I dag gikk han selv bort, 26 år gammel.
De fleste husker nok bildene av en gråtende Alexander Dale Oen etter VM-gullet i Shanghai - tre dager etter terroraksjonen i Oslo.
Tårene hans ble et symbol på hele landets sorg.
- Les også: Alexander Dale Oen er død
– Viste vei etter terroraksjonen
Prestasjonen i seg selv var historisk i norsk sammenheng. Men det var reaksjonen hans og at han dediserte medaljen til alle de berørte etter 22. juli som fikk mest oppmerksomhet.
– Det var akkurat som han viste vei etter terroraksjonen. Han viste at det er lov å vise følelser, at det er viktig å holde sammen, sier NRKs journalist Anders Engeland, som har fulgt Dale Oen i en årrekke og var tilstede under mesterskapet.
VIDEO: Se NRKs reportasje fra Shanghai-VM etter terroraksjonen 22. juli
Se NRKs intervju med Alexander Dale Oen etter terroraksjonen i Oslo 22. juli.
– Et virkelig stort menneske
– Jeg tror veldig mange i Norge skjønte at han var et virkelig stort menneske etter det VM-gullet. At han dediserte det bort forteller også hvor stor han var som idrettsmann, mener Engeland.
VM-gullet feiret han aldri, ifølge Dale Oen selv.
– Det var veldig ambivalent å vinne. Så klart var det deilig å få den medaljen, men samtidig følelsesmessig tungt. Men jeg har aldri feiret gullet, uttalte han under Skavlan i slutten av mars.
NRKs svømmekommentator Ove Eriksen beskriver VM-finalen som den vanskeligste jobben hans noensinne, på grunn av alle de sterke følelsene.
– Dale Oen pekte på flagget før han skulle svømme. Han ville overvinne terroren. Det er et øyeblikk jeg aldri vil glemme som kommentator. Han var veldig sterkt preget av hendelsene, og ville svømme med hjertet, sier Eriksen.
Gråt sammen
En helt spesiell situasjon oppsto mellom Dale Oen og Engeland under verdensmesterskapet.
– To dager etter terrorangrepene gjorde jeg et intervju med ham tidlig om morgenen. Plutselig begynte vi begge å gråte. Det var kanskje et halvt minutt der vi bare sto sammen og gråt. Ingen av oss sa noe, vi bare så på hverandre, forteller NRK-journalisten.
Han ble godt kjent med svømmeren etter å ha dekket idretten i mange år, og beskriver ham som «ekstremt omsorgsfull».
– Egentlig var han ikke så glad i å bli intervjuet, men han gjorde det fordi han visste det var viktig for idretten. Helst ville han bare ta en kaffe og snakke pisspreik, som han sa. Han lo alltid mye og virket veldig livsglad til en hver tid. Han var også opptatt av alle rundt seg, og spurte alltid hvordan jeg og familien min hadde det, forteller Engeland.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Dale Oen omtalte dagene etter terrorangrepet som de mest meningsløse i sitt liv. Likevel klarte han å motivere seg nok til å ta VM-gull.
Foto: MARK RALSTON / Afp– Husk de avdøde, men «push» på videre
Tankene til svømmeren var hele tiden hjemme i Norge under verdensmesterskapet.
– Jeg husker han sa at det eneste vi kunne gjøre nå var å kjøre på videre, sier Engeland.
Dette var også tanken som motiverte Dale Oen før VM-gullet.
– Det var kanskje de mest meningsløse dagene i mitt liv. Jeg sto opp til de mest tragiske nyhetene jeg noensinne har lest i norske medier. Jeg ville bare reise hjem, men samtidig visste jeg at jeg måtte se fremover, sa han under et intervju i forbindelse med NRKs kavalkade over sportsåret 2011.
– Man skal alltid huske på de avdøde, men «push» på videre likevel. Det var tanken som drev meg, sa Dale Oen.
Etter VM-gullet vant øygardingen de fleste sportsprisene som ble delt ut for 2011. Under Idrettsgallaen i januar ble han «årets mannlige utøver» og vant dessuten «utøvernes pris».
I tillegg vant han Aftenpostens gullmedalje, VGs kåring av sportsnavn og sportsjournalistenes egen kåring av årets idrettsutøver.
