spiller som deretter blir lånt ut?

Mata spiller mer, men er nå 31 år og godt over middagshøyden. Ifølge The Guardian var hans forrige kontrakt verdt 1,6 millioner kroner i uken. Lengde på den nye kontrakten: To år.

Ingen av disse tre hører hjemme i Solskjærs sterkeste ellever. Alle er spillere som andre toppklubber sannsynligvis hadde solgt eller latt gå. United betaler for mye penger til spillere som ikke er gode nok.

Resultatet er en underprestasjon av kolossale, nærmest historiske dimensjoner.

Nye tiltak

Hvem har skylden for dette? I stor grad Woodward. Treneren er Solskjær, men det er Woodward som har styrt det sportslige i seks år nå.

Så når skal United lære av disse feilene?

Kanskje var sommeren et vendepunkt. De tre store kjøpene – Maguire, Aaron Wan-Bissaka, Daniel James – er alle unge og spennende spillere som har vist lovende takter. Woodward har innrømmet at klubben har gjort feil i rekrutteringen de siste årene.

Ifølge ulike rapporter skal United nå ha ansatt flere speidere og implementert et analyseprogram basert på statistikk som skal hjelpe dem med å finne de riktige spillerne.

Solskjær kan bare håpe at disse endringene vil hjelpe United med å få mer valuta for pengene.

Den største trøsten er kanskje at de knapt kan gjøre det verre.