Enorme forskjeller i premiepenger: – Trist at kvinnene ikke blir verdsatt høyere

– Sånn sett opp imot den optimale verden så er det ikke rettferdig, sier Silje Opseth til NRK.

Ifølge NRKs beregninger har verdensener Halvor Egner Granerud vunnet over 1,8 millioner kroner i premiepenger denne sesongen. Til sammenlikning har beste kvinne, Nika Kriznar, fått snaue 272.000 kroner.

Silje Opseth ligger som tredje beste kvinne sammenlagt før verdenscupavslutninga til helga. For de resultatene har hun hentet inn omtrent 236.000 kroner.

Tredje beste mann så langt, Kamil Stoch, har vunnet 1,2 millioner kroner.

Store forskjeller

Sammenlikner vi premiepenger totalt, har herrene fått utdelt cirka 20 millioner kroner denne sesongen. Kvinnene har fått 3,3 millioner.

– De har hatt omtrent tre ganger så mange konkurranser som oss i vinter, og de tjener hvert fall dobbelt så mye som oss i hver eneste konkurranse, påpeker Opseth.

I VM er det også forskjell på premiepenger. Det til tross for at det er samme arrangør, på samme sted i samme periode.

I tillegg får vinneren av kvalifiseringsrennet for menn en pengepremie. Det får ikke vinneren av kvalifiseringen for kvinner.

Tallene er hentet fra FIS sine egne dokumenter. Premiepengene er oppgitt i sveitserfranc, og NRK har regnet ut fra en kurs på ni kroner.

– Trist for jentene

Line Jahr blir lei seg når hun får framlagt tallene. Hun har selv vært hopper.

– Det er trist for jentene sin del, at de ikke blir verdsatt høyere. Både i FIS, men også i nasjonale forbund, og ikke minst av media, sier Jahr til NRK.

Nå jobber hun som trener i «Prosjekt 22», et initiativ fra Skiforbundet. Målet er å få fram flere norske hoppkvinner til OL i Beijing neste vinter.

På spørsmål om Jahr føler at hoppkvinnene får den støtten de trenger av Det internasjonale Skiforbundet, svarer hun dette:

– Ikke hos de rette personene, nei. Jeg syns det tar fryktelig lang tid. De bruker de samme argumentene som jeg hørte da jeg var 17/18 år. «Vi er ikke mange nok, vi er ikke gode nok, og så videre».

Manglende økonomi

TV-inntektene utgjør en viktig del av økonomien til arrangørene, for det er hver enkelt arrangør som betaler premiepengene fastsatt av FIS.

Når mange av kvinnenes renn har blitt avlyst denne sesongen, blir utslaget større enn det vanligvis er. Men selv om det også har vært utfordringer knyttet til herrenes renn, har de klart å finne løsninger.

Det har en naturlig sammenheng skal vi tro skipresident Erik Røste, som også sitter i styret til Det internasjonale Skiforbundet.

– Det handler mye om økonomi og da spesielt hva de store TV-stasjonene er villige til å betale. Det er mer attraktivt og lettere å si ja til å ta over en konkurranse med god økonomi enn en med dårligere økonomi. Derfor har det vært enklere å erstatte herrehopp enn kvinnehopp, sier Røste.

Renndirektør Sandro Pertile utdyper:

– Akkurat nå er hopp for menn mer populært. Du kan sammenligne det med fotball for kvinner og menn. De er ikke på det samme nivået for øyeblikket og det blir bestemt ut fra markedsverdien, med bakgrunn i TV-eksponering og interessen av sporten, sier Pertile til NRK.

På spørsmål om hvorfor FIS ikke har fastslått like satser både for herrer og menn, svarer han dette:

– Hvis vi spør en arrangør om å øke pengepremiene, og de taper penger på det, så vil vi ikke finne noen som vil arrangere renn for kvinner, sier Pertile.

Flere renn for de nest beste

Denne sesongen er det også arrangert flere kontinentalcup-renn for menn, selv om det ikke er noe penger å hente der for arrangørene sin del. Det er nivået under verdenscup.

– Det er egentlig ganske utrolig, og der synes jeg det er ganske mye å ta tak i. For B-verdenscup for herrer burde i mine øyne være lavere prioritert enn verdenscupen for kvinner. Jeg føler vi fortjener flere konkurranser enn det vi har hatt de siste årene, sier Opseth.

Line Jahr er enig.

– Det er ikke kjønnsrelatert hvem de vil arrangere for, men de aller fleste velger å arrangere for herrer. Det syns jeg er veldig synd, sier Jahr.

Pertile forteller at det er hver enkelt nasjon som bestemmer hvem de vil arrangere kontinentalrenn for, og at det økonomiske aspektet fortsatt spiller inn.

– På B-nivå taper arrangørene penger. Det er derfor det er så vanskelig å arrangere disse rennene for både kvinner og menn.

– Men hvorfor er det forskjell på antall renn?

– Det er en utfordring å ha samme kalender for begge, for vanligvis hopper kvinnene i normalbakke, og herrene hopper i storbakke. Dette er basert på at kvinnehopp fortsatt er en ung sport, og at vi ikke har nok jenter som hopper på en høy nok standard akkurat nå, forklarer Pertile.

Felles renn

Skipresident Røste og direktør Pertile forteller at Det internasjonale skiforbundet har et mål om å gjøre kvinnehopp mer attraktivt. For å klare det, er én løsning å samkjøre rennene for kvinner og menn.

– Det kan vi gjøre ved å innføre en forpliktelse for dem som arrangerer herrehopprenn til også å arrangere kvinnehopprenn. Gjerne på samme tid og samme sted, slik som vi har gjort i Raw Air. Det fungerer utmerket, sier han.

Raw Air er det eneste arrangementet som utjevner premiepengene mellom kjønnene. Flere må investere i produktet, som Norge har gjort, mener Røste.

Silje Opseth vil gjerne at det skjer.

– Jeg håper de kan se på muligheten for å samkjøre verdenscuprenn for kvinner og menn. Hvis vi kan følge gutta for eksempel, eller hvert fall ha en god del flere konkurranser sammen, så tror jeg det vil styrke produktet både for gutta og for oss. Og vi vil ikke stå på så bar bakke som vi har gjort i år hvis det skulle bli avlysninger, sier Opseth.