Johaug takkes og hylles av kineseren som endte sist: – Hun er en «Superwoman»

– Jeg er så sliten, men når jeg ser henne på mållinja stående og vente på meg, så blir jeg veldig glad. Det gir meg styrke til å gå i mål. Hun ga meg en stor klem. Tusen takk Therese, sier Yilamujiang til NRK på engelsk.

Og så på norsk:

– Gratulerer!

Da kineseren kom i mål til sisteplass på OL-tremila, sto altså Johaug og ventet – drøyt 25 minutter etter at hun selv hadde gått inn til sitt tredje OL-gull i Beijing, i sitt aller siste OL-renn. Akkurat som Bjørn Dæhlie sto og ventet på Philip Boit etter OL-femmila i 1998.

– Hun sa at jeg er sterk, og at det er godt gjort å fullføre løpet. Jeg sa tusen takk, at hun også er veldig sterk og gratulerer. Hun er en «Superwoman», sier Yilamujiang med referanse til den sterke tegneserieheltinnen.

– Hva betydde det for deg?

– Fordi jeg er så sliten og jeg er på gråten, får hun meg til å føle meg veldig bra når hun sier jeg er sterk.

Dinigeer Yilamujiang tente for øvrig OL-ilden for Kina og har trent i Norge.

Dette sier Johaug om klemmen hun ga sin kinesiske konkurrent:

– Jeg sa jeg var imponert over at hun fullførte. Det var nok noen som brøt og som jeg «lappet» (tok igjen med en runde), men hun kom i mål og det skal hun være stolt over.

Tviler på friidretts-EM

Stolt hadde også Johaug grunn til å være da hun med tårer bak solbrillene og det norske flagget i hånda kronet hun verket på OL-tremila.

Ett minutt og 43 sekunder etter at Johaug gikk i mål, kom Jessie Diggins fra USA i mål på sølvplass. Finske Kerttu Niskanen tok bronsen etter en knallsterk avslutning.

– Det er mye følelser. Jeg vil på en måte ikke at denne reisen skal ta slutt, men det er en tid for alt. Det var mitt siste OL løp, ja, sier Therese Johaug til NRK.

– Hva vet du om videre karriere?

– Det vet jeg ikke enda. Det er i hvert fall fantastisk å kunne avslutte det her med tre gull og i hvert fall tremilsgullet på siste dagen i et OL, erkjenner hun.

– Er det noe du ikke har oppnådd som langrennsløper, som du ønsker?

– Nei, jeg har jo egentlig nådd alle mine drømmer med de tre gullene jeg fikk her.

På pressekonferansen kommer det fram hvor usikker hun er på videre idrettskarriere. På spørsmål om hun stiller i friidretts-EM til sommeren, der hun er kvalifisert for 10.000-meteren, svarer hun nemlig.

– Oh ... Jeg tror ikke det. Men jeg tror ikke jeg bør bestemme det nå. Jeg liker å løpe, men jeg tror ikke jeg vil bli med på EM.

– En fantastisk reise

Johaug innledet sin OL-karriere med gull på stafetten i Vancouver i 2010. Dagen før OL-starten i Sotsji i 2014 mistet hun en nær venn. Det ble likevel medaljer, men ikke gull.

OL i Pyeongchang i 2018 gikk hun glipp av på grunn av en dopingdom hun aldri har lagt skjul på at hun følte var urettferdig.

Men i Beijing skulle det altså lykkes, og slik oppsummerer hun det selv.

– Det har vært en fantastisk reise. Jeg startet i Vancouver i 2010 med mitt første OL-gull i stafett. I Sotsji fikk jeg med meg en bronse- og sølvmedalje. Så var jeg ute i Pyeongchang, og så kom jeg sterkt tilbake i med tre gull her, sier Johaug til TVNorge.

Overfor NRK takker hun den nærmeste familien for støtten i med- og motgang.

– Uten dem hadde jeg aldri stått her jeg gjør i dag. Og så vil jeg og takke Skiforbundet og trenerne der, og ikke minst kjæresten min Nils Jakob som ...

– Som du snart skal gifte deg med!

– Ja, som jeg snart skal gifte meg med! Det er mange andre som jeg har lyst til å takk og som har vært med meg på denne fantastiske reisen

– Fikk du nytt det i vinden?

– Ja, jeg rakk det så vidt. I hvert fall på slutten da jeg fikk det norske flagget og skjønte at det gikk.

Etterlengtet OL-suksess

Therese Johaug kom altså til Beijing uten individuelt OL-gull i premiesamlinga, og spørsmålet før lekene var om Frida Karlsson skulle sørge for at det aldri skulle lykkes for Johaug i OL-sammenheng.

Karlsson kom aldri til start på søndagens tremil etter et skuffende mesterskap – mens Johaug klinket til fra start og tok sitt tredje individuelle gull i Beijing.

33-åringen fra Dalsbygda vant rett og slett alle de tre distanserennene – 12 år etter at hun ble olympisk stafettmester i Vancouver.

Dermed avslutter hun sin olympiske karriere med fire gull. I VM-sammenheng har hun 14 gull. Johaug har fortsatt ikke avklart om hun satser mot et nytt VM i Planica neste vinter.

Stakk mens Andersson drakk

Søndag ble det tidlig en tetgruppe bestående av Johaug, svenske Ebba Andersson, amerikanske Jessie Diggins og franske Delphine Claudel.

Da 10 kilometer ble plassert, var Johaug imidlertid allerede ferdig med å mørne konkurrentene. Da hadde hun skaffet seg ei luke ingen kunne gjøre noe med.

Claudel slapp først. Så mistet Andersson kontakten da hun valgte å ta drikke bak ryggen på en Johaug som hadde giret om. Diggins prøvde å henge, men klarte det ikke.

NRKs langrennsekspert Torgeir Bjørn reagerte på at Johaug stakk mens Andersson drakk.

– Det er jo egentlig en gentlemans agreement at man ikke skal stikke når noen drikker, men det gir Johaug blaffen i, sa Bjørn, og fortsatte:

– Anderssons valg om å ta drikke, den ble fryktelig kostbar på denne tremila, der var hun i praksis ute av gullkampen.

Andersson hadde for øvrig bronsen i sin hule hånd til noen hundre meter gjensto, men stivnet fullstendig og ble nummer åtte.

– Til punkt og prikke

Torgeir Bjørn understreker at Johaug ikke gjorde noe galt:

– Selvfølgelig er det greit. Det er en gentlemans agreement å ikke rykke når noen drikker. Therese gikk bare jevnt fort og fikk det ikke med seg. I tillegg så rotet Ebba Andersson litt der, sier Bjørn om drikkesituasjonen

Til tross for påfyll av drikke, var imidlertid tanken allerede tom for Ebba Andersson. Etter 8,8 km var hun 0,8 bak Johaug. Etter 10,4 var hun 32,8 bak. Etter 13,7 var hun over minuttet bak.

Da 20 km ble passert, var Johaug også over minuttet foran nærmeste utfordrer Diggins.

Johaugs siste olympiske mil ble dermed en sjarmøretappe der hun begynte å ta igjen løpere med en runde.

– Det er som resten av mesterskapet, det er gjennomført til punkt og prikke. utrolig sterkt, vanskelig å finne ord som dekker for det. Imponerende, sier landslagstrener Ole Morten Iversen til NRK.