Finland var en gang en hoppstormakt med store stjerner som Matti Nykänen og Janne Ahonen. Men det siste tiåret har finnene lite å vise til resultatmessig innen skihopp, og det hele startet med at de kuttet ut rekruttlandslaget, eller B-landslaget.
Nå er Clas Brede Bråthen, sportssjef for de norske hopperne, bekymret for at Norge kan lide samme skjebne som nabolandet i øst.
– Det dummeste man gjør i sånne situasjoner som vi er i nå, det er å ignorere fakta. Og fakta er at det var på mange måter det nivået her som først ble nedprioritert i Finland, og så kom de aldri opp igjen. Så er det bare å lese resultatlister fra i vinter og så kan man jo finne ut om det er dit man ønsker at norsk hoppsport skal, sier en tydelig frustrert Bråthen til NRK.
Til info: Beste finne i verdenscupen sist vinter var Antti Aalto som endte på 32. plass.
SUVEREN: Matti Nykänen er kanskje historiens fremste skihopper og tok 19 OL- og VM-medaljer fra 1982 til 1990. Etter han og Janne Ahonen har Finland ikke klart å fostre nye hoppstjerner.
Foto: STAFF / AFP– Ekstremt tungt
Tirsdag ble hopplandslaget for menn og kvinner presentert med Anders Håre (20), Thea Minyan Bjørseth (16) og Eirin Kvandal (18) som nye tilskudd. I år er A-landslaget utvidet fra 12 til 15 utøvere, men til gjengjeld er hele rekruttlandslaget foreløpig kuttet ut. I fjor utgjorde det 15 personer.
– Som det ser ut på budsjettene våre nå er det null utøvere på det vi kaller toppidrettssatsinga vår, som er det opplegget hvor veldig mange av dagens stjerner spesielt på herresida, har kommet fra.
KUTTES: Her er fjorårets rekruttlandslag avbildet før sesongstart. I år må de fleste av disse tilbake til regionlag og finansiere mer av satsingen selv.
Foto: Håkon Mosvold LarsenHopperne må kutte nesten en fjerdedel av årets budsjett fra 31 til snaut 24 millioner kroner, mye på grunn av dårlig økonomi i Norges Skiforbund som har forverret seg med koronapandemien. Det gjør at hoppledelsen per nå ikke har penger til å satse på de nest beste.
– Det føles ekstremt tungt. Jeg vet hvor viktig det er og hvor mye jobb disse utøverne legger ned og hva slags innsats de er villige til å gjøre for å nå sine mål og drømmer, sier Bråthen og fortsetter:
– Da føles det veldig tungt å ikke kunne tilby dem det vi mener dem fortjener, men vi har ikke gitt opp.
Må trolig betale reisingen selv
UTFORDRENDE: Landslagstrener Alexander Stöckl forteller at de lenge har kjempet for å kunne ha et B-landslag.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB ScanpixHopperne som ellers ville vært på rekruttlandslaget, i regi av Norges Skiforbund, må dermed tilbake til regionlag og følges opp der. De må trolig også betale for utstyr og reising de tidligere har fått finansiert. Blant annet betyr det at de som skal konkurrere i Kontinentalcupen, den internasjonale konkurransen rett under verdenscupnivå, må betale for dette selv.
– Det er viktig for oss å være med i Kontinentalcup fordi der kan vi sørge for ekstra kvoteplass i verdenscupen, samtidig som vi skal opprettholde et visst antall kvoteplasser i Kontinentalcupen, sier landslagstrener Alexander Stöckl.
Han mener det vil bli en stor utfordring å følge opp norske hopptalenter uten et rekruttlandslag, og er redd rekrutteringen vil rammes hardt.
– Det blir dyrt!
VIKTIG LÆRING: Sondre Ringen (andre fra venstre) fikk sin hoppuke-debut i vinter. Nå må han trolig tilbake til regionlaget etter å ha vært på rekruttlandslaget i fjor.
Foto: Geir Olsen / Geir OlsenFor Sondre Ringen, som debuterte i hoppuka forrige sesong, blir nedleggelsen av rekruttlandslaget en økt økonomisk belastning. I tillegg mister han verdifull kompetanse fra landets beste trenere og matching mot landets beste hoppere.
– Jeg jobber på siden slik at jeg har råd til å drive med dette. Men jeg må nok regne med dobbelt budsjett til neste år hvis det ikke blir noe B-landslag, forteller han.
– Hvordan blir det om du må finansiere reising og Kontinentalcupen selv?
– Det blir dyrt! Hvordan vi skal få løst det vet jeg ikke. Mye penger går til det. Da må vi få sponsorer andre steder, som kan støtte oss til det, sier Ringen.