Best fra november til april. Men ikke helt på topp når de andre har prikket inn mesterskapsformen i februar/mars.
Det er slik det har vært for Martin Johnsrud Sundby de siste fire sesongene. Lørdag avsluttet han en ny strålende sesong med å bli suveren norgesmester på femmil, hans 14. NM-gull.
Spørsmålet nå er om Sundby skal fortsette å være best i snitt – eller om han skal bli mer kynisk inn mot enkeltløp og mesterskap.
– Jeg hadde en diskusjon med Finn-Hågen Krogh på dette tidligere i vinter. Folk skjønner ikke helt hva det handler om å måtte kjempe hver helg med nebb og klør for å ta poeng og ta den trøya. Det er et mentalt press og et fysisk press som er helt hinsides. Jeg må gjøre en vurdering om skal jeg sikte på det neste år også, sier Sundby til NRK.
Gult er størst
I neste åndedrag gir han langt på vei svaret – for førstkommende sesong.
– For meg er det aller største å stå i gult. Det skal vel litt til for at jeg lar den gå. Jeg har lyst til å kjempe om den gule så lenge jeg holder på. Men det krever 1100 treningstimer i året, påpeker han.
Og med «så lenge jeg holder på» er han over på et nytt stikkord. Sundby runder nemlig av sesongen med å antyde at det kan bli mange flere.
De som har trodd at det kan være slutt etter VM i Seefeld i 2019 må sannsynligvis tro om igjen.
SUVEREN: Martin Johnsrud Sundby går inn til sitt 14. NM-gull.
– Tåler noen år til
– Sånn som det kjennes nå, har jeg nok en kropp som tåler å holde på noen år til. Men så snakker vi om disse tingene, hva som blir viktig, hva som gir motivasjon, hva som får meg til å stå opp om morgenen og ha lyst til å angripe dagen.
– Du har ikke satt et år på når dette er over?
– Nei, det har jeg ikke. Jeg har sagt at jeg skal være med så lenge jeg har kapasitet, kropp og evne til å kjempe med de beste i verden. Så fort jeg ser at det ikke er mulig lenger, så skal jeg finne på noe annet å gjøre, sier Sundby, som avsluttet sesongen med vinterens vondeste opplevelse.
– Jeg gikk og tenkte på det. Dette ber jeg om, jeg ber om flere sånne distanser, og så tenkte jeg halvveis at dette er det verste jeg kan gjøre. Jeg hadde det vondt. Men det er likevel en fantastisk konkurranseform. For meg var det det jeg drømte om å bli best på, smiler Sundby.
