– De bare forsvant. Jeg var virkelig skuffet

– Det er veldig vanskelig å finne noen. Akkurat nå har vi ingen kandidater, sier Kikkan Randall til NRK.

Den amerikanske sprinteren har i fem år vært tillitsvalgt for verdens langrennsløpere. Jobben består i å formidle løpernes syn til den politiske ledelsen i Det internasjonale skiforbundet (FIS).

Nå ønsker Randall å tre ut av vervet. Dels fordi hun er blitt mamma og må prioritere annerledes. Dels fordi hun planlegger å avslutte karrieren etter OL i Pyeongchang i 2018, som er midt i neste toårsperiode.

Hun jakter selv på sin erstatter, for ikke å si erstattere. For det skal være én tillitsvalgt av hvert kjønn.

Etter at norske Pål Golberg trakk seg fra vervet, er det nå ingen mannlig tillitsvalgt.

– Prøvde å oppmuntre

Tidligere har også Øystein Pettersen blitt valgt uten, ifølge Randall, å gjøre all verdens innsats.

– Øystein og Pål var litt interessert i begynnelsen, men så bare forsvant de. Jeg synes det er uheldig, for det hjelper å ha et annet perspektiv, og det er også mye jobb for en person, sier Randall.

Og utdyper:

– Jeg var virkelig skuffet over at de ikke ville involvere seg, for jeg mener det ikke er et stort offer. Det er fullt gjennomførbart, spesielt fordi de kommer fra Norge. Det er ikke så langt å reise for å være på møte en dag eller to. Men mentaliteten er annerledes, og det må vi endre.

– Sa du til dem at du var skuffet?

– Jeg vet ikke om jeg har sagt det til dem personlig. Jeg prøvde å oppmuntre dem til å involvere seg. Jeg ba dem om hjelp, men de ville ikke være involvert, sier Randall.

Valgt inn – hadde ikke lyst

– Kikkan har helt rett i at det ikke var en jobb jeg prioriterte, og ei heller ønsket spesielt sterkt, erkjenner Øystein Pettersen overfor NRK.

Pettersen understreker at han er imponert over jobben Randall har gjort. Han er ikke overrasket over at det er vanskelig å finne noen som er like dedikert som amerikaneren.

– Jeg forstår godt at Kikkan er bekymret. Det er et stort dilemma. Det er en veldig viktig rolle, og så er det ingen som føler de har tid til å gjøre det ordentlig, sier han.

Selv opplevde han et visst press da han sa ja.

– Jeg hadde ikke lyst. Man sier ja fordi det er en viktig jobb og noen må gjøre den. For min del hadde jeg blitt pappa og jeg var på et stadium i karrieren der jeg ikke gikk fort nok på ski. Jeg var på vei ut av landslaget. Jeg måtte prioritere å bli en bedre skiløper. Da er det en mager trøst med verv i FIS, skriver Pettersen.

– Det kan godt være, svarer Pål Golberg når NRK forteller at Kikkan Randall er skuffet over at han forsvant ut av tillitsvervet.

For Golberg var det flere grunner.

– Det var først og fremst for at jeg ikke var på landslaget lenger, og det var usikkert om jeg skulle gå verdenscup på vinteren. Når det er sagt, så føler jeg det er en posisjon som ikke er så sterk som den burde vært.

– Kan ikke klage

Med andre ord: Pål Golberg mener utøverne har for liten innflytelse.

– Jeg føler at hvis FIS virkelig hadde ønsket at noen skal ta den rollen seriøst, bør man ha enda større påvirkning på for eksempel rennprogram og sånt. Bare se på terminlista i år. Det er nesten ingen distanser i verdenscupen som vi møter i VM. Jeg synes de må bli mer mottagelige for løpernes synspunkter, sier Golberg til NRK.

Kikkan Randall kjøper ikke det argumentet.

– FIS har gitt oss muligheten til å stille med en representant. Hvis ingen står fram og vil være en god representant, så kan ikke utøverne klage. Vil man ikke være en del av beslutningsprosessen, må man bare akseptere beslutningene.

– Folk er så redde

Selv har Randall opplevd årene som tillitsvalgt som særdeles lærerike, ikke minst fordi hun har fått en større forståelse av sporten som helhet. Hun får gode tilbakemeldinger fra andre løpere.

– Kikkan har satt en ny standard for hva en tillitsvalgt skal gjøre. Jeg har ikke sittet på innsiden, men som utøver synes jeg det er en stor forskjell fra det som skjedde før hun inntok den rollen, sier Astrid Uhrenholdt Jacobsen.

Jacobsen er tilsynelatende en av få som kanskje kunne ha tenkt seg å overta vervet.

– Jeg tror det er en jobb jeg synes kunne ha vært inspirerende og morsom, men det er et verv som løper for to år, og jeg er ikke sikker på om jeg skal satse i to år til. Da er det kanskje litt uprofesjonelt å ta et sånt verv, påpeker hun.

Jacobsen aksepterer imidlertid ikke argumentet om at det tar for mye tid.

– De fleste har egentlig tid til det. Da er det snakk om prioriteringer og fremfor alt engasjement, sier hun, og utdyper:

– Det er blitt sånn at folk er så redde for at alt unntatt trening, soving og spising er farlig. Nå må vi heller løfte det fram. Jeg tror veldig mange kunne vokst veldig mye på å ta et sånt ansvar.

– Ikke et stort offer

Det samme tror Randall – basert på egen erfaring. Hun tror også mangel på kandidater skyldes mangel på selvtillit hos mange utøvere.

– Jeg tror de tenker «jeg ville ikke gjøre en god jobb». Og noen ganger er løperne litt vel fokusert på sin egen trening og tenker «jeg kan umulig gjøre noe annet». Men selv om jeg har kommet fra Nord-Amerika og de fleste møtene er i Europa, har det ikke vært et for stort offer. Jeg mener de positive sidene for meg personlig, og det positive utbyttet for utøverne ved at det er en representant, veier opp for det man mister av trening og hvile, sier Kikkan Randall.

Under VM i Lahti foretas valget for perioden 2017-2019. Hvis noen vil la seg velge.